Årlig inntekts- og kapitalregnskap, nasjonalregnskap, 2009

Nasjonalinntekten for Norge var i 2009 på 2 065 milliarder kroner. Dette er en nedgang på nærmere 150 milliarder kroner i forhold til foreløpig regnskap for 2008. Tar man hensyn til nettooverføringer og stønader til utlandet, som var 6 milliarder høyere i 2009 enn 2008, ble den disponible inntekten for Norge i 2009 på 2 037 milliarder kroner, som altså er over 155 milliarder kroner mindre enn året før.

Nedgangen i nasjonalinntekten, disponibel inntekt og sparing kan i hovedsak forklares med nedgangen i bruttonasjonalproduktet (BNP), som var på vel 135 milliarder sammenlignet med året før. Denne nedgangen har i hovedsak sammenheng med lavere produksjonsinntekter, særlig fra olje- og gassutvinning der gjennomsnittsprisen falt sterkt fra 2008. For mer om BNP, se Kvartalsvis nasjonalregnskap .

Sparingen i Norge er foreløpig beregnet til 490 milliarder kroner, som er en reduksjon i forhold til året før på 223 milliarder kroner. Spareraten, det vil si sparing som andel av disponibel inntekt, var på 24 prosent, som er 9 prosentpoeng lavere enn i 2008. Selv om dette er den laveste spareraten som er observert etter 2005, er den likevel høy historisk sett.

Redusert disponibel inntekt for Norge

Disponibel realinntekt, som er disponibel inntekt korrigert for prisendringer, ble redusert med over 10 prosent fra 2008 til 2009. Dette står i sterk kontrast til året før da veksten var på 7,9 prosent. Tross nedgangen fra 2008 økte disponibel realinntekt med om lag 26 prosent fra 2000 til 2009. Hovedfaktoren bak reduksjonen i disponibel realinntekt fra 2008 til 2009 var svekkelse i bytteforholdet overfor utlandet, særlig som følge av lavere gjennomsnittlig oljepris. Svekkelsen kom etter flere år med styrking av bytteforholdet.

For mer om disponibel realinntekt, se Økonomiske analyser side 46.

Økt sparing i husholdingene

Disponibel inntekt i 2009 var på vel 1 064 milliarder kroner, som er en økning på 7,4 prosent sammenlignet med året før. Bak denne utviklingen ligger en moderat økning i lønnsinntektene og en kraftig reduksjon i netto formuesutgifter, hovedsakelig forårsaket av lavere rentenivå. Disponibel realinntekt for husholdningene økte også i 2009 da den gikk opp med 4,8 prosent, mot 3,1 prosent i 2008.

Sparingen for husholdningene økte med 45 milliarder kroner og var på vel 80 milliarder kroner i 2009. Spareraten var på 7,5 prosent, som er vel 4 prosentpoeng høyere enn i 2008.

For mer om husholdningene, se Kvartalsvis institusjonelt nasjonalregnskap .

Sterk nedgang i statlig sparing

Sparingen i Norge skjer i stor grad gjennom statlig forvaltning. I 2009 utgjorde statens sparing 55 prosent av total sparing, som er en nedgang på 19 prosentpoeng i forhold til året før.

I 2009 gikk sparingen i statsforvaltningen ned med nærmere 259 milliarder kroner og endte på 221 milliarder kroner. Årsaken til denne utviklingen er i hovedsak nedgang i skatt fra petroleumsvirksomheten i tillegg til lavere utbytte på til sammen mer enn 153 milliarder kroner. I tillegg økte utgiftene til pensjoner og stønader til husholdingene vesentlig.

I motsetning til staten har kommuneforvaltningen lav sparing. Både i 2008 og 2009 var sparingen i kommunene negativ, mens sparingen i offentlig forvaltning som helhet var positiv.

Økte nettofinansinvesteringer i foretakene

Produksjonsinntektene i foretakssektoren gikk ned vesentlig fra 2008 til 2009. Samtidig ble formuesutgiftene vesentlig redusert, både som følge av lavere renteutgifter og lavere utbetalt aksjeutbytte. Også skatt på inntekt og formue ble kraftig redusert. Samlet sett medførte dette at disponibel inntekt i foretakssektoren falt med 25 milliarder kroner fra 2008 til 2009. Bruttorealinvesteringer falt mer enn den disponible inntekten og førte til at nettofinansinvesteringer økte med 41 milliarder kroner fra 2008 til 2009.

Tabeller

Tabeller til publiserigen