Satellittregnskap for turisme, 2011-2014

Det var især ferie- og fritidsturismen som trakk opp både for de norske og de utenlandske turistene. I perioden 2011-2014 økte deres turistkonsum i Norge med om lag 12,5 prosent målt i volum. Norske forretningsreisende hadde et stabilt konsumnivå mellom 2011 og 2012, og reduserte det noe i 2013 for så å øke det i igjen i 2014. Deres turistkonsum i Norge i 2014 lå imidlertid fortsatt 6,5 prosent under forbruket før finanskrisen. Alle beregningene for 2014 er foreløpige.

Utlendingene vil til Norge

Oppgangen i perioden var ikke entydig for de forskjellige turisttypene. Samlet sett var volumveksten i turistkonsumet avtagende fra 2011 til 2014, fra en vekst i 2012 fra året før på 4,7 prosent til 2 prosent i 2014. I 2014 bidro de utenlandske turistene med 66 prosent av økningen, mens resten av oppgangen var relativt likt fordelt på norske husholdninger og forretningsreisende.

Forholdet mellom de ulike turisttypene og deres utvikling i årene 2007-2014 er illustrert i figur 1 og 2.

Nordmenn endrer organiseringen av utenlandsferien

Den lave veksten i husholdningenes turistforbruk i Norge i 2014 forklares delvis av nedgangen i kjøpene av pakketurer til utlandet. I stedet har mange reist på individuelle reiser utenlands. Siden kjøp av turoperatørtjenester utgjør om lag en seksdel av de norske husholdningenes turistkonsum i Norge, påvirkes resultatene i satellittregnskapet for turisme når husholdningene endrer organiseringen av utenlandsferien sin. Figur 3 illustrer hvilke produkter og tjenester de norske husholdningene forbrukte i 2014 i Norge.

Om man reiser på pakketur kjøpt av en norsk turoperatør, regnes dette i sin helhet som én tjeneste som er levert og konsumert i Norge, mens for individuelle reiser er det kun den delen av tjenesten som forbrukes i Norge og på reise til og fra landet som inkluderes i det norske turistkonsumet. Overnatting i for eksempel Spania, omfattes således i pakketuren og turistkonsumet i Norge, men om man har kjøpt delkomponentene enkeltvis er hotellovernattingen utenlands del av norske husholdningers konsum i utlandet. Satellittregnskapet for turisme omfatter ikke konsum i utlandet. Ved overgang fra pakketur til individuell reise flyttes samtidig noe av turistkonsumet fra turoperatørtjenester til flypassasjertjenester, om det er fly som benyttes som transportmiddel.

Størst produksjonsvekst i reiselivsnæringene

Når man skal vurdere turismens betydning, er det nyttig å se på næringene som produserer reiselivsprodukter, og sammenligne disse med økonomien for øvrig.

Produksjonen i reiselivsnæringene er foreløpig beregnet til vel 250 milliarder kroner i 2014. Målt i volum var det en produksjonsvekst for perioden 2011-2014 på vel 8 prosent. Dette tilsvarer produksjonsveksten i Fastlands-Norge i samme periode. Reiselivsnæringenes andel av samlet produksjonsverdi i Fastlands-Norge var på 5,7 prosent i 2014.

Bruttoproduktet i reiselivsnæringene er foreløpig beregnet til vel 100 milliarder kroner i 2014. Målt i volum var det en vekst på vel 6 prosent for perioden 2011-2014. Dette var om lag 2 prosentpoeng lavere enn utviklingen i bruttoproduktet i Fastlands-Norge.

Sysselsettingen målt i årsverk hadde en svakere vekst enn både produksjonen og bruttoproduktet i reiselivsnæringene og er foreløpig beregnet til 3,9 prosent fra 2011 til 2014. Sysselsettingen økte sterkest innen serveringsvirksomhet. 2 av 3 nye årsverk kom i denne næringen.

Reiseliv viktigst i Sogn og Fjordane, Troms og Oslo

Som del av satellittregnskapet for turisme er det beregnet fylkesvise tall for produksjon, bruttoprodukt og sysselsatte personer i reiselivsnæringene. Beregningene er gjort for 2013, fordi dette er det nyeste året vi har tilgjengelige fylkesvis nasjonalregnskap, noe som er basis for beregningene her.

Målt i antall sysselsatte personer er det Sogn og Fjordane, Troms og Oslo som har flest sysselsatte i reiselivsnæringene sammenlignet med den totale sysselsettingen i det respektive fylket. I alle disse tre fylkene var over 8 prosent av sysselsettingen i reiselivsnæringer.

De samme tre fylkene topper også listen sammen med Akershus når man ser på reiselivsnæringenes totale bidrag til bruttoproduktet. Bidragene i alle de fire fylkene var på over 5 prosent.

Andelene er illustrert i figur 4.

Halvparten av de sysselsatte personene i reiselivsnæringene arbeidet i 2013, som i 2011, i Oslo, Akershus, Rogaland og Hordaland. En enda høyere andel av produksjonen og bruttoproduktet i reiselivsnæringene kom fra de fire fylkene med flest reiselivssysselsatte. Nærmere 6 av 10 kroner ble produsert og opptjent her.

Revidert nasjonalregnskap

I 2014 publiserte Statistisk sentralbyrå revidert nasjonalregnskap for årene 1970-2013. Denne revisjonen skyldtes først og fremst endringer i de internasjonale retningslinjene for nasjonalregnskap. Samtidig ble nye og forbedrede kilder innarbeidet og beregningsmetoder endret.

Denne revisjon har hatt følger for andre regnskap som bygger på nasjonalregnskapet som det fylkesvise nasjonalregnskapet og satellittregnskapet for turisme.

Satellittregnskapet for turisme som er utarbeidet i denne omgang, inkluderer resultater basert på de nye retningslinjene fra og med 2011. For 2011 er det laget en overlappende årgang som viser tall både før og etter hovedrevisjonen i 2014. Dette kan hjelpe brukerne med å sammenligne tidsserier over bruddet. Hovedendringene er beskrevet nedenfor.

Turistkonsumet er ikke revidert, men dets relative betydning sammenlignet med økonomien for øvrig er endret marginalt.

Revisjonen har noe større påvirkning både på den samlede norske økonomien og reiselivsnæringene. En rekke kulturinstitusjoner som museum og teatre ble flyttet fra offentlige ikke-finansielle foretak til offentlig forvaltning. Dette førte til bedre datatilgang og produksjonen, bruttoproduktet og sysselsettingen ble revidert opp med rundt 30 prosent i kultur- og underholdningsnæringene.

Totalt er produksjonen i reiselivsnæringene i 2011 revidert ned med 0,9 prosent, og produksjonen av reiselivsprodukter er revidert ned 2,1 prosent sammenlignet med det gamle tallene. Andelen av produksjonen i reiselivsnæringen sammenlignet med produksjonen i Fastlands-Norge er revidert ned 0,2 prosentpoeng til 5,8 prosent.

Sysselsettingen og bruttoproduktet i reiselivsnæringene er revidert opp med henholdsvis 2,5 og 4,8 prosent for 2011.