Utslipp og energi fra vedfyring. Foreløpige landstall, 2010

Vi brente over 300 kg ved hver

Publisert:

Foreløpige tall viser at vedforbruket i husholdninger økte med 15 prosent fra 2009 til 2010. Nesten to tredeler av svevestøvutslippet i Norge kommer fra vedfyring.

Forfatter: Kristin Aasestad / Nina Holmengen

Det ble brent i overkant av 1,5 millioner tonn ved i norske boliger i 2010, en økning på 15 prosent fra 2009. Dette er det høyeste forbruket som er beregnet siden undersøkelsen startet i 2005. I tillegg ble det brent i overkant av 250 000 tonn ved i fritidsboliger i 2010, en økning på 23 prosent fra året før. Ved benyttet i fritidsboliger utgjorde 14 prosent av det totale norske vedforbruket i 2010.

Det viser en spørreundersøkelse Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort med støtte fra Norges vassdrags- og energidirektorat, Klima- og forurensningsdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet.

Størst økning for nye ovner

Sammenlignet med 2009 har det vært en økning i mengde ved brent i alle ildstedstyper. Foreløpige tall viser at økningen var størst for ovner med ny teknologi, hvor det i 2010 ble brent over 100 000 tonn, eller 19 prosent mer enn i 2009. I 2010 hadde 46 prosent av husholdningene som fyrer med ved ovner med ny teknologi (ovner produsert etter 1998). Antall nye ovner har økt med over 50 prosent siden 2005, og 48 prosent av veden ble brent i ovner med ny teknologi i 2010. Det er 30 prosentpoeng mer enn i 2002.

Andel av vedforbruket fordelt på åpen peis, lukket ovn, gammel teknologi og lukket ovn, ny teknologi samt antall ovner med ny teknologi. 2000-2010. Prosent og 1 000 ovner

Utviklingen i vedforbruk, svevestøvutslipp og nyttiggjort energi fra vedfyring i husholdninger 2005-2010*. Indeks 2005=100

62 prosent av svevestøvutslippet kommer fra vedfyring

Fyring med ved i boliger og fritidsboliger var den største kilden til utslipp av svevestøv i 2009. Totalt ble 48 900 tonn svevestøv (PM 1 0 ) sluppet ut dette året, viser tall fra utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå og Klima- og forurensningsdirektoratet. Av dette stammet 62 prosent, eller 30 100 tonn, fra vedfyring.


Vedforbruk i boliger, energiinnhold og svevestøvutslipp 1 (PM 1 0 ) fra vedfyring fordelt på ildstedstype. 2010. Tonn og TWh
 
  Enhet I alt Peis Lukket ovn,
gammel teknologi 		Lukket ovn,
ny teknologi
 
Vedforbruk i boliger Tonn       1 530 843       56 753  737 820  736 271
Teoretisk energiinnhold TWh 7,15 0,27 3,45 3,44
Nyttiggjort energi TWh 4,00 0,04 1,38 2,58
Svevestøvutslipp (PM 1 0 ) Tonn 28 457  805 23 908 3 743
 
1   Sintef har anbefalt faktoren 40 g/kg brukt for gamle lukkede ovner, med unntak av fyring
i Oslo der de anbefaler 33 g/kg som følge av mindre nattefyring. Denne faktoren er også
benyttet for Bergen, Trondheim og Drammen.

Ved brukt i boliger og fritidsboliger er den nest viktigste stasjonære energikilden for husholdningene og utgjorde nesten 16 prosent av tilført stasjonært energiforbruk i denne sektoren i 2009. For de fleste energikilder, unntatt elektrisitet, er det i praksis ikke mulig å utnytte hele det tilførte energiinnholdet. Dette skyldes blant annet at nyttiggjort energi er avhengig av hvor effektiv energikilden er. Forbrenningsteknologi og hvor godt det tas vare på varmen fra forbenningsgassene, spiller også inn. Mengden tilført energi fra ved utgjorde 9 prosent av nyttiggjort energi i 2009 når man tar hensyn til energitapet for de ulike energikildene.


