I 2024 hadde norske kommuner avsatt 1 682 km2 til fritidsbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Dette tilsvarer et område som ville dekket 80 prosent av landarealet til Vestfold fylke. I virkeligheten er tallet enda høyere, for ikke alle kommuner har sørget for at Arealformål er et hovedelement som vises i kart både for kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner. Arealformålene angir med rettslig bindende virkning hva arealet kan brukes og ikke brukes til. Med arealformål menes her formålene som det er planlagt for. fra gjeldende kommuneplan er tilgjengelige i Kartverkets sammenstilte database av digitale kartdata for kommuneplanser, kommunedelplanse og reguleringsplaner på Geonorge.no, som disse analysene er basert på.
Siden 2014 er det i gjennomsnitt ferdigstilt drøyt 5 000 fritidsboliger årlig i Norge. 2022 var et toppår med nesten 6 700 fullførte fritidsboliger, mens i 2023 var antallet nede i underkant av 4 700.
Arealreserver til fritidsbebyggelse
Kommunenes samlede arealreserve til fritidsbebyggelse i kommuneplan er beregnet til 1 275 km2. Dette er områder som er avsatt til fritidsbebyggelse, men som foreløpig ikke er utbygd. Denne arealreserven omfatter ikke områder som regnes som er For eksempel områder som er uegnet fordi de er for små/smale, er vernet eller som omfattes av hensynssoner som utelukker utbygging. med utbygging. Arealreserven til ren boligbebyggelse er til sammenligning 340 km2.
– Dersom vi legger til grunn bygging av 5 000 hytter per år, og anslår at det går med inntil 2 dekar natur per hytte medregnet opparbeidet hyttetomt, nødvendig infrastruktur/fellesareal i hytteområdene og nye veier, så vil dette utgjøre rundt regnet 10 km2 per år. I såfall vil disse reservene med andre ord langt på vei dekke arealbehovet til nye hytter fram til 2150 og vel så det, sier Margrete Steinnes, seniorrådgiver i SSB og ansvarlig for SSBs arealbrukskart.
Arealreservene ligger langt unna tettbebyggelsen
Over 80 prosent av arealreservene til fritidsbebyggelse ligger mer enn 5 km fra nærmeste tettsted. Dette indikerer at det med stor sannsynlighet er store naturområder som vil gå med til den framtidige utbyggingen. Det er derfor ikke overraskende når vi finner at om lag to tredjedeler av arealreserven i dag er skog (figur 1).
Kommunenes arealreserver til fritidsbebyggelse kan derfor sees i sammenheng med Miljødirektoratets kart over naturskog (miljodirektoratet.no), som viser skog etablert før 1940 som ikke har vært flatehogd. Analyser som SSB har gjort, viser at 317 km2, eller nær 25 prosent, av kommunens arealreserver til fritidsbebyggelse er klassifisert som naturskog. Dette gir kommunepolitikerne en ekstra god grunn til å trå varsomt når nye skogsområder i framtida skal reguleres til fritidsbebyggelse.
Arealbruk i utbygde fritidsbyggområder
Tallene fra 2024 viser at 18 prosent, eller 297 km2, av områdene som er avsatt til fritidsbebyggelse i dag er å regne som utbygd. Figur 2 viser arealbruken i de utbygde områdene. Mesteparten av dette utbygde arealet – 62 prosent, som tilsvarer 183 km2 – er blitt utbygd til fritidsbebyggelse. I tillegg har 15 prosent gått med til veier og annen teknisk infrastruktur. Kategorien uklassifisert ubebygd område utgjør 16 prosent, og omfatter områder som vurderes som uegnet, for eksempel fordi de er for små og smale.
Forholdet mellom kommuneplan og dagens fritidsbygg og fritidsbyggområder
Tidligere lå flertallet av hyttene i Norge spredt, med god avstand til nærmeste nabo. Nå blir de fleste nye hytter bygget i hyttefelt eller områder regulert til fritidsbebyggelse. De fleste hytter regnes nå som en del av de tettbygde fritidsbyggområdene. Disse deles igjen inn i små, mellomstore og store fritidsbyggområder, avhengig av antall hytter.
80 prosent av arealet som i dag er brukt til fritidsbygg og fritidsbyggområder ligger innenfor arealene som er avsatt til enten fritidsbebyggelse (42 prosent) eller Landbruks-, natur og friluftsformål samt reindrift. Omfatter både arealformål der spredt bebyggelse er tillatt og arealformål der det ikke er tillatt. (38 prosent) i kommuneplanens arealdel (figur 3). Her ser vi imidlertid at dagens enkeltstående fritidsbygg i større grad ligger innen områder avsatt til LNFR, mens størstedelen av fritidsbyggområdene ligger innenfor områder planlagt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen. Figuren viser også at drøyt 10 prosent av arealet til fritidsbygg og -områder ligger i områder der planlagt arealformål er ukjent. Dette skyldes at opplysning om arealformål for disse områdene manglet i Norge Digitalt Arealplankartdatabase i 2024 .
