Årlig inntekts- og kapitalregnskap, nasjonalregnskap, 2000-2002

Disponibel inntekt og sparing for Norge

Norge hadde en vekst i disponibel inntekt på hele 21,6 prosent fra 1999 til 2000. Foreløpige beregninger viser en økning i inntekten fra 2000 til 2001 på 3,9 prosent, og 1,2 prosent fra 2001 til 2002. Spareraten for Norge har falt fra 26,8 prosent i 2000 til 21,6 prosent i 2002. Men fortsatt ligger spareraten høyt over nivåene på 1990-tallet. Disponibel inntekt for Norge er for 2002 foreløpig anslått til 1 302 milliarder kroner.

Husholdninger og ideelle organisasjoner

Husholdningenes inntekter fra blandet inntekt gikk opp med 4,4 prosent fra 2001 til 2002. I tillegg til husholdningenes inntekter fra næringsvirksomhet, inneholder blandet inntekt også en beregnet avkastning av egen bolig. Det er særlig avkastningen av egen bolig som har bidratt til veksten fra 2001 til 2002.

Husholdningenes primære inntekter, som viser avlønning av arbeidskraft og kapital, økte med 55,9 milliarder kroner, tilsvarende 7,3 prosent fra 2001 til 2002. Bak denne utviklingen ligger en vekst i lønnsinntektene på 36,3 milliarder kroner tilsvarende 5,4 prosent, og en økning i netto formuesinntekter fra -7,1 til 8,2 milliarder kroner.

Formuesinntektene økte med 20,4 milliarder kroner tilsvarende 31,7 prosent fra 2001 til 2002. Mye av denne økningen skyldes en kraftig vekst i mottatt aksjeutbytte i 2002. Formuesutgiftene økte med 5,1 milliarder kroner tilsvarende 7,1 prosent fra 2001 til 2002. Husholdningenes formuesutgifter er i all hovedsak gjeldsrenter, og utviklingen fra 2001 til 2002 kan for en stor del tilskrives en økning i husholdningenes brutto gjeld.

Foreløpige tall viser at disponibel inntekt gikk opp med 52,2 milliarder kroner, tilsvarende 7,8 prosent fra 2001 til 2002. Bak denne utviklingen ligger en vekst i overføringene fra offentlig forvaltning på 16,3 milliarder kroner, noe som tilsvarer 7,8 prosent. Skatt på inntekt og formue økte med 6,7 milliarder kroner, eller 3,9 prosent fra 2001 til 2002.

Sparingen i sektoren husholdninger og ideelle organisasjoner framkommer etter at konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner trekkes fra disponibel inntekt korrigert for sparing i pensjonsfond. For 2002 er sparingen beregnet til 53,3 milliarder kroner, mot 27,4 milliarder i 2001. Bak denne utviklingen ligger en økning i korrigert disponibel inntekt på 52,4 milliarder kroner og en økning i konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner på 26,6 milliarder kroner. Spareraten, som er sparingen i andel av disponibel inntekt, steg fra 4,1 prosent i 2001 til 7,4 prosent i 2002.

Foreløpige tall viser at husholdningene reduserte sine netto anskaffelser av ikke-finansiell kapital fra 25,7 til 23,2 milliarder kroner fra 2001 til 2002. Sammen med høy vekst i sparingen bidro dette til at husholdningenes netto finansinvestering gikk opp fra 0,7 milliarder kroner i 2001 til 29,3 milliarder i 2002.

Finansielle foretak

Sektoren finansielle foretak hadde en nedgang i driftsresultat fra 2001 til 2002 på 389 millioner kroner, tilsvarende 1,6 prosent. Primære inntekter økte med 4,3 milliarder kroner. Dette skyldes at formuesutgiftene har blitt redusert med 2,3 milliarder kroner i 2002, tilsvarende 1,5 prosent, mens formuesinntektene har økt med 4,5 milliarder kroner, tilsvarende 2,4 prosent. Nedgangen i utgiftene skriver seg i all hovedsak fra reduserte renteutgifter i Norges Bank, forsikringsselskaper og andre finansinstitusjoner. Økte formuesinntekter skriver seg først og fremst fra økte renteinntekter i forretnings- og sparebanker.

Disponibel inntekt har økt med 18,2 milliarder kroner fra 2001 til 2002. Sektorens netto finansinvestering er beregnet til 17,5 milliarder kroner i 2002.

Ikke-finansielle foretak

De endelige nasjonalregnskapstallene for det institusjonelle sektorregnskapet viser en kraftig økning i driftsresultatet for de ikke-finansielle foretakene fra 192 milliarder kroner i 1999 til 365 milliarder i 2000. Dette er en vekst på i overkant av 90 prosent, og kan i hovedsak tilskrives økningen i den løpende verdien av oljeproduksjonen.

I løpet av siste del av 1990-tallet lå de ikke-finansielle foretakenes sparing på mellom 27 og 40 milliarder kroner. I 2000 kom sparingen opp i 58,2 milliarder kroner. De foreløpige tallene viser en økning fra 2000 til 2001 på 8,9 milliarder kroner. I 2002 falt sparingen med 18,1 milliarder kroner til 48,9 milliarder.

Netto finansinvestering for ikke-finansielle foretak kom opp i 24,9 milliarder kroner i 2001. I 2002 ble netto finansinvesteringer redusert til 12,5 milliarder kroner. Nedgangen i 2002 skyldes både nedgang i produksjon og i formuesinntekter.