Energiforbruk i husholdninger, 2005-2009*. GWh
 
  2005 2006 2007 2008 2009*
 
I alt, tilført energi 44 874      44 176      44 464      44 440      46 248
I alt, nyttiggjort energi 40 061 39 925 40 769 40 625 42 343
           
Elektrisitet 34 006 33 646 34 948 34 889 36 358
Tilført energi fra ved (bolig og fritidsbolig) 1 7 874 7 376 6 763 7 040 7 337
Tilført energi fra andre energivarer 2 2 994 3 154 2 753 2 511 2 553
           
Elektrisitet 34 006 33 646 34 948 34 889 36 358
Nyttiggjort energi fra ved (bolig og fritidsbolig) 3 714 3 809 3 629 3 679 3 894
Nyttiggjort energi fra andre energivarer 1 2 341 2 470 2 191 2 057 2 091
 
1   Inkluderer pellets.
2   Andre energivarer er fyringsolje, fyringsparafin, koks, kull, naturgass osv.
Kilde:  SSB energibalanse og energiregnskap, samt vedfyringsundersøkelsen.

Størst forbruk per person i Hedmark og Oppland

I 2010 hadde Hedmark og Oppland det høyeste vedforbruket per person. Her brukte hver innbygger i gjennomsnitt drøyt 540 kg som tilsvarer omtrent 25 sekker à 60 liter. Forbruket per innbygger var lavest i Oslo og Akershus, med om lag 140 kg per innbygger. På landsbasis brukte hver innbygger i gjennomsnitt 311 kg ved.


Mer varme og mindre utslipp fra nye ovner

Ovner med ny teknologi er mer energieffektive enn ovner med gammel teknologi, og de slipper ut mindre svevestøv.

Lukkede ovner med ny teknologi har høyere virkningsgrad enn tilsvarende ovner med gammel teknologi, noe som betyr at vi får mer varme ut av hvert kilo ved. Forutsatt en virkningsgrad på 40 prosent for lukket ovn med gammel teknologi, 75 prosent for lukket ovn med ny teknologi og 15 prosent for åpen peis, ga vedforbruket i husholdningene 4,0 TWh i 2010. Dette er vel halvparten av det teoretiske energiinnholdet for vedforbruket som var 7,1 TWh i 2010. Med disse anslagene på virkningsgrad har utskiftingen til lukkede ovner med ny teknologi ført til at det ble nyttiggjort 1,2 TWh mer i 2010.

Lukkede ovner med ny teknologi slipper ut mindre svevestøv per kilo ved enn ovner med gammel teknologi. Hovedårsaken til de høye svevestøvutslippene fra vedfyring er at en stor andel av veden (48 prosent) brennes i lukkede ovner med gammel teknologi. Tester i laboratorium tyder på at lukkede ovner med gammel teknologi i gjennomsnitt slipper ut fem til seks ganger så mye svevestøv som lukkede ovner med ny teknologi. Dersom veden som ble brent i ovner med ny teknologi i stedet hadde blitt brent i lukkede ovner med gammel teknologi, ville utslippet av svevestøv vært 20 100 tonn eller 71 prosent høyere.

Vedforbruk i boliger fordelt på fylkesgrupper. 2010. 1 000 tonn og kg/innbygger
 
  1 000 tonn ved Kg/innbygger
 
I alt 1 531  311
Akershus og Oslo  161  141
Hedmark og Oppland  206  544
østlandet ellers 1  382  407
Agder og Rogaland  214  298
Vestlandet 2  281  332
Trøndelag  143  336
Nord-Norge  144  308
 
1   Østlandet ellers inkluderer fylkene Østfold,
Buskerud, Vestfold og Telemark.
2   Vestlandet inkluderer fylkene Hordaland,
Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.

Mer til peisfyring på hytta

Det ble brent i overkant av 250 000 tonn ved i fritidsboliger i 2010. Dette er en økning på over 20 prosent siden 2009. Beregnet vedmengde gir om lag 0,6 TWh nyttiggjort energi. Til sammenligning ble det benyttet 1,6 TWh elektrisitet i hytter og fritidsboliger i 2009.

Nesten halvparten av husholdningene benyttet fritidsbolig i 2010. Fire av fem husholdninger fyrte med ved i fritidsboligen, selv om vel 75 prosent hadde mulighet for elektrisk oppvarming.

28 prosent av hytteveden ble brent i lukket ovn med ny teknologi, 60 prosent i lukket ovn med gammel teknologi og 12 prosent i åpen peis. Dette er omtrent som i tidligere undersøkelser. Til sammenligning ble 48 prosent av boligveden brent i ovn med gammel teknologi og 4 prosent av boligveden brent i åpen peis. En større andel av hytteveden går altså med til peisfyring enn hva tilfellet er for veden som blir brent i boliger.

