Laveste utslipp av helseskadelige stoffer

Den årlige statistikken over bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer er utarbeidet av SSB i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet. Statistikken omhandler registrert bruk og beregnede utslipp av farlige stoffer. Stoffene er fordelt etter virkning på fire fareklasser: 1) stoffer som er kreftfremkallende, kan gi mutasjoner eller skade reproduksjonen (CMR-stoffer), 2) kronisk giftige stoffer, 3) allergifremkallende stoffer og 4) miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning. Med helseskadelige stoffer menes her de som inngår i en eller flere av de tre første fareklassene. Farlige stoffer fra forbrenning av drivstoff er inntil videre tatt ut av statistikken grunnet høy usikkerhet knyttet til datagrunnlaget.

Stor nedgang siste året

Sammenliknet med 2002, har utslippene av helseskadelige stoffer sunket betydelig. Særlig det siste året har det vært en stor nedgang. Utslippene av kronisk giftige stoffer og allergifremkallende stoffer var på sitt høyeste i 2004, mens utslippene av stoffer med spesifikt miljøfarlige egenskaper nådde toppen i 2005. I 2009 var utslippene av miljøfarlige stoffer noe høyere enn i 2002.

Blant de viktigste kildene til utslipp av farlige stoffer finner vi bekjempningsmidler, ulike råvarer brukt i industrien, maling og lakk, bindemidler og isolasjonsmaterialer. Nedgangen i utslipp av helseskadelige stoffer det siste året skyldtes i stor grad redusert bruk av stoffene formaldehyd i konserveringsmidler, samt toluen, benzen og ftalsyreanhydrid, hovedsakelig i maling og malingsfjernere. Reduksjon i utslipp fra bindemidler brukt til bygging og reparasjon av skip og båter bidro også betydelig til nedgangen siden 2002. Utslippene av CMR-stoffer fra denne produktgruppen er vesentlig redusert.

Drivstoff har tidligere vært omtalt som en svært viktig utslippskilde for CMR-stoffer. Det er fortsatt grunn til å tro at forbruket av store mengder drivstoff bidrar vesentlig til utslipp av farlige stoffer. Det har imidlertid vist seg at usikkerheten knyttet til datagrunnlaget er betydelig større en tidligere antatt. Dette innebærer at det inntil videre ikke er mulig å lage estimater som gir et tilstrekkelig godt bilde av disse utslippene. Derfor er denne produktgruppen nå holdt utenfor indikatoren i hele tidsserien.

Endringer i sammensetninger av produktene

I NOU 2010:9 «Et Norge uten miljøgifter» foreslås det som tiltak mot utslipp av farlige stoffer å fase ut bruken av farlige stoffer i produkter. Figur 2 viser innhold av farlige stoffer i fire viktige produktgrupper og hvordan dette har endret seg mellom 2002 og 2009. I denne figuren er stoffer som inngår i to eller flere fareklasser skilt ut i egne grupper. Det vil for eksempel si at stoffer inkludert i gruppen ”CMR” kun har CMR-egenskaper, mens stoffene som utgjør ”CMR og kronisk toksisk” har kronisk giftvirkning i tillegg til at de har CMR-egenskaper. En slik gruppering av stoffene gjør det mulig å summere utslippene på tvers av gruppene.

Alle de utvalgte produktgruppene viser en nedgang i totale utslipp av farlige stoffer fra 2002 til 2009. Den absolutte nedgangen er klart størst for maling og lakk, hvor det først og fremst er innholdet av allergifremkallende stoffer som er mindre. Bindemidlene viser den tidligere nevnte reduksjonen i utslipp av CMR-stoffer, nær 98 prosent sammenlignet med 2002. Ettersom det er liten grunn til å anta at dette skyldes redusert bruk av de aktuelle produktene, er trolig hovedårsaken til nedgangen at innhold av farlige stoffer i produktene er blitt mindre. Samtidig viser figuren at innholdet av allergifremkallende stoffer øker i bindemidler og rengjøringsmidler. Dette kan være et resultat av at de farligste stoffene, CMR-stoffene, erstattes med stoffer som har mindre farlige egenskaper.

Statistikk under utvikling

Statistikken over helse- og miljøfarlige stoffer er relativt ny og under stadig utvikling. Beregningsmodellen baserer seg på en rekke forutsetninger, og resultatene har foreløpig stor grad av usikkerhet. Usikkerheten er særlig knyttet til utslippsfaktorene.

Tidligere publikasjoner og referanser

Holmengen, N. (2009): Use and emissions of hazardous substances in Norway, 2002-2007. Based on data from the Norwegian Product Register , Rapporter 2009/41, Statistisk sentralbyrå.

Lillehammer, M. (2009): Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer , Notater 2009/30, Statistisk sentralbyrå.

Kittilsen, M.O. and Hansen K.L. (2008): Use and emissions of hazardous substances in Norway, 2002-2006. Based on data from the Norwegian Product Register , Rapporter 2008/24, Statistisk sentralbyrå.

Hansen, K.L. (2006): Indikatorer på kjemikalieområdet. Risiko for skade på helse og miljø grunnet bruk av kjemiske stoffer, fase 2 , Notater 2006/62, Statistisk sentralbyrå.

Tabeller:

• Tabell 1 Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer, fordelt på produktgrupper per fareklasse, 2002-2009. Tonn
• Tabell 2 Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer, fordelt på stoff per fareklasse, 2002-2009. Tonn
• Tabell 3 Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer fra næringer unntatt industri, fordelt på produktgrupper per fareklasse, 2002-2009. Tonn
• Tabell 4 Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer fra næringer unntatt industri, fordelt på stoff per fareklasse, 2002-2009. Tonn