Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer

Omfattende bruk av skadelige bekjempningsmidler

Publisert:

Utslippene av farlige stoffer var i 2008 omtrent på samme nivå som i 2003. Kun kronisk giftige stoffer viser en klar, nedadgående utslippstrend. Bruk av bekjempningsmidler er en viktig kilde til utslipp av farlige stoffer.

Forfatter: Nina Holmengen / Marte O. Kittilsen

Dette viser den årlige statistikken over bruk og utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer, utarbeidet av SSB i samarbeid med Klima- og forurensningsdirektoratet. Statistikken omhandler registrert bruk og beregnede utslipp av farlige stoffer. Disse er fordelt på fire fareklasser: stoffer som er kreftfremkallende, kan gi mutasjoner eller skade reproduksjonen (CMR-stoffer); kronisk giftige stoffer; allergifremkallende stoffer og miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning.

Forbruk og utslipp av stoffer, fordelt på fareklasse 1 , 2002-2008. 1 000 tonn og tonn
 
  Enhet 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008
 
Forbruk                
CMR-stoffer 1 000 tonn 5 883 6 548 7 474 5 440 5 245 6 242 5 576
Kronisk giftige stoffer 1 000 tonn  264  242  219  191  206  211  194
Allergifremkallende stoffer 1 000 tonn  141  144  126  154  148  153  149
Miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning 1 000 tonn  588  593  418  609  657  592  643
Utslipp                
CMR-stoffer tonn 15 360 13 630 11 740 13 820 12 690 14 950 13 940
Kronisk giftige stoffer tonn 1 050  860  880  830  860  830  760
Allergifremkallende stoffer tonn 3 700 3 480 3 800 3 740 3 810 3 400 3 450
Miljøfarlige stoffer med langtidsvirkning tonn 4 830 4 740 5 690 5 990 5 220 4 780 4 790
 
1   Fordi et stoff kan ha flere risikosetninger, kan det også inngå i flere fareklasser. Utslippsestimatene for fareklassene er dermed ikke direkte adderbare.

Utslipp på 2003-nivå

For tre av fire fareklasser var beregnede utslipp i 2008 på nivå med utslippene i 2003. Kronisk giftige stoffer er den eneste fareklassen med en tydelig nedadgående trend i utslippene. Nedgangen skyldes redusert bruk av stoffene toluen og benzen, hovedsakelig i maling, malingsfjerner og drivstoff. En viktig kilde til utslipp av kronisk giftige stoffer som derimot ikke viser nedgang, er oppløsningsmidler og fortynnere. Utslippene av kronisk giftige stoffer er imidlertid betydelig lavere enn for de andre fareklassene gjennom hele perioden. I 2008 var beregnede utslipp av CMR-stoffer 18 ganger høyere enn utslippene av kronisk giftige stoffer. Den klart største, og samtidig mest varierende, utslippskilden for CMR-stoffer er brensel og drivstoff. Ser vi bort fra denne, har utslippene av CMR-stoffene gått ned med omtrent 20 prosent i perioden. Reduksjonen skyldes først og fremst mindre utslipp fra bindemidler brukt til bygging og reparasjon av skip og båter.

De samlede utslippene av allergifremkallende stoffer har vært relativt stabile mellom 2003 og 2008. Dette til tross for at det er stor variasjon i utslippene av de enkelte stoffene som inngår i denne fareklassen. Nedgangen i utslipp mellom 2006 og 2007 skyldes betydelig reduksjon i forbruk av ftalsyreanhydrid i maling. Summen av utslippene fra miljøfarlige stoffer viser derimot stor variasjon. For flere stoffer med betydelig volum, blant annet natriumklorat og sulfamidsyre, stiger forbruket i midten av tidsserien for så å synke igjen. Denne utviklingen i beregnede utslipp kan skyldes en lagereffekt. Det vil si at det midtveis i perioden ble bygget opp et lager som så er blitt brukt i påfølgende år. Dette har igjen redusert behovet for innkjøp de siste årene.

