Årlig inntekts- og kapitalregnskap, nasjonalregnskap, 2011

Nasjonalinntekten for Norge var på 2 376 milliarder kroner i 2011. Dette er en vekst på 8,6 prosent i forhold til året før. Bruttonasjonalproduktet vokste med 187 milliarder kroner i 2011, noe som forklarer mye av oppgangen i nasjonalinntekten. For mer om BNP, se kvartalsvis nasjonalregnskap .

Formuesinntekter fra utlandet bidro også til å trekke nasjonalinntekten opp. Tar man hensyn til at overføringer og stønader til utlandet er høyere enn det som mottas fra utlandet, ble den disponible inntekten for Norge på 2 347 milliarder kroner i 2011.

Sparingen for Norge er foreløpig beregnet til 636 milliarder kroner, som er en oppgang på 121 milliarder kroner i forhold til året før. Sparingens andel av disponibel inntekt, spareraten, var på 27 prosent - 3 prosentpoeng høyere enn i 2010.

Fortsatt vekst i disponibel realinntekt for Norge

Etter en sterk nedgang i 2009 har det de siste to årene vært en vekst i disponibel realinntekt for Norge. Foreløpige tall for 2011 viser at disponibel realinntekt vokste med 6,3 prosent, etter en oppgang på 5,3 prosent året før. Hovedårsaken til økningen fra 2010 til 2011 var bedring i bytteforholdet overfor utlandet. Prisutviklingen på olje og gass er viktig for utviklingen i bytteforholdet og bidro med 4,3 prosentpoeng av veksten i disponibel realinntekt. Endringen i bytteforholdet bidro samlet sett med 4 prosentpoeng av veksten.

For mer om disponibel realinntekt, se Økonomiske analyser , side 43.

Økt sparing i offentlig forvaltning

Sparingen i Norge skjer i hovedsak gjennom statlig forvaltning. Statens andel av total sparing var på 64 prosent i 2011, dette er en oppgang på 2 prosentpoeng i forhold til året før. Sparingen i statsforvaltningen økte med nærmere 89 milliarder kroner fra 2010, og endte på 409 milliarder kroner i 2011. Økningen forklares i hovedsak av økte inntekter fra petroleumsskatt og mottatt aksjeutbytte.

I motsetning til statlig forvaltning har kommunesektoren fortsatt negativ sparing. Total sparing i offentlig forvaltning ble dermed på om lag 403 milliarder kroner i 2011. Spareraten i offentlig forvaltning var på 41 prosent, en oppgang på 5 prosentpoeng i forhold til året før.

God vekst i disponibel realinntekt for husholdningene

Disponibel inntekt for husholdninger og ideelle organisasjoner var på 1 188 milliarder kroner i 2011. Dette er en økning på 5,4 prosent sammenlignet med året før. Husholdningenes viktigste inntektskilde, lønnsinntektene, økte med 6 prosent og var den største bidragsyteren til veksten i disponibel inntekt.

Disponibel realinntekt økte med 4 prosent. I tillegg til lønnsinntekter, bidro pensjoner og stønader, samt netto formuesinntekter til veksten.

Disponibel inntekt for husholdningene økte mer enn konsumet og husholdningenes sparing økte dermed med 27 milliarder kroner. Sparingen var på om lag 98 milliarder kroner i 2011. Sparingens andel av disponibel inntekt, spareraten, er foreløpig beregnet til 8,2 prosent, opp fra 6,3 prosent i 2010.

For mer om husholdningene, se kvartalsvis institusjonelt nasjonalregnskap .

Lavere nettofinansinvesteringer i foretakene

Foreløpige tall for 2011 viser at sparingen i foretakssektoren var 135 milliarder kroner, om lag uendret fra året før. Bruttoinvesteringer, fratrukket kapitalslit, var høyere enn sparingen. Dette medførte at foretakene hadde negative nettofinansinvesteringer, eller netto opplåning, på 2,5 milliarder kroner.