Årlig inntekts- og kapitalregnskap, nasjonalregnskap, 2014

Nasjonalinntekten for Norge var på 2 699 milliarder kroner i 2014. Dette var nærmere 66 milliarder kroner mer enn 2013. Bruttonasjonalproduktet økte med 83 milliarder kroner, noe som forklarer mye av oppgangen i nasjonalinntekten. Formuesinntekter fra utlandet bidro også til å trekke opp nasjonalinntekten, mens økt kapitalslit bidro negativt.

Tar man hensyn til overføringer og stønader til og fra utlandet, får man disponibel inntekt for Norge. De løpende overføringene til utlandet er høyere enn det som mottas fra utlandet, slik at disponibel inntekt er lavere enn nasjonalinntekten. Den disponible inntekten for Norge økte med 61 milliarder kroner og er foreløpig beregnet til 2 648 milliarder kroner i 2014. Det utgjør 515 300 kroner per innbygger.

Veksten i den disponible realinntekten avtok i årene 2011-2013, mens realinntekten i 2014 var tilnærmet som året før.

Sparingen for Norge er foreløpig beregnet til 668 milliarder kroner. Konsumet økte mer enn oppgangen i den disponible inntekten, slik at sparingen for Norge falt med 31 milliarder kroner fra 2013 til 2014. Sparingens andel av disponibel inntekt, spareraten, var på 25 prosent, 2 prosentpoeng mindre enn i 2013.

Minste spareandel i offentlig forvaltning siden 1998

Mye av sparingen i Norge skjer gjennom statsforvaltningen. Statens andel av total sparing var på 51 prosent i 2014. Dette er en nedgang på 5 prosentpoeng i forhold til året før, og vi må tilbake til 1998 for å finne en mindre spareandel. Sparingen i statsforvaltningen var på 339 milliarder kroner, 54 milliarder kroner lavere enn året før. Det var fall i statens inntekter fra petroleumsskatter som bidro mest til nedgangen. Reduksjonen startet i 2013, da inntekter fra petroleumsskatter sank med 33 milliarder kroner fra året før. Det siste årets minkende sparing har sammenheng med nedgangen i prisene på råolje og gass.

Økning i statens største utgiftspost, offentlige pensjoner og stønader, bidro også til nedgangen i sparingen.

Kommunene har i motsetning til staten hatt negativ sparing siden 2007. Dette førte til at total sparing i offentlig forvaltning var på om lag 334 milliarder kroner i 2014, en nedgang på 52 milliarder kroner i forhold til året før.

Økt sparing i husholdningene

Disponibel inntekt for husholdningene var på 1 257 milliarder kroner i 2014, som utgjør 5,1 prosent mer enn året før. Husholdningenes viktigste inntektskilde, lønnsinntektene, økte med 4,5 prosent og var sammen med offentlige pensjoner og stønader den største bidragsyteren til veksten i disponibel inntekt. Regnet per innbygger var den disponible inntekten på 244 700 kroner, hvor tilsvarende tall for 2013 var 235 500 kroner.

Disponibel realinntekt økte med 2,7 prosent i 2014. Dette tilsvarer en vekst i disponibel realinntekt per innbygger på 1,4 prosent fra året før.

Disponibel inntekt og korreksjon for husholdningenes sparing i pensjonsfond økte mer enn konsumet, og sparingen i husholdningene økte dermed med 17 milliarder kroner til 115 milliarder kroner i 2014. Regnet per innbygger var sparingen på 22 300 kroner.

Spareraten er foreløpig beregnet til 8,5 prosent, som er det høyeste nivået siden 2005.

Netto opplåning i foretakene

De foreløpige tallene for 2014 viser at sparingen i foretakssektoren var på 217 milliarder kroner. Dette er om lag 5 milliarder kroner mer enn året før. Bruttoinvesteringene fratrukket kapitalslit var høyere enn sparingen. Dette medførte at foretakene hadde negative nettofinansinvesteringer. Netto opplåning var på 49 milliarder kroner i 2014, en økning sammenlignet med netto opplåning på 33 milliarder kroner året før.