Figur 1. Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer i 2002-2008, relativt til utslippsnivået i 2002, fordelt på fareklasser og utslipp per fareklasse, 2002 og 2008. Indeks (2002=1) og tonn

Statistikken baserer seg på merkepliktige produkter som blir deklarert til det norske Produktregisteret, som er myndighetenes sentrale register over kjemiske stoffer og produkter som importeres og produseres i Norge. Statistikken dekker stoffer oppført på myndighetenes liste over klassifiserte helse- og miljøskadelige stoffer (”Stofflisten” og ”Prioritetslisten”). I perioden 2002-2008 gjenfinnes 565 av disse farlige stoffene i Produktregisterets data. Stoffene plasseres i de fire fareklassene basert på hvilke risikoklassifiseringer de er utstyrt med.

Statistikk under utvikling

Statistikken over helse- og miljøfarlige stoffer er relativt ny og under stadig utvikling. Beregningsmodellen baserer seg på en rekke forutsetninger, og resultatene har foreløpig stor grad av usikkerhet. Usikkerheten er særlig knyttet til utslippsfaktorene. En usikkerhetsanalyse utført i forbindelse med fjorårets arbeid (Lillehammer 2009) viste at særlig utslipp knyttet til bruk av brensler har høy usikkerhet. Les mer om dette i de to foregående magasinartiklene:

 

Stadig mindre utslipp av miljøfarlige stoffer

 

Mindre utslipp fra maling og lakk






 
 
Fareklasser. Statistikken over helse- og miljøfarlige stoffer er delt inn i fire fareklasser (CMR, kronisk giftige, allergifremkallende og/eller miljøskadelige)
 
Klasse Virkning Eksempler
 
CMR-stoffer Stoffene kan forårsake kreft (C), mutasjoner (M) eller problemer med reproduksjonen (R) Kreosot, formaldehyd og toluen
Kronisk giftige stoffer Stoffene kan forårsake skade ved langvarig eksponering Toluen og fenol
Allergifremkallende stoffer Stoffene kan forårsake allergi ved hudkontakt eller inhalering Formaldehyd, glutaraldehyd og kolofonium
Miljøskadelige stoffer med langtidsvirkning Stoffene kan blant annet være skadelige for akvatiske organismer Kreosot, dikobberoksid og diklofluanid
 

Figur 2. Utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer, fordelt på produktgrupper. 2008. Tonn

 

Bekjempningsmidler er en betydelig utslippskilde

I 2008 stod bekjempningsmidler for 10 prosent av utslippene av CMR-stoffer, 32 prosent av utslippene av allergifremkallende stoffer og 44 prosent av utslippene av miljøfarlige stoffer. Ser vi bort fra utslipp fra brensel og drivstoff, bidro bekjempelsesmidler med nær halvparten av utslippene av CMR-stoffer i 2008. Bekjempningsmidler er produkter som skal hindre skade forårsaket av biologiske organismer. For tre av fire fareklasser er bekjempningsmidler en viktig utslippskilde. Som bekjempningsmidler regnes her biocider, treimpregnering og andre trebeskyttelsesmidler, notimpregnering og plantevernmidler. Sistnevnte er imidlertid i liten grad inkludert i Produktregisteret, da plantevernmidler ikke er omfattet av deklarasjonsplikten.

Tre stoffer dominerer utslippene

Bekjempningsmidler inneholder naturlig nok stoffer med negativ effekt på planter eller dyr, men med ulik grad av farlighet. I 2008 er det registrert bruk av 100 ulike farlige stoffer i bekjempningsmidler. Fra 2002 til 2008 domineres imidlertid utslippene av bare tre stoffer: dikobberoksid, kreosot og formaldehyd. Som tilfellet er for mange av stoffene i utvalget, tilhører to av disse mer enn én fareklasse, og begge er blant stoffene som regnes som de farligste; dikobberoksid er kun klassifisert som miljøfarlig, mens formaldehyd er både allergifremkallende og CMR-klassifisert. Kreosot var inntil i fjor regnet kun som CMR-stoff, men er fra og med de siste beregningene også inkludert blant de miljøfarlige stoffene.

