Vedfyring og utslipp til luft. Foreløpige landstall 2009

Økt utslipp av svevestøv

Publisert:

Vedforbruket i boliger gikk opp med 9 prosent fra 2008 til 2009. Ovner med gammel teknologi stod for hele 95 prosent av økningen. Utslippet av svevestøv fra vedfyring i boliger har økt med 14 prosent siden 2008.

Det ble brent i underkant av 1,4 millioner tonn ved i norske boliger i 2009, en økning på 9 prosent fra 2008. Forbruket av ved er nå omtrent på samme nivå som i 2005. I tillegg ble det brent i underkant av 206 000 tonn ved i fritidsboliger i 2009, en økning på 7 prosent fra året før. Dette utgjør 13 prosent av norske husholdningers totale vedforbruk.

Det viser en spørreundersøkelse Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort i samarbeid med Norges vassdrags- og energidirektorat, Klima- og forurensningsdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet.


Vedforbruk i boliger: Mer bruk av ovn med gammel teknologi

For første gang siden undersøkelsen startet i 2005 har det vært en økning i mengde ved brent i lukket ovn med gammel teknologi. Det ble brent 17 prosent mer ved i slike ovner i 2009 enn i 2008. Det har også vært en økning i mengde ved brent i lukket ovn med ny teknologi (3 prosent), mens mengden ved brent i åpen peis har gått ned. I 2009 hadde 43 prosent eller rundt 560 000 av husholdningene i Norge ovner med ny teknologi (ovner produsert etter 1998). Ovner med ny teknologi er mer energieffektive enn ovner med gammel teknologi, og de slipper ut mindre svevestøv. Sammenlignet med 2005 har antall nye ovner økt med 42 prosent. 43 prosent av veden ble brent i ovner med ny teknologi i 2009. Det er 3 prosentpoeng mindre enn i 2008 og 25 prosentpoeng mer enn i 2002.

Andel av vedforbruket fordelt på åpen peis og lukket ovn, ny teknologi samt antall ovner med ny teknologi. 2000-2009. Prosent og 1 000 ovner

Utviklingen i vedforbruk, svevestøvutslipp og nyttiggjort energi fra vedfyring i husholdninger 2005-2009. Indeks 2005=100

59 prosent av svevestøvutslippet kommer fra vedfyring

Fyring med ved i boliger og fritidsboliger var den største kilden til utslipp av svevestøv i 2008. Totalt 48 100 tonn svevestøv (PM 1 0 ) ble sluppet ut dette året, viser tall fra utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet. Av dette stammet 59 prosent, eller 28 400 tonn, fra vedfyring.

De høye utslippene skyldes hovedsaklig vedfyring i lukkede ovner med gammel teknologi. Tester i laboratorium tyder på at lukkede ovner med gammel teknologi i gjennomsnitt slipper ut 5 til 6 ganger så mye svevestøv som lukkede ovner med ny teknologi. Dersom veden som ble brent i ovner med ny teknologi i stedet hadde blitt brent i lukkede ovner med gammel teknologi, hadde utslippet av svevestøv vært 16 300 tonn eller nesten 60 prosent høyere.

Vedforbruk i boliger, energiinnhold og svevestøvutslipp 1 (PM 1 0 ) fra vedfyring fordelt på ildstedstype, 2009. 1 000 Tonn og TWh
 
  Enhet I alt åpen peis Lukket ovn, gammel teknologi Lukket ovn, ny teknologi
 
Vedforbruk i boliger tonn 1 363 200 39 700  734 800  588 700
Teoretisk energiinnhold TWh 6,37 0,19 3,43 2,75
Nyttiggjort energi TWh 3,46 0,03 1,37 2,06
Svevestøvutslipp (PM 1 0 ) tonn 27 601  564 24 044 2 993
 
1   Sintef har anbefalt faktoren 40 g/kg brukt for gamle lukkede ovner, med unntak av fyring i Oslo der de
anbefaler 33 g/kg som følge av mindre nattefyring.
Vedforbruk i boliger fordelt på fylkesgrupper, 2009. 1 000 tonn og kg/innbygger
 
  1 000 tonn ved kg/innbygger
 
I alt 1 363  281
Akershus og Oslo  146  130
Hedmark og Oppland  147  391
østlandet ellers 1  345  371
Agder og Rogaland  187  265
Vestlandet 2  222  265
Trøndelag  180  426
Nord-Norge  137  293
 
1   Østlandet ellers inkluderer fylkene Østfold,
Buskerud, Vestfold og Telemark.
2   Vestlandet inkluderer fylkene Hordaland,
Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.
Vedforbruk i fritidsbolig fordelt på fylkesgrupper, 2009. 1 000 tonn og kg/fritidsbolig
 
