Kartet er landsdekkende og omfatter både bebygde og ubebygde områder. De bebygde områdene klassifiseres etter arealbruken, de ubebygde områdene etter arealdekket. Kartet ble produsert første gang for 2011, og har blitt produsert årlig siden 2013. Fra 2016 har de bebygde delene av kartet blitt gitt ut som et eget kartprodukt, kalt SSB-arealbruk. SSB-arealbruk kan lastes ned av Norge digitalt parter via Geonorge, og kan fritt deles via innsynsløsninger. Fra 2024 vil SSBs arealbrukskart også innarbeides i det nye kartproduktet «Grunnkart for arealregnskap», et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO, Miljødirektoratet, Kartverket og SSB.
SSBs arealbrukskart er et datasett i stadig utvikling. Nye datagrunnlag blir innarbeidet, og reell samfunnsutvikling gjør at nye fenomener bør være med. I tillegg er det noen datagrunnlag som ikke lenger produseres og må erstattes av andre kilder. I tillegg kan brukerbehov gi grunn for endringer.
Notatet dokumenterer endringer i metoden siden sist produksjonen ble dokumentert (Steinnes, 2013), og hvordan kartet produseres per 2023.
Metoden for å produsere SSBs arealbrukskart baserer seg på at det kvalitetsmessig beste datagrunnlaget skal brukes der det er tilgjengelig. Der slikt datagrunnlag ikke finnes, må datagrunnlag av enklere kvalitet tas inn. Slik sikres best mulig kvalitet, og best mulig fullstendighet. Metoden er i praksis et automatisk geografisk informasjonssystem som avgrenser, klassifiserer og setter dataene sammen i et hierarki.
Datasettene som inngår i det endelige hierarkiet er basert på en lang rekke ulike grunnlagskart som er bearbeidet i større eller mindre grad. Datasettene tilpasses også til hverandre, der det er uoverensstemmelse mellom to eller flere datasett velges det med best kvalitet.
SSBs arealbrukskart er basert registerinformasjon, først og fremst matrikkelen og detaljerte kartgrunnlag som datasettene i Felles kartbase (FKB). NIBIOs arealressurskart (AR5 og det landsdekkende Arstat) danner basis for beregningen av arealressurser i de ubebygde områdene, og delvis avgrensningen av bebygde områder. Ubebygde områder overstyres der andre kartgrunnlag viser at de er bebygde.
Siden metoden er automatisk og det ikke blir gjort manuelle vurderinger av enkeltobjekt, er det nødvendig å sette opp generelle kriterier for når en type data skal foretrekkes. For å sørge for at slike kriterier fungerer best mulig i alle kommuner er disse vurderingene basert på grunndatasettene. Også reglene for hvordan de enkleste objektene (punkt og linjer) skal flatedannes, er basert på informasjon fra tilrettelagte grunndatasett.
De avgrensede arealene klassifiseres etter «Standard for klassifisering av arealer til statistikkformål» (Statistisk sentralbyrå, 2023a). Dette er et hierarkisk klassifikasjonssystem SSB har utarbeidet, i hovedsak basert på eksisterende klassifikasjoner. Utgangspunktet er praktisk/pragmatisk: For å kunne etablere en kostnadseffektiv arealbruksstatistikk som omfatter alle landets kommuner, er det nødvendig og hensiktsmessig å ta utgangspunkt i eksisterende kartdatabaser og registre og inndelingene disse er basert på. Klassifikasjonen omfatter både arealbruk og arealressurser.