214889_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/arealbruk/aar
214889
Mest areal til bolig i tettstedene
statistikk
2015-04-16T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
arealbruk, Arealbruk i tettsteder, areal, boligområder, fritidsbebyggelse, næringsområder, infrastruktur, rekreasjonsområder, jordbruksområder, skog, bosatte, ansatteAreal, Natur og miljø
false
Det bebygde arealet utgjør 80 prosent av tettstedene. Halvparten av dette er boligareal.

Arealbruk i tettsteder1. januar 2014

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Mest areal til bolig i tettstedene

Det bebygde arealet utgjør 80 prosent av tettstedene, og halvparten av dette er boligareal. Frittliggende småhus opptar størst boligareal, særlig i de minste tettstedene.

Andel arealbruk og arealressurser innen tettsted, etter størrelsesgrupper. Prosent
2014
200- 19 999 bosatte20 000- 99 999 bosatte100 000 bosatte eller flere
Boligbebyggelse39,142,341,4
Næring, offentlig og privat tjenesteyting9,09,19,4
Veg14,115,416,2
Annen bebyggelse og anlegg18,616,117,6
Skog9,811,28,8
Jordbruk5,42,92,2
Andre ubebygde områder4,03,04,2

I de største tettstedene, med over 100 000 bosatte, utgjør bebygd areal 85 prosent av tettstedsarealet. For tettstedene med mindre enn 20 000 bosatte er andelen bebygd areal 81 prosent. Vegareal dekker 15 prosent, mens arealer til næringsformål opptar 9 prosent av tettstedene.

Frittliggende småhus tar mye plass

Areal til boligformål dominerer arealbruken i tettstedene. Boligarealet utgjør like mye som areal til veger og all annen bebyggelse til sammen. Av boligbebyggelse er det den frittliggende småhusbebyggelsen som beslaglegger størst arealer, med om lag 84 prosent, mens mer konsentrert boligbebyggelse utgjør de resterende 16 prosentene.

Totalt sett er andelen boligareal noe mindre i de minste tettstedene, der 93 prosent av boligarealet er brukt til frittliggende småhus. I de største tettstedene er 73 prosent av boligarealet brukt til frittliggende småhus. Det øvrige boligarealet i de største tettstedene er ganske likt fordelt mellom konsentrert småhusbebyggelse, som rekkehus og lignende, og større boligbygg. I mindre tettsteder er andelen av store boligbygg noe lavere.

I tettsteder med færre enn 2 000 bosatte er andelen areal brukt til næringsbebyggelse om lag 10 prosent, dette er noe lavere enn for større tettsteder. Til gjengjeld brukes mer areal til annen bebyggelse, særlig landbruks- og fritidsbebyggelse. Arealet til parker og idrettsanlegg endres lite med tettstedsstørrelsen, og utgjør om lag 5 prosent av arealet i alle størrelsesgrupper. Andel areal som er beslaglagt av veger øker svakt med tettstedsstørrelsen og utgjør mellom 17 og 19 prosent av det bebygde arealet.

Drammen mest utbygd

Blant de største tettstedene har Drammen størst andel bebygd areal med omtrent 90 prosent. Minst utbygd er Bergen og Trondheim med 80 prosent. Drammen har mest areal til bolig med 43 prosent, og Stavanger/Sandnes har minst med 38 prosent. Fredrikstad/Sarpsborg har med 14 prosent mest areal til næringsbebyggelse. Bergen og Oslo har minst areal til næringsbebyggelse med henholdsvis 7 og 8 prosent.

Høyest utnyttelse av boligområdene i store tettsteder

Antall bosatte i boligområdene øker med størrelsen på tettstedet. I tettstedene med mindre enn 2 000 innbyggere finner vi i underkant av 3 000 bosatte per kvadratkilometer boligområde, mens tallet i de største tettstedene er over 7 000. Dette gir om lag 350 kvadratmeter boligområde per innbygger i de minste tettstedene, mens de bosatte i tettstedene med mer enn 100 000 innbyggere har om lag 140 kvadratmeter boligområde per person.

Ny tettstedsavgrensning og arealbrukÅpne og lesLukk

Tidligere metode for å avgrense tettsteder gjorde at det fantes en ubebygd randsone rundt tettstedene, dette bidro til at om lag en tredjedel av tettstedsarealet bestod av skog, jordbruk og andre ubebygde arealer. Særlig for de mindre tettstedene utgjorde den ubebygde randsonen en relativt stor del. Ny metode for tettstedsavgrensing, tatt i bruk for første gang 2013, følger i større grad grensene for bebygde og opparbeidede arealer. Ubebygde arealer i ytterkant av tettstedet er ikke lenger del av tettstedet, men slike områder innimellom bebyggelsen er fortsatt med, og gjør at en femtedel av tettstedsarealet fortsatt er ubebygd.