For landet i sin helhet er 32 prosent av 100-metersbeltet langs kysten (strandsonen) utilgjengelig for ferdsel og opphold.

Omfanget av strandsoneareal som er Potensielt tilgjengelig strandsoneareal er areal som: Er mer enn 50 meter fra bygg, ikke er dyrket mark og ikke er vei- og jernbaneareal. Øyer uten fastlandsforbindelse i form av bru eller bilferge er ikke medregnet. Vannflater er ikke inkludert i strandsonearealet i statistikken over arealstatus i strandsonen. varierer betydelig mellom landsdelene. Oslofjord-fylkene Vestfold og Telemark, Oslo og Viken er fylkene med størst press på strandsonearealet. I Indre Oslofjord er definert som den delen av Oslofjorden som ligger i Oslo og Viken nord for Drøbak. Kilde: Store norske leksikon. er 29 prosent av 100-metersbeltet langs kysten tilgjengelig.

Rundt 20 prosent av den potensielt tilgjengelige strandsonen i Norge regnes som Statistikken over arealstatus er delt inn i bratthetskategorier etter muligheter for friluftsliv. Arealer med svært stor helling > 25 grader er definert som for bratt for ferdsel. Øvrige bratthetskategorier er: Liten helling < 3 grader med mulighet for telting, noe helling 3-10 grader med mulighet for opphold og stor helling 10-25 med mulighet for ferdsel..

Figur 1. Andel strandsoneareal påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark, status 1.1.2022¹ og endringer fra 2005 til 2022. Fylke.

Figuren viser at det har vært en økning fra 2005 til 2022 i andel som er påvirket av bygninger, jernbane, vei eller dyrket mark langs kysten vår. Dette er jevnt over for alle kystfylkene.

  • 1Årstallet for status er rettet i overskriften fra 2020 til 2022, den 13. mars 2023

Kilde: Byggeaktivitet i strandsonen, Statistisk sentralbyrå

De seks største innsjøene

For første gang omfatter statistikken også strandsone rundt de største innsjøene. Det er store forskjeller på potensielt tilgjengelig strandsoneareal blant de seks største innsjøene i Norge. Femunden har et potensielt tilgjengelig strandsoneareal på ca. 91 prosent, Randsfjorden 42 prosent og Tyrifjorden 46 prosent potensielt tilgjengelig.

Av de menneskelige påvirkningene er det først og fremst bygninger med omkringliggende areal som bidrar til begrenset tilgjengelighet. Samlet sett for de seks største innsjøene i landet utgjør bygninger og Bygningsnært areal: Strandsoneareal som er bebygd (bygningers grunnflate uansett bygningstype) og områder opptil 50 meter fra ytterveggen til følgende bygningstyper: Alle typer boliger med unntak av naust, båthus og sjøbuer, industribygninger og hotellbygninger, men ikke andre bygninger for overnatting eller restaurantbygning. omkring 18 prosent av strandsonen utilgjengelig. Dyrket mark bidrar med 18 prosent, mens vei og jernbane bidrar med omtrent 9 prosent.

Figur 2. Hundremetersonen rundt de seks største innsjøene, etter region, statistikkvariabel, år og arealstatus

Kilde: Byggeaktivitet i strandsonen, Statistisk sentralbyrå.

Strandsonen rundt Mjøsa

Omkring 51 prosent av hundremetersbeltet langs Mjøsa er potensielt tilgjengelig for ferdsel og opphold. 49 prosent er utilgjengelig på grunn av bygninger, dyrket mark, vei eller jernbane. Hamar kommune har et potensielt tilgjengelig strandsoneareal rundt Mjøsa for allmenn ferdsel og opphold på ca. 53 prosent. For Gjøvik og Lillehammer er rundt halvparten av strandsonearealet tilgjengelig, mens Ringsaker kommune er på ca 44 prosent.

Av strandsonen rundt Mjøsa er 21 prosent påvirket av bygninger, [bygningsnært areal], 22 prosent er dyrket mark og 6 prosent er vei og jernbane.

Igangsettingstillatelser i strandsonen

Langs kysten vår er det en nedgang i antall bygninger som blir bygget i strandsonen. I 2017 ble det totalt gitt omtrent 4 000 Kommunene gir igangsettingstillatelse når rammene for et bygningstiltak er godkjent og tiltaket er ferdig prosjektert. Når arbeidene er utført må det søkes om ferdigattest. Selv om det er gitt igangsettingstillatelse, er det ikke sikkert at bygget blir oppført. for bygninger i 100-metersbeltet. I 2018 var tallet 3 500. Igangsettingstillatelser for boliger utgjorde i underkant av 1 000 i 2017, og omkring 850 i 2018. På grunn av etterslep i registreringen i Matrikkelen, er tallene for 2021 foreløpige. Foreløpig er antall registrerte igangsettingstillatelser i strandsonen for 2021 på 3 335, noe som er litt lavere enn for 2018. Dette kan indikere fortsatt nedgang i byggeaktiviteten i strandsonen.

For fritidsbygg har det vært en relativt jevn nedgang fra 2006, da antallet var 1296, og til 488 i 2020.

Figur 3. Antall igangsettingstillatelser i strandsonen per år. 2005-2021¹

¹ Foreløpige tall grunnet etterslep i registreringen i Matrikkelen.
Kilde: Byggeaktivitet i strandsonen, Statistisk sentralbyrå.

I 2017 var det om lag 44 igangsettingstillatelser i 100-metersbeltet langs Mjøsa, mens de foreløpige tallene for 2021 er 56.

Kart over potensielt tilgjengelig strandsone

Kartet viser i utgangspunktet et område rundt Oslofjorden. Du kan zoome i kartet. Klikk på lenken "Fullversjon" i kartet for å se kartet i full skjermbredde og få tilgang til mer funksjonalitet og metainformasjon.

For å aktivere dataene i kart.ssb.no: 1). Velg strandsone i temamenyen i høyre marg. 2). Zoom inn på kartet til et nivå med bedre detaljeringsgrad. 3). Velg ikonet med en etikett for å vise tegnforklaringen til dataene.

SSB gjør forbehold om eventuelle feil og mangler i grunnlagsdataene.

(Kilde: https://kart.ssb.no, temakart Strandsoner 2022).