I mandatet for Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima) er utvalget bedt om å foreslå metoder for beregninger av klimaeffekten av statsbudsjettet. Vi har i dette prosjektet sett på hvordan utslippseffekter av endringer i utvalgte statsbudsjettsposter mellom 2020 og 2021 kan kvantifiseres og simuleres i makroøkonomiske modellberegninger med SNOW-modellen for Norge. Modellen er utviklet i SSB for langsiktige analyser av blant annet klimapolitikk, utslipp og makroøkonomi. Formålet med prosjektet er å undersøke i hvilken grad modellen kan brukes, og hvordan. Arbeidet skal bidra til at TBU klima får et bedre grunnlag for å foreslå metoder for å beregne klimaeffekten av budsjettet.

Vi har plukket ut ulike varianter av poster for å dekke bredt når det gjelder virkninger, påvirkningskanaler og modelleringsmuligheter. Utgangspunktet er listene over poster i Klima- og miljødepartementets (KLDs), Finansdepartementets (FINs) og Samferdselsdepartementets (SDs) budsjetter som er vurdert som «addisjonelle», dvs. ha vesentlig mer eller mindre utslippseffekt enn gjennomsnittet for budsjettet. Utvelgelsen er gjort i to trinn. I trinn én er postenes type fastsatt basert på hva slags aktivitet (produksjon, faktorinnsats, konsum) de retter seg mot og hvordan de kan modelleres. Seks typer, som representerer om lag to tredeler av budsjettendringene i de addisjonelle postene, anses å være relevante for modellsimuleringer av utslippseffekter:

  1. AVG Avgifter i nasjonalregnskapet
  2. PRI Andre prispåslag og -avslag på SNOW-aktiviteter
  3. AGG Rettet mot aktivitet som er del av et aggregat i SNOW
  4. INR Infrastrukturinvesteringer som fellesgode
  5. FOU Rettet mot teknologiutvikling for billigere utslippsreduksjoner
  6. ATF Rettet mot informasjonsaktivitet som kan endre atferd

I trinn to har vi gått videre med utvalgte poster basert på kriterier knyttet til om nødvendige data foreligger, god dekning av alle departementene og typene poster, samt størrelse på budsjettendring. Utvalget dekker de fire første typene listet ovenfor og om lag en tredel av budsjettendringene som anses relevante fra trinn én.