Gjenvinningen går fortsatt nedover

Avfallsmengdene i Norge i 2017 var på 11,7 millioner tonn, en økning på 3 prosent fra 2016, viser nye tall fra Avfallsregnskapet.

Det er et nasjonalt mål at «Veksten i mengda avfall skal vere vesentleg lågare enn den økonomiske veksten, og ressursane i avfallet utnyttast best mogleg gjennom materialgjenvinning og energiutnytting»

Bruttonasjonalprodukt (BNP) som et mål på den økonomiske veksten, har økt med kun 2 prosent fra 2016, mens avfallsmengdene økte med 3. Vi har derfor ikke klart å stagge avfallsveksten tilstrekkelig for å oppnå dette nasjonale målet. 

Gjenvinningen avtar

I 2017 var gjenvinningen av ordinært avfall levert til kjent håndtering på 70 prosent, en nedgang fra både 2016, der den var på 74 prosent og ikke minst fra 2013 der gjenvinningen var på hele 81 prosent.

Det er både en nedgang i andelen til materialgjenvinning, energigjenvinning  og avfall brukt til fyllmasser og dekkmasser i 2017, mens andelen lagt på deponi har økt.

I 2017 ble 37 prosent av alt ordinært avfall til kjent håndtering materialgjenvunnet (42 prosent dersom en også inkluderer biologisk behandling), mens 25 prosent ble energigjenvunnet. Totalt ble 33 prosent av alt ordinært avfall sendt til forbrenning. Det regnes her med en energiutnyttelsesgrad på 78 prosent.

Mengden avfall har økt jevnt og trutt de siste årene. Det er en svak økning i mengden avfall til materialgjenvinning sammenlignet med de siste årene. Når det gjelder forbrenning så har både andelen og mengden sunket litt i 2017, sammenlignet med de siste 2-3 årene.

I 2017 utgjorde mengden avfall til materialgjenvinning 4,1 millioner tonn, mens avfall til forbrenning lå på 3,7 millioner tonn. Asfalt, fulgt av metaller og papp og papir, utgjorde de største mengdene til materialgjenvinning. Når det gjelder forbrenning, så var det blanda avfall som utgjorde den klart største mengden avfall som ble brent, etterfulgt av treavfall og farlig avfall. Denne fordelingen er slik den har vært de siste årene.

Mer ordinært avfall deponeres

Mengden ordinært avfall til deponi har gradvis økt de siste årene, fra 1,0 millioner tonn i 2012 til 1,6 millioner tonn i 2017. Dette er den største andelen til deponi siden 2004 etter en nedgang etter at deponiforbudet ble innført i 2009.

Økningen skyldtes blant annet økt deponering av betong og tegl. Betong og tegl tok i 2016 for første gang over som den avfallskategorien som det deponeres mest av – selv når en inkluderer farlig avfall – etter at farlig avfall lenge har vært den største. I 2017 ble det deponert nesten 800 000 tonn betong og tegl.

Farlig avfall følger som en god nummer to etterfulgt av slagg, støv, bunnaske og flygeaske. I 2017 ble 19 prosent av alt ordinært avfall lagt på deponi. Det er en økning på 5 prosentpoeng siden 2016. Det kan se ut som om trenden som vi så en antydning til i 2016, der det var en forskyvning fra å bruke blant annet betong og tegl som fyllmasser og dekkmasser på deponier til å deponere disse mengdene, fortsetter. Det gir et betydelig negativt utslag på den nasjonale gjenvinningsprosenten.