Laveste gjenvinning siden 2005

Avfallsmengdene i Norge i 2016 var på 11,4 millioner tonn, en økning på 3 prosent fra 2015, viser nye tall fra Avfallsregnskapet.

Det er et nasjonalt miljømål at veksten i totale avfallsmengder skal være vesentlig lavere enn den økonomiske veksten. BNP, som et mål på den økonomiske veksten, har økt med kun 1 prosent fra 2015, mens avfallsmengdene økte med 3. Vi har derfor ikke klart å stagge avfallsveksten tilstrekkelig for å oppnå dette nasjonale målet.

Gjenvinningen går ned

Et annet av de nasjonale miljømålene er at gjenvinningen av ordinært avfall levert til kjent håndtering skal være på minst 80 prosent. I 2016 var den på 74 prosent, en nedgang fra både 2015, der den var på 77 prosent og ikke minst fra 2013 der gjenvinningen var på hele 81 prosent.

Mens andelen til både materialgjenvinning og energigjenvinning er noenlunde lik som den har vært i årene etter 2012, har andelen avfall som blir brukt til fyllmasser og dekkmasser, blitt redusert i 2016. Det er da særlig bruken av slagg, støv, bunnaske og flygeaske og betong og tegl som fyllmasser og dekkmasser på deponier som er redusert i 2016, og som gir utslag på gjenvinningsgraden.

I 2016 ble 38 prosent av alt ordinært avfall til kjent håndtering materialgjenvunnet (44 prosent dersom en også inkluderer biologisk behandling), mens 27 prosent ble energigjenvunnet. Totalt ble 35 prosent av alt ordinært avfall sendt til forbrenning. Det regnes her med en energiutnyttelsesgrad på 78 prosent.

Mengden avfall har økt jevnt og trutt de siste årene. Det er en svak økning i mengden avfall til materialgjenvinning sammenlignet med de siste årene. Prosentmessig er det imidlertid ganske likt som i årene fra 2012. Også andelen avfall til forbrenning er relativt lik som de siste årene.

I 2016 utgjorde mengden avfall til materialgjenvinning 4,0 millioner tonn, mens avfall til forbrenning lå på 3,8 millioner tonn. Asfalt, fulgt av metaller og papp og papir, utgjorde de største mengdene til materialgjenvinning. Når det gjelder forbrenning, så var det blanda avfall som utgjorde den klart største mengden avfall som ble brent, etterfulgt av treavfall. Denne fordelingen er slik den har vært de siste årene.

Mer ordinært avfall deponeres

Mengden ordinært avfall til deponi har gradvis økt de siste årene, fra 1,0 millioner tonn i 2012 til 1,4 millioner tonn i 2016. Dette er den største andelen til deponi siden 2007 etter en nedgang etter at deponiforbudet ble innført i 2009.

Økningen skyldtes blant annet økt deponering av betong og tegl. Betong og tegl tok i 2016 for første gang over som den avfallskategorien som det deponeres mest av – selv når en inkluderer farlig avfall – etter at farlig avfall lenge har vært den største. I 2016 ble det deponert mer enn 500 000 tonn betong og tegl.

Farlig avfall følger som en god nummer to etterfulgt av slagg, støv, bunnaske og flygeaske. I 2016 ble 14 prosent av alt ordinært avfall lagt på deponi. Det er en økning på 2 prosentpoeng siden 2015. Det kan se ut som om det er en forskyvning fra å bruke blant annet betong og tegl som fyllmasser og dekkmasser på deponier til å deponere disse mengdene. Det gir et betydelig negativt utslag på den nasjonale gjenvinningsprosenten.

Mest blandet avfall

I 2016 utgjorde blandet avfall om lag en fjerdedel av alt oppstått avfall, etterfulgt av andre materialer (hovedsakelig asfalt) og farlig avfall, begge med 13 prosent. Dette er de samme kategoriene som har vært blant de tre største alle årene siden 2012.

I tidligere år har treavfall vært en av de største avfallstypene, men etter en omdefinering av store mengder produksjonsavfall til biprodukter gikk andelen treavfall ned og er i 2016 på 7 prosent.

Bygge- og anleggsnæringen genererer mest avfall

Bygge- og anleggsnæringen har siden 2014 seilt opp som den næringen som produserer mest avfall. Også i 2016 hadde de de største avfallsmengdene, etterfulgt av private husholdninger og de tjenesteytende næringene med henholdsvis 25, 21 og 20 prosent av avfallsmengdene.

Også økning av lett forurensede masser

Også mengden lett forurensede masser til deponi øker i 2016. I 2016 ble det deponert 2,2 millioner tonn lett forurensede masser og 21 000 tonn ble brukt som fyllmasser og dekkmasser. Dette er totalt en økning på nesten 400 000 tonn fra 2015. Totalt sett har altså deponiene mottatt økte mengder masser og tunge bygningsmaterialer i 2016.