  1 000 tonn ved kg/fritidsbolig
 
I alt  206  480
Akershus og Oslo 3  177
Hedmark og Oppland 34  431
Østlandet ellers 1 64  601
Agder og Rogaland 27  474
Vestlandet 2 26  413
Trøndelag 29  607
Nord-Norge 23  391
 
1   Østlandet ellers inkluderer fylkene Østfold,
Buskerud, Vestfold og Telemark.
2   Vestlandet inkluderer fylkene Hordaland,
Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Figur 3. Utviklingen i vedforbruk, temperatur over normalen for vinteren og gjennomsnuttlig strømpris for vinteren. 2005-2009. 1000 tonn, C og kr/kWh

Figur 4. Vedforbruket fordelt på ildstedstype. 2006-2009. Tonn

Mer varme i nye ovner

Forutsatt en virkningsgrad på 40 prosent for lukket ovn med gammel teknologi, 75 prosent for lukket ovn med ny teknologi og 15 prosent for åpen peis, ga vedforbruket i husholdningene 3,5 TWh i 2009. Dette er vel halvparten av det teoretiske energiinnholdet i totalt vedforbruk på 6,4 TWh. Med disse anslagene på virkningsgrad har utskiftingen til lukkede ovner med ny teknologi ført til at det ble nyttiggjort 1,0 TWh mer i 2009.

Lukkede ovner med ny tekologi har høyere virkningsgrad enn tilsvarende ovner med gammel teknologi, noe som betyr at vi får mer varme ut av hvert kilo ved. Ifølge SINTEF Energiforskning kan ovner med gammel teknologi som blir fyrt med god lufttilførsel, ha en virkningsgrad på opp mot 70-75 prosent. Når disse ovnene fyres med redusert lufttilførsel, slik det trolig blir gjort i de fleste boliger, blir virkningsgraden redusert til 35-40 prosent. Lukkede ovner med ny teknologi som fyres med god lufttilførsel kan ha en virkningsgrad på opptil 80 prosent. Selv når disse ovnene fyres med redusert lufttilførsel, beholder de en virkningsgrad på 70-75 prosent. Til sammenligning har en åpen peis en virkningsgrad på opptil 15 prosent.

Størst forbruk per person i Trøndelag

I 2009 hadde folk i trøndelagsfylkene det høysete vedforbruket i bolig. Her brukte hver innbygger i gjennomsnitt 426 kg (om lag tjue 60 liters sekker) ved. Forbruket per innbygger var lavest i Oslo og Akershus, med om lag 130 kg per innbygger. På landsbasis brukte hver innbygger i gjennomsnitt 280 kg ved.

Økning kan skyldes både lav temperatur og høy strømpris

Det er mange årsaker til at vedforbruket varierer fra ett år til et annet. Vedforbruket henger blant annet sammen med teknologien på ildstedet, strømpris og temperatur. økt vedforbruk i 2009 kan skyldes at gjennomsnittstemperaturen vinteren 2008/2009 var lavere enn foregående år. Vinteren 2008/2009 (desember 2008 til og med februar 2009) var ifølge Meteorologisk institutt 1,3°C varmere enn normalen, mens temperaturen vinteren 2007/2008 var 4°C over normalen. Strømpris og temperatur henger sammen; lav temperatur gir økt strømpris, noe som igjen kan føre til at mer ved brukes. Når det blir ekstra kaldt og strømprisene stiger vil også gamle ovner bli mer brukt ved at husstander som vanligvis ikke fyrer regelmessig med ved tar i bruk ovnene sine (som trolig ikke er nye). Lave temperaturer kan dermed skape en ”ny” gruppe ”fyrere” som bruker ved som primær varmekilde. Det er ikke mulig å si hvor mye hver av faktorene strømpris og temperatur påvirker vedforbruket.

Vedforbruk i fritidsboliger, energiinnhold og svevestøvutslipp 1 (PM 1 0 ) fra vedfyring fordelt på ildstedstype, 2009. 1 000 Tonn og TWh
 
  Enhet I alt åpen peis Lukket ovn, gammel teknologi Lukket ovn, rentbrennende
 
Vedforbruk i fritidsboliger tonn       205 900 27 000  121 400 57 500
Teoretisk energiinnhold TWh 0,96 0,13 0,57 0,27
Nyttiggjort energi TWh 0,45 0,02 0,23 0,20
Svevestøvutslipp (PM 1 0 ) tonn 4 657  383 3 981  292
 
1   Sintef har anbefalt faktoren 40 g/kg brukt for gamle lukkede ovner, med unntak av fyring i Oslo der de
anbefaler 33 g/kg som følge av mindre nattefyring.

