Årlig inntekts- og kapitalregnskap, nasjonalregnskap, 2001-2003

Moderat vekst i disponibel inntekt og sparing for Norge

Foreløpige beregninger viser at Norge hadde en disponibel inntekt på 1 338 milliarder kroner i 2003. Dette tilsvarer en vekst på 3,7 prosent i 2003 mot 0,4 prosent i 2002. Spareraten for Norge, definert som sparingens andel av disponibel inntekt, er beregnet til 19,7 prosent i 2003 mot 21,2 prosent i 2002.

Husholdninger og ideelle organisasjoner

Nedenfor følger en gjennomgang av inntektene og utgiftene i sektoren husholdninger og ideelle organisasjoner. Siden forrige publisering er tallene for 2001 og 2002 revidert. For en nærmere omtale av disse revisjonene klikk her .

Høye formuesinntekter i 2002

Husholdningenes inntekter fra næringsvirksomhet inklusive beregnet avkastning av egen bolig gikk opp med 5,4 prosent fra 2002 til 2003. Det er særlig avkastningen av egen bolig som har bidratt til veksten fra 2002 til 2003.

Husholdningenes netto avlønning fra arbeidsinnsats og kapital, økte med 20,3 milliarder kroner, tilsvarende 2,4 prosent fra 2002 til 2003. Bak dette ligger en vekst i lønnsinntektene på 22 milliarder, tilsvarende 3,1 prosent, og en reduksjon i netto formuesinntekter på 7,3 milliarder kroner.

Formuesinntektene økte med 32 milliarder kroner, tilsvarende hele 49,7 prosent fra 2001 til 2002. Mye av denne økingen skyldes en kraftig vekst i mottatt aksjeutbytte i 2002. For 2003 har nasjonalregnskapet anslått en nedgang i formuesinntekter på 15,7 milliarder kroner fra 2002. Dette skyldes både nedgang i mottatt aksjeutbytte og nedgang i renteinntekter. Formuesutgiftene økte bare med 5,3 milliarder kroner, tilsvarende 7,5 prosent fra 2001 til 2002. Husholdningenes formuesutgifter er i all hovedsak gjeldsrenter, og utviklingen fra 2001 til 2002 kan for en stor del tilskrives en økning i husholdningenes brutto gjeld. I 2003 er det foreløpig anslått at renteutgiftene ble redusert med 8,4 milliarder kroner fra 2002. Nedgangen skyldes i hovedsak reduserte nominelle rentesatser, men nedgangen blir noe bremset av at brutto gjeld økte i 2003.

Foreløpige tall viser at disponibel inntekt gikk opp med 29,9 milliarder kroner, tilsvarende 4,1 prosent fra 2002 til 2003. Bak denne utviklingen ligger en vekst i overføringene fra offentlig forvaltning på 20,9 milliarder kroner, noe som tilsvarer 9,3 prosent. I motsatt retning trekker skatt av inntekt og formue som økte med 8,2 milliarder kroner, eller 4,7 prosent fra 2002 til 2003.

Sparingen i sektoren husholdninger og ideelle organisasjoner framkommer etter at konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner trekkes fra disponibel inntekt korrigert for sparing i pensjonsfond. For 2003 er sparingen beregnet til 56,9 milliarder kroner mot 69,1 milliarder i 2002. Bak dette ligger en økning i korrigert disponibel inntekt på 29,7 milliarder kroner, og en økning i konsum i husholdninger og ideelle organisasjoner på 41,9 milliarder kroner. Spareraten, som er sparingen som andel av disponibel inntekt, steg fra 4,2 prosent i 2001 til hele 9,4 prosent i 2002. For 2003 er spareraten beregnet til 7,5 prosent.

Reduserte boliginvesteringer - men høye finansinvesteringer

Foreløpige tall viser at husholdningene reduserte sine netto anskaffelser av ikke-finansiell kapital fra 27,6 til 25,3 milliarder kroner fra 2002 til 2003. Denne nedgangen skyldes i hovedsak en reduksjon i boliginvesteringene. Sammen med nedgangen i sparingen bidro dette til at husholdningenes netto finansinvestering er beregnet til 30,8 milliarder kroner i 2003 mot hele 40,9 milliarder kroner i 2002.

For nærmere omtale av husholdninger og ideelle organisasjoner, der det spesielt fokuseres på realinntekter -og utgifter, se økonomiske analyser .

For nærmere omtale av usikkerheten i beregningen av husholdningens nettofinansinvestering, les mer her .

Finansielle foretak: Forbedret resultat i 2003

Finansielle foretak hadde et generelt oppsving i 2003. Den positive utviklingen skyldes hovedsakelig den lave renten, som bidro til et høyere utlånsvolum og lavere utgifter på rentebærende innskudd. Driftsresultatet i sektoren steg med 10 prosent til 22,6 milliarder kroner fra 2002 til 2003. Netto formuesinntekter økte med 2,5 milliarder kroner. Formuesinntektene gikk ned 16 milliarder kroner og formuesutgiftene sank med 18,5 milliarder kroner, tilsvarende 12 prosent, slik at nettoen ble positiv.

Disponibel inntekt økte med 5 milliarder kroner fra 2002 til 2003. Denne veksten må ses i sammenheng med økningen i primære inntekter beskrevet ovenfor, samt en nedgang i totale utgifter på 2 milliarder kroner i 2003. Utgiftsnedgangen skyldes i hovedsak et fall i overføringer på 4 milliarder kroner fra 2002 til 2003. Utviklingen i disponibel inntekt bidrar til at finansielle foretak øker sparingen med 5,3 milliarder kroner og netto finansinvestering med 6,5 milliarder kroner fra 2002 til 2003.

Ikke-finansielle foretak: Høyt driftsresultat i 2003

Sektoren ikke-finansielle foretak hadde et driftsresultat i både 2000 og 2001 på om lag 365 milliarder kroner. Til sammenligning lå nivået i 1999 på 192 milliarder kroner. Fra 2001 til 2002 ble driftsresultatet redusert med 10 prosent for så å øke med 5 prosent året etter, til 345 milliarder kroner. Utviklingen i oljeprisen, som i høy grad er bestemmende for driftsresultatet i oljevirksomheten, har en klar effekt på utviklingen i driftsresultatet for den samlede ikke-finansielle foretakssektoren.

Foretakenes nettofinansinvesteringer har fulgt samme forløp som driftsresultatet de siste tre årene. For hele sektoren, både offentlige og private foretak, var nettofinansinvesteringene på hele 34,2 milliarder kroner i 2001 for så å gå ned til 6,5 milliarder kroner i 2002, og øke til 33,1 milliarder kroner i 2003. Endelige nasjonalregnskapstall for ikke-finansielle foretak gir informasjon om undersektorene offentlige foretak og private foretak. Tall for 2001, som er det siste endelige året, viser at de private foretakene har en negativ nettofinansinvestering på 7,1 milliarder kroner, mens de offentlige foretakene har en positiv nettofinansinvestering på 41,3 milliarder kroner. Nettofinansinvesteringen til en sektor sier hvor mye sektoren hvert år må låne for å finansiere sine realinvesteringer, eller hvor mye midler sektoren har til å plassere i finansielle investeringer hvert år. Oljenæringen er dominerende blant de offentlige foretakene, og har således store midler å plassere i finansielle investeringer. Det er naturlig å tro at de samme tendensen for nettofinansinvesteringer i oljenæringene også er gjeldene for de foreløpige årene 2002 og 2003.