Arealbruk i tettsteder, 1. januar 2000

Foreløpige beregninger viser at 32 prosent av tettstedsarealet brukes til tomt og bygninger på boliggrunn. Andelen varierte fra 23 prosent i de minste tettstedene med under 500 innbyggere, til 37 prosent i tettsteder mellom 20 000 og under 100 000 innbyggere. Om lag 10 prosent av tettstedsarealet er i bruk til næringsformål, og drøyt 15 prosent til veger og transport, og dette ser ut til å være nær uavhengig av tettstedsstørrelse. De minste tettstedene har uklassifisert arealbruk på 50 prosent av grunnen, de største har tilsvarende 35 prosent uklassifisert.

I gjennomsnitt la bruk av grunn til småhusbebyggelse (enebolig, tomannsbolig og rekke-/kjedehus), medregnet bygningsnært areal, beslag på 25 prosent av tettstedenes totale areal. Andelen økte fra 17,5 prosent av tettstedsarealet for tettsteder under 500 innbyggere, til nær 29 prosent av arealet for tettsteder mellom 20 000 og 100 000 innbyggere. For Oslo, Bergen, Stavanger/Sandnes og Trondheim (inklusive tettstedenes del av omegnskommunene) utgjorde bruk av grunn til småhusbebyggelsen 23,5 prosent av totalarealet. Samtidig utgjorde bruk av grunn til boligblokkbebyggelse og tilhørende utearealer i disse fire største tettstedene, i alt 6 prosent. Dette er om lag tre ganger så mye som for gjennomsnittet av alle tettsteder.

Næringsvirksomhet på en tidel av tettstedsarealene

Bruk av grunn til bygninger og bygningsnært areal for industri, forretningsdrift, tjenesteyting og primærnæringer utgjorde om lag 10 prosent av tettstedsarealene, men med en svak tendens til større andel næringsareal i mindre tettsteder. De foreløpige beregningene tyder på at bebygde og bygningsnære næringsarealer var jevnt fordelt mellom forskjellig bruksformål og nær uavhengig av tettstedsstørrelse. Unntaket er bruk av grunn til bygninger innenfor primærnæringene, der de minste tettstedene hadde en klart større andel. Noe av forklaringen til at landbruksbebyggelse forekommer i tettsteder, er at denne bebyggelsen over tid er blitt innesluttet i de ekspanderende tettstedene, men at bygningsregisteret ikke er oppdatert for reelle bruksendringer.

Størst samlet byggeaktivitet i mellomstore tettsteder

77 prosent av befolkningen bodde i tettsteder per 1. januar i år 2000, men likevel ble bare om lag 54 prosent av samlet nybygg eller tilbygg for bolig- og fritidsbygg med tilhørende garasjer og uthus, registrert innenfor tettstedene i 1999. 63 prosent av småhusbebyggelsen og 85 prosent av boligblokker som ble registrert nybygd eller påbygd i 1999, var lokalisert innenfor tettsteder.

I tettstedene foregikk den klart mest omfattende byggeaktiviteten, samlet for bolig- og fritidsbygg med tilhørende garasjer og uthus, i mellomstore tettsteder med mellom 2 000 og 19 999 innbyggere. Her ble 6 300 bygninger av denne typen oppført eller påbygd. Den prosentvis sterkeste økningen i byggeaktivitet for denne typen bygninger foregikk imidlertid i tettsteder mellom 1000 og 1999 innbyggere.

Det ble i 1999 nybygget eller påbygget 262 boligblokker i tettstedene, hvorav 97 i de fire storbyene. Nye blokker utgjorde 1,2 prosent av alle blokker i tettsteder, nye småhus utgjorde 1,1 prosent av småhusbebyggelsen.

Om begrepet bygningsnær grunn samt arealberegning, datakilder og usikkerhet

Det er laget statistikk som viser status for bruken av grunnarealene i tettsteder, ut ifra informasjon om bygninger og eiendommer gitt i Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB), samt kartdata for veger.

Bygningsnær grunn er arealet av bygningens grunnflate og bygningens nære influensområde - teigen/tomten. Teigarealet, og arealbruken på dette, er beregnet på grunnlag av oppgaver om bygning og eiendom gitt i GAB. Vegareal hentes fra digitaliserte veglinjer i Vbase/Elveg, og forenklet breddeberegning.

Tallene er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten i de registerbaserte arealbrukstallene skyldes først og fremst varierende kvalitet og utfylling av bygnings- og eiendomsinformasjonen i GAB-registeret.

Tabeller:

• Tabell 1 Tettstedsareal og hovedgrupper av arealbruk i tettsteder. Størrelsesgrupper. 1. januar 2000. Prosent
• Tabell 2 Arealbruk til bolig-, fritids- og blandet bebyggelse samt tilhørende garasjer/uthus. Størrelsesgrupper. 1. januar 2000. Prosent
• Tabell 3 Arealbruk til næringsformål i tettsteder. Størrelsesgrupper. 1. januar 2000. Prosent
• Tabell 4 Antall boligbygninger, fritidsbygg og tilhørende garasjer/uthus. Størrelsesgrupper. Status 2000. Endring 1999-2000