 

Vedforbruk i fritidsboliger: Mer går til peisfyring

Det ble brent i underkant av 206 000 tonn ved i fritidsboliger i 2009. Dette tilsvarer om lag 0,4 TWh nyttiggjort energi. Til sammenligning ble det benyttet 1,5 TWh elektrisitet i hytter og fritidsboliger i 2008.

Nesten halvparten av husholdningene benyttet fritidsbolig i 2009. Tre av fire husholdninger fyrte med ved i fritidsboligen, selv om hele 80 prosent hadde mulighet for elektrisk oppvarming. Antall fritidsboliger med elektrisk oppvarming er omtrent på samme nivå som tidligere år.

Måleenhet for energi

Bruk og produksjon av energi måles ofte i wattimer. Om du har en 40 watts lyspære tent i en time, bruker du 40 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kWh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i terawattimer (TWh, milliarder kilowattimer, TWh = Tera Watt time, T = tera = 10 1 2 )

28 prosent av "hytteveden" ble brent i nye, rentbrennende ovner, 59 prosent i gamle ovner og 13 prosent i åpen peis. Dette er omtrent som i tidligere undersøkelser. Se Vedfyring. Foreløpige landstall fritidsboliger 2008. Til sammenligning ble bare tre prosent av veden til boliger brent i åpen peis. En større andel av "hytteveden" går altså med til peisfyring enn hva tilfellet er for veden som blir brent i boliger.

”Hytteveden” har et teoretisk energiinnhold på nesten 1,0 TWh, og den nyttiggjorte energien er beregnet til 0,4 TWh (se avsnittet ” Mer varme i nye ovner”).

Størst vedforbruk per fritidsbolig i Trøndelag

Det ble i gjennomsnitt bruk 480 kg ved per fritidsbolig i Norge. Forbruket var størst i Trøndelag og østlandsfylkene (østfold, Buskerud, Vestfold og Telemark), med over 600 kg per fritidsbolig. Lavest forbruk var det i Oslo og Akershus, der hver fritidsbolig i gjennomsnitt brukte under 200 kg. Les om usikkerheten i beregningene i tekstboks under.

Usikkerhet i undersøkelsen

Det er knyttet mange usikkerheter til tallmaterialet som presenteres her, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen og usikre utslippsfaktorer.

 

Kvaliteten på fylkesgruppetallene er dårligere enn tilsvarende tall for hele landet. Dette skyldes at vedforbruket blir estimert i de tilfeller der det ikke blir oppgitt av intervjuobjektet. Fordi svarprosentene varierer mellom fylkene, varierer også andelene av forbruket som er henholdsvis oppgitt og estimert. Dette kan ha større betydning på fylkesgruppefordelingen enn på totaltallene.

 

Det må tas i betraktning at de presenterte fylkesgruppetallene ikke nødvendigvis gir et presist bilde av utviklingen i den enkelte fylkesgruppe. Feilkildene kan eksempelvis føre til at det oppstår påfallende endringer fra år til år.

 

Når det gjelder vedforbruket i fritidsboliger er usikkerheten på fylkesfordelingen enda større. Utvalget er trukket ut fra bostedsfylket til intervjuobjektet, mens fritidsboligen kan ligge i andre fylker enn der hvor intervjuobjektet bor. Antall personer som oppgir fritidsbolig i et bestemt fylke, vil derfor variere mer fra undersøkelse til undersøkelse. Dette fører til at disse tallene blir mer usikre. I tillegg er det større usikkerhet forbundet med anslag på forbrukt vedmengde i fritidsboliger. Feilkildene kan føre til at det oppstår påfallende endringer fra år til år.

Om spørreundersøkelsen og utslippsberegningene

Resultatene bygger på svar på spørsmål om vedfyring i SSBs reise- og ferieundersøkelse. Mer enn 1 200 personer ble intervjuet per telefon i 1. kvartal 2010. Totalt har mer enn 21 000 personer blitt intervjuet per telefon i de til sammen 18 kvartalsvise undersøkelsene fra og med august 2005 til og med januar 2010. Svarprosenten ligger på rundt 60 prosent.

 

Utslippene er beregnet ved å multiplisere vedforbruket med utslippsfaktorer for ulike ildstedstyper.

 

Vi har tidligere publisert tall for tolvmånedersperiodene juli 2004 til og med juni 2005, oktober 2004 til og med september 2005, januar til og med desember i 2005 samt fylkestall for 2005 og 2006, endelige landstall for 2006 og foreløpige tall for 2007 og 2008. Dagens publisering gir foreløpige landstall for 2009.



Les også på ssb.no

Statistikker

Analyser, artikler og publikasjoner

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv

Publisert 21. april 2010Les mer

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv

Publisert 1. mars 2004Les mer

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv

Publisert 20. desember 2004Les mer

Utslipp til luft fra vedfyring i Norge

Publisert 29. oktober 2001Les mer

Kontakt