Dikobberoksid brukes hovedsakelig til notimpregnering, men også i grohemmende midler på skip og båter (inkludert privat bruk på fritidsbåter). økt bruk av dikobberoksid i oppdrettsnæringen er den viktigste årsaken til at forbruket av farlige stoffer i bekjempningsmidler vokste fra litt under 3 200 tonn til drøyt 4 700 tonn per år mellom 2002 og 2008.

Kreosot brukes til impregnering av treverk. Slik bruk er spesielt strengt regulert gjennom: Forskrift om begrensning i bruk av helse - og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter ( produktforskriften ) . Det er ifølge forskriften ikke tillatt å bruke kreosotimpregnerte produkter innendørs, i hager eller parker der mennesker, og især barn, kan komme i direkte kontakt med materialet. Grunnen til at det likevel er et relativt høyt forbruk av stoffet, er at forbudet ikke gjelder trevirke som skal brukes til næringsvirksomhet, for eksempel som kraftledningsstolper.

Formaldehyd brukes blant annet til produksjon av råvarer til kosmetikk, i undervisning og i kjemisk industri. Det er med andre ord store forskjeller stoffene imellom når det gjelder bruksområder, og hvert bruksområde vil ha sitt eget utslippsmønster. For eksempel vil det slippes ut relativt mye mer av et stoff som brukes som desinfeksjonsmiddel på overflater, enn av et stoff som brukes i treimpregnering, spesielt dersom trevirket går til godkjent behandling når det ikke lenger er i bruk. Bruk i kjemisk industri og til forbrenning vil typisk ha svært lave utslippsandeler. I gjeldende utslippsmodell regnes gjennomsnittlig 67 prosent av forbruket av bekjempningsmidler som sluppet ut til omgivelsene i 2008. Til sammenlikning er gjennomsnittlig utslippsandel for brensel/drivstoff 0,2 prosent og andre produkter 0,5 prosent.

Figur 3. Bruk av helse- og miljøfarlige stoffer i bekjempningsmidler. 2002-2008

Figur 4. Bruk av helse og miløfarlige stoffer i bekjemningsmidler, fordelt på bruksområder. 2008. Prosent

Plantevernmidler kommer i tillegg

Ettersom plantevernmidler ikke må deklareres til Produktregisteret, er som nevnt få registrert der. Statistikk over omsetning av plantevernmidler utarbeides av Mattilsynet, og ifølge Mattilsynets omsetningstall for plantevernmidler ble det i 2008 omsatt 458 tonn av stoffer som er inkludert i stoffutvalget i SSBs statistikk. Av disse var det miljøklassifiserte stoffet glyfosat klart dominerende og utgjorde 346 tonn. Glyfosat opptrer derimot ikke i forbruksdata fra Produktregisteret. SSB utarbeider statistikk over bruk av plantevernmidler innen jordbruk og veksthusproduksjon (privat bruk ikke inkludert). Les mer om SSBs statistikk over bruk av plantevernmidler i statistikken Bruk av plantevernmidler i veksthus og i rapporten Bruk av plantevernmidler i jordbruket i 2008

 

Mer informasjon

Tidligere publikasjoner og referanser

Hansen, K.L. (2006): Indikatorer på kjemikalieområdet. Risiko for skade på helse og miljø grunnet bruk av kjemiske stoffer, fase 2, Notater 2006/62, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/emner/01/04/notat_200662/notat_200662.pdf

Kittilsen, M.O. and Hansen K.L. (2008): Use and emissions of hazardous substances in Norway , 2002 - 2006 . Based on data from the Norwegian Product Register , Rapporter 2008/24, Statistisk sentralbyrå.

Lillehammer, M. (2009): Usikkerhetsanalyse for utslipp av farlige stoffer, Notater 2009/30, Statistisk sentralbyrå.http://www.ssb.no/emner/01/90/notat_200930/notat_200930.pdf

Holmengen, N. (2009): Use and emissions of hazardous substances in Norway , 2002 - 2007 . Based on data from the Norwegian Product Register , Rapporter 2009/41, Statistisk sentralbyrå. http://www.ssb.no/emner/01/04/rapp_emissions/rapp_200941/rapp_200941.pdf

Tabeller:

Kontakt