Vedforbruk i fritidsboliger, energiinnhold og svevestøvutslipp (PM 1 0 ) fra vedfyring fordelt på ildstedstype. 2010. 1 000 tonn og TWh
 
  Enhet I alt Peis Lukket ovn, gammel teknologi Lukket ovn, rentbrennende
 
Vedforbruk i fritidsboliger Tonn  253 073 31 022  151 326 70 725
Teoretisk energiinnhold TWh 1,18 0,14 0,71 0,33
Nyttiggjort energi TWh 0,55 0,02 0,28 0,25
Svevestøvutslipp (PM 1 0 ) Tonn 5 763  440 4 964  360
 

Størst vedforbruk per fritidsbolig i innlandet

Det ble i gjennomsnitt bruk i underkant av 600 kg ved per fritidsbolig i Norge. Forbruket var størst i Hedmark og Oppland, med vel 700 kg per fritidsbolig. Lavest forbruk var det i Oslo og Akershus, der hver fritidsbolig i gjennomsnitt brukte 350 kg. Det er knyttet stor usikkerhet til disse tallene. Mange har oppgitt at de fyrer i fritidsbolig, men har ikke oppgitt vedforbruket. Forbruket er da beregnet på bakgrunn av opplysninger fra dem som har oppgitt vedmengde

Figur 3. Vedforbruk i fritidsbolig fordelt på ildstedstype. 2006-2010. Tonn


Usikkerhet i undersøkelsen

Det er knyttet mange usikkerhetsmomenter til tallmaterialet som presenteres her, deriblant utvalgsusikkerhet forbundet med spørreundersøkelsen og usikre utslippsfaktorer.

 

Kvaliteten på fylkesgruppetallene er dårligere enn tilsvarende tall for hele landet. Dette skyldes at tallene er basert på et mindre utvalg. Dersom et intervjuobjekt har svart at det fyres med ved i boligen, men ikke oppgitt vedforbruket, blir dette beregnet. Vedforbruket beregnes ut fra gjennomsnittsverdier blant alle dem som har svart. Fordi svarprosentene varierer mellom fylkene, varierer også andelene av forbruket som er henholdsvis oppgitt og estimert. Dette har større betydning på fylkesgruppefordelingen enn på totaltallene, og trendene på fylkesgruppene er derfor mer usikre enn totaltrenden. Feilkildene kan eksempelvis føre til at det oppstår påfallende endringer fra år til år.

 

Vi har tidligere publisert foreløpige landstall for 2007- 2009. Disse tallene er, som foreløpige 2010-tallene, basert på én kvartalsvis undersøkelse hvor det i hver undersøkelse er spurt etter vedforbruket de siste tolv månedene, Foreløpige tall vil avvike fra endelige årstall som er basert på vektet gjennomsnitt av fem kvartalsvise undersøkelser som hver spør etter vedforbruket de siste tolv månedene.

 

Når det gjelder vedforbruket i fritidsboliger, er usikkerheten på fylkesfordelingen enda større. Utvalget er trukket ut fra bostedsfylket til intervjuobjektet, mens fritidsboligen kan ligge i andre fylker enn der hvor intervjuobjektet bor. Antall personer som oppgir fritidsbolig i et bestemt fylke vil derfor variere mer fra undersøkelse til undersøkelse og fører til at disse tallene blir mer usikre. I tillegg er det større usikkerhet forbundet med anslag på forbrukt vedmengde i fritidsboliger. Feilkildene kan føre til at det oppstår påfallende endringer fra år til år.

Måleenhet for energi

Bruk og produksjon av energi måles ofte i wattimer. Om du har en 40 watts lyspære tent i en time, bruker du 40 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kWh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i terawattimer (TWh, milliarder kilowattimer, TWh = Tera Watt time, T = tera = 10 1 2 )

Vedforbruk i fritidsbolig fordelt på fylkesgrupper. 2010. 1 000 tonn og kg/fritidsbolig
 
  1 000 tonn ved Kg/fritidsbolig
 
I alt  253  590
Akershus og Oslo 6  352
Hedmark og Oppland 58  730
Østlandet ellers 1 59  559
Agder og Rogaland 37  652
Vestlandet 2 36  568
Trøndelag 20  416
Nord-Norge 37  634
 
1   Østlandet ellers inkluderer fylkene Østfold,
Buskerud, Vestfold og Telemark.
2   Vestlandet inkluderer fylkene Hordaland,
Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal.


Les også på ssb.no

Statistikker

Analyser, artikler og publikasjoner

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv

Publisert 21. april 2010Les mer

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv

Publisert 1. mars 2004Les mer

Vedforbruk, fyringsvaner og svevestøv

Publisert 20. desember 2004Les mer

Utslipp til luft fra vedfyring i Norge

Publisert 29. oktober 2001Les mer

Kontakt