Arealbruk i tettsteder, 1. januar 1999

Det viser foreløpige tall fra en registerbasert undersøkelse av arealbruk i tettsteder med minst 20 000 bosatte.

På grunnlag av informasjon om bygninger og eiendommer gitt i Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB), samt kartdata for veger, jernbaner og vann, er det nå laget en enkel førstegenerasjons registerbasert statistikk som viser status for bruken av bebygde og bygningsnære arealer i tettsteder. Informasjon om arealbruk i tettsteder er et supplement til annen regional statistikk.

Størst andel til boligformål i Stavanger/Sandnes

Av de i alt 19 tettstedene med minst 20 000 bosatte er det Stavanger/Sandnes som har klart størst andel av tettstedsarealet brukt til bolig/fritidshusformål og blandet bruk bolig/forretning med 46 prosent. For de øvrige av de 19 store tettstedene ligger andelen av tilsvarende areal på mellom 28 og 39 prosent. Transportarealer, det vil si veger, jernbane og serviceanlegg direkte tilknyttet disse, legger beslag på mellom 13 og 19 prosent av tettstedsarealene. Arealer til forretninger og offentlig administrasjon utgjorde mellom 3 og 10 prosent av arealbruken, mens arealer til institusjoner og offentlig tjenesteyting utgjorde mellom 1 og 4 prosent. Størst andel av forretnings- og servicearealer finnes i Stavanger/Sandnes og Tromsø, begge med 10 prosent av tettstedsarealet brukt til dette formålet.

Mest åpne arealer i Sandefjord

Datakildene som ligger til grunn for statistikken tillater ikke å spesifisere nærmere hva slags arealbruk/dekke det er på de åpne arealene. Det er imidlertid rimelig å anta at dette er jord- og skogarealer, større lagerplasser, kaianlegg, industritomter, parkeringsplasser, i tillegg til parkanlegg og løkker. Åpne arealer og ferskvann utgjør mellom 16 og 49 prosent av totalt tettstedsareal i de 19 største tettstedene. Det er tettstedet Sandefjord som skårer høyest på andel åpent areal, fulgt av Arendal, Tønsberg og Trondheim. Det er foreløpig ikke analysert nærmere om dette representerer potensielt viktige fortettingsarealer eller ikke.

Om teigbegrepet, arealberegning, datakilder og usikkerhet

En bygningsteig er arealet av bygningens grunnflate og bygningens nære influensområde - tomten. Teigarealet, og arealbruken på dette, beregnes på grunnlag av oppgaver om bygning og eiendom gitt i Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB), samt informasjon om aktivitet i form av næringskode fra Bedrifts og Foretaksregisteret.

Ikke bebygde/åpne arealer framkommer som en restgruppe når areal av bygningsteiger, veger, jernbane og ferskvann trekkes fra totalt tettstedsareal.

Tallene er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten i de registerbaserte arealbrukstallene skyldes først og fremst varierende kvalitet på bygnings- og eiendomsinformasjonen i GAB-registeret. Det arbeides videre både med å forbedre nåværende datakilder og for å utvide datagrunnlaget for statistikken.

Tabeller:

• Tabell 1 Arealbruk i tettsteder med minst 20 000 bosatte per 1. januar 1999. Prosent*