Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Areal til bolig dominerer i tettstedene
Boligareal utgjør det meste av arealet i landets tettsteder, med om lag en tredel. Vegareal dekker 14 prosent, mens arealer til næringsformål opptar 7 prosent av arealet.
En ny kartlegging av arealbruk i tettsteder viser at areal til boligformål dominerer. Av boligbebyggelse er det den frittliggende småhusbebyggelsen som beslaglegger størst arealer, med om lag 85 prosent. Mer konsentrert boligbebyggelse utgjør de resterende 15 prosentene.
Drammen mest utbygd
Blant de største tettstedene, med over 100 000 bosatte, har Drammen størst andel bebygd areal, tett etterfulgt av Stavanger/Sandnes og Oslo. Det bebygde arealet utgjør omtrent 80 prosent av disse tettstedene. Minst utbygd er Bergen tettsted. Oslo og Drammen har størst andel boligareal med nær 40 prosent. Drammen, Trondheim og Stavanger/Sandnes har relativt sett mest næringsbebyggelse.
Andelen boligareal følger antallet innbyggere
Tettsteder med mindre enn 2 000 innbyggere har lavere andel boligareal enn de større tettstedene. Andelen frittliggende småhusbebyggelse er mindre i de større tettstedene, der andelen til mer konsentrert boligbebyggelse er høyere. Arealet til næringsbebyggelse, parker og idrettsanlegg øker samlet sett også med størrelsen på tettstedet. Andelen areal som er beslaglagt av veier, er lite avhengig av tettstedstørrelsen, og utgjør omtrent 20 prosent av det bebygde arealet i alle størrelsesgrupper.
Høyest utnyttelse av boligområdene i store tettsteder
Antall bosatte innenfor boligområdene øker med tettstedstørrelsen. I tettsteder med mindre enn 2 000 innbyggere finner vi i underkant av 3 000 bosatte per kvadratkilometer boligområde, mens tallet i de største tettstedene er over 7 000. Dette gir om lag 350 kvadratmeter boligområde per innbygger i de minste tettstedene, mens de bosatte i tettsteder med mer enn 100 000 innbyggere har om lag 140 kvadratmeter boligområde per person.
Om tettstedsavgrensningen og arealbrukMetoden for avgrensing av tettsteder gjør at det finnes en ubebygd randsone rundt tettstedene, dette bidrar til at om lag en tredjedel av tettstedsarealet er ubebygd og består av skog, jordbruksareal og andre ubebygde områder. Særlig for de mindre tettstedene utgjør den ubebygde randsonen en relativt stor del av arealet. |
Kontakt
-
Margrete Steinnes
E-post: margrete.steinnes@ssb.no
tlf.: 95 73 55 54
-
Svein Johan Reid
E-post: sjr@ssb.no
tlf.: 41 51 29 66