Arealbruk i tettsteder, 1998

Statistisk sentralbyrå har beregnet arealet av bygninger og veier innenfor tettsteder i Norge.

Bygninger og veier utgjør den viktigste infrastrukturen i norske tettsteder. Resten av arealene i tettstedene består av avkjørsler og parkeringsområder, og av grønne strukturer som parker, hager, mindre skogteiger og knauser, jordbruksareal med videre. Fordelingen av disse arealtypene er foreløpig ikke kartlagt nasjonalt.

Når arealstatistikk brukes til sammenligning mellom tettsteder, må tallene tolkes med forsiktighet. Variasjoner i arealdekke innen tettsteder kan ha komplekse årsakssammenhenger. Det kan blant annet ha sin forklaring i tettstedenes historie, ulike befolkningsstørrelser, ulike funksjoner, geografisk beliggenhet og topografi i tillegg til arealplanlegging og arealpolitikk. Rent beregningsmessig vil blant annet tettstedenes form virke inn på tall gitt som andel av tettstedsareal.

Overvåking av utviklingen i arealdekke innen tettsteder er viktig i ulike miljøsammenhenger. Veier er viktige for effektiv transport, men de er også vesentlige faktorer i støy og forurensning. Veier båndlegger arealer og kan virke som stengsel for annen aktivitet. I arealplanlegging legges det vekt på å se transport og arealbruk i sammenheng. Blant annet legges det vekt på tette utbyggingsformer, fortrinnsvis innen eksisterende byggesoner, for å begrense presset på de tettstedsnære arealene og redusere transportbehovet.

Bygningsareal

Til tross for at bygningene ligger under 50 meter fra hverandre i tettsteder (i henhold til definisjonen), er likevel grunnutnyttingen til bygningsmassen beskjeden. Beregninger viser at bygningene i gjennomsnitt legger beslag på 8,6 prosent av arealet i tettstedene, og bare 4,2 prosent av tettstedsarealet brukes til boliger.

Det er relativt store fylkesvise variasjoner i dette mønsteret. Oslo tettsted innenfor kommunegrensen skiller seg ut og her dekker bygninger 15,3 prosent av tettstedsarealet, Rogaland følger med 10,3 prosent. Aust-Agder har lavest grunnutnytting med 6,5 prosent. Når det gjelder utnytting til boligformål, ligger også Oslo høyest, men likevel så lavt som med 6,6 prosent av tettstedsarealet til boligbygg. Rogaland har 5,0 prosent og Oppland ligger lavest med 3,3 prosent.

Boliger dekker om lag like stort areal som alle andre bygg til sammen. I Oslo har imidlertid andre bygg 30 prosent mer grunnareal enn hva boliger har. I andre enden av skalaen har Hordaland 19 prosent mindre grunnflate til andre bygninger enn til boligbygg.

Bygningstetthet i store og små tettsteder

Jevnt over er mønsteret at de store tettstedene er både tettest bebygd og tettest bebodd. Tettsteder med 200 - 499 innbyggere har i snitt 6,1 prosent av arealet dekket av bygninger, hvorav 2,6 prosent til boliger.

Storbyene over 100 000 innbyggere har 11,3 prosent av arealet dekket av bygninger, der 5,6 prosent er til boliger. I de minste tettstedene har hver innbygger 34,7 kvadratmeter boliggrunnflate til disposisjon, mens de i storbyene har 21,0 kvadratmeter tilgjengelig.

Av de ti største tettstedene er det Stavanger/Sandnes som har høyest grunnutnytting til bygninger med 13,1 prosent, tett fulgt av Oslo med 12,6 prosent¹. Skien/Porsgrunn har den laveste grunnutnyttingen med 7,9 prosent. Også når det gjelder grunnutnytting til boliger ligger Stavanger/Sandnes over Oslo tettsted. Figur 3 viser tettstedene rangert etter andel boliggrunnflate.

Veiareal

Veier legger beslag på store arealer innen tettstedene. Beregninger viser at det er totalt 308 kvadratkilometer veiareal innen Norges tettsteder.

Det er små fylkesvise variasjoner i andel veiareal innen tettsted. Troms og Oppland har størst andel veiareal innen tettsted med henholdsvis 16,3 og 16,2 prosent. Oslo med 11,9 prosent, Sør-Trøndelag med 13,2 prosent og Aust-Agder med 13,6 prosent har minst areal beslaglagt av vei.

Ved å sammenligne enkelt-tettsteder framtrer en noe større variasjon. Bergen og Tromsø har størst andel veiareal med 18,3 og 18,1 prosent. Minst andel har Trondheim og Oslo med henholdsvis 12,3 og 12,8 prosent av tettstedsarealet dekket av vei.

Andel veiareal er lavest for tettsteder med minst 100 000 innbyggere med 13,7 prosent, mens tettstedene med mellom 2 000 og 19 999 innbyggere har størst andel veiareal med 15,5 prosent.

Tall over bygningsarealer sammen med veiarealer gir et uttrykk for hvor tett utbygd tettstedene er. Statistikk over endringer i areal dekket av veier og bygninger vil i de kommende år være en viktig kilde til oversikt over utviklingen i tettstedene. En vil bl.a. få svar på hvorvidt bygging av veier og bygninger foregår innenfor tettstedene (fortetting), eller som del av tettstedsutvidelser. Med visse forbehold kan en også foreta tilbakeberegninger, noe som vil bli forsøkt gjort i det videre arbeidet.

¹Tall for tettstedene. I figur 1 gjelder tallene for tettsted innen de respektive fylker

Tabeller:

• Tabell 1 Areal av veier og bygningers grunnflate i tettsteder. Hele landet og fylker. 1998. Foreløpige tall
• Tabell 2 Areal av veier og bygningers grunnflate i tettsted etter størrelsesgrupper. 1998. Foreløpige tall
• Tabell 3 Areal av veier og bygningers grunnflate i de 10 største tettstedene i Norge. 1998. Foreløpige tall