10517_not-searchable
/natur-og-miljo/statistikker/arealbruk/arkiv
10517
Småhusene krever plass
statistikk
2005-09-20T10:00:00.000Z
Natur og miljø
no
arealbruk, Arealbruk i tettsteder, areal, boligområder, fritidsbebyggelse, næringsområder, infrastruktur, rekreasjonsområder, jordbruksområder, skog, bosatte, ansatteAreal, Natur og miljø
false

Arealbruk i tettsteder, 1. januar 2005

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Småhusene krever plass

Over en tredjedel av totalarealene i tettstedene består av småhusområder. Små tettsteder er mer plasskrevende i forhold til tettheten av bygningsmasse og effektivitet i arealbruken enn de store. Nesten en million ansatte arbeider på 8 prosent av tettstedsarealet. Det er store forskjeller mellom de enkelte tettsteder.

Småhusområdene utgjør om lag halvparten av de bygningsnære og klassifiserte arealene innenfor tettstedene. Areal av områder til blokkbebyggelse og rekkehus er små i forhold, og andelen er størst i de største tettstedene.

Arealbruk innen tettsteder. Tettsted etter størrelsesgrupper. Km2. 2005

Mer enn en femtedel av arealene i tettstedene forblir uklassifisert. Dette er områder hvor det er mangler i nasjonale kartdatasett. I hovedsak er dette grønne områder i form av parker og grøntområder eller sideareal til trafikkområder.

Blokker og næringsområder er arealeffektive

Folk bor langt tettere i blokkområder enn andre steder i tettstedene. For landet som helhet bor det flere enn 15 000 innbyggere per kvadratkilometer i blokkområder. Tilsvarende bor det om lag 2 600 og 6 500 innbyggere per kvadratkilometer i henholdsvis småhus- og rekkehusområder. Det er imidlertid langt flere som bor i småhusområdene, om lag 1,4 millioner mennesker.

Homogene næringsområder er også arealeffektive målt etter antall bedrifter og ansatte per kvadratkilometer. I snitt er det lokalisert snaut 600 bedrifter og nesten 5 500 ansatte per kvadratkilometer næringsområde. Dette betyr at 38 og 63 prosent av henholdsvis bedrifter og ansatte i Norge i alt er lokalisert på om lag 8 prosent av tettstedsarealene. Om lag 30 prosent av bedriftene og snaut 5 prosent av de ansatte er lokalisert til småhusområder. Det er de små bedriftene som slår seg ned i boligområdene.

Konsentrasjon av bygg, bosatte, bedrifter og ansatte innen arealbruksområder i tettsteder, målt ved antall x 100 (1000). Hele landet. 2005

Ikke rom for anger

Om lag en fjerdedel av tettstedsarealene er fysisk nedbygd til transportårer og bygninger. Fysisk nedbygd areal til samferdsel (veger, jernbane og flyplass) legger beslag på drøyt 350 kvadratkilomer (se tabellen), eller 15,9 prosent av det totale tettstedsarealet. Bygninger gjør krav på over 200 kvadratkilometer. I tillegg kommer blant annet parkeringsareal og havneareal som ikke blir fanget opp i statistikken. Fysisk nedbygging omtales gjerne som ikke-reversibel arealbruksendring, der jordas evne til biologisk produksjon blir sterkt redusert.

Areal og arealbruk i områder innen tettsteder. Hele landet. 2005
 
  Areal i km2 Arealbruk
  I alt         Herav
samferdsel		         Herav
bygg		         Herav i
randsone*		             Antall
bygg		             Antall
bosatte		         Antall
bedrifter		             Antall
ansatte
 
I alt 2 219,2  352,7  216,1  244,6 1 690 192 3 560 133  273 575 1 571 192
01 Småhusområde  811,8  137,5  107,8 47,7 1 161 904 2 160 145 82 281 71 816
02 Rekkehusområde 60,0 10,3 12,8 1,8  129 214  389 806 10 856 7 160
03 Blokkbebyggelse 29,4 4,4 8,0 0,5 27 727  448 158 17 546 14 088
04 -06 Bolig annet 78,6 12,6 6,8 14,5 92 190 86 476 7 814 25 531
07 - 11 Næringsområder  181,8 18,8 48,2 22,3  106 678  182 993  104 724  992 084
12, 15 - 19 Rekreasjons- og grøntområder  520,7 41,4 10,6  147,6 68 082 71 713 8 119 50 259
13, 14, 21 Annet bebygd 72,7 49,0 8,0 10,2 14 580 59 241 18 143  216 097
99 Uklassifisert  464,3 78,6 13,9 93,7 89 817  161 601 24 092  194 157
 
*  Randsonen er et belte på 15 meter fra tettstedsgrense og inn.

 

Tettstedene omfatter knapt 1 prosent av landets landareal, men omfatter 16,5 prosent av alt areal direkte knyttet til samferdsel. Innenfor småhusområder er drøyt 100 kvadratkilometer fysisk nedbygd til veger.

Om datakilder og usikkerhet

Det er laget statistikk som viser status for bruken av grunnarealene i tettsteder, ut ifra informasjon om bygninger gitt i Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregisteret (GAB), bedrifter og ansatte fra det stedfestede Bedrifts- og Foretaksregisteret (BoF), bosatte fra det sentrale folkeregisteret (DSF), samt kartdata for veger (VBASE) og kartverk i målestokk 1 : 50 000 (N50).

Tallene er foreløpige og beheftet med usikkerhet. Usikkerheten i de registerbaserte arealbrukstallene skyldes først og fremst varierende kvalitet og utfylling av bygnings- og eiendomsinformasjon i GAB-registeret. Informasjon om næringsvirksomhet er i tillegg hentet fra BoF, men her er det varierende grad av stedfestingsnøyaktighet. En forholdsvis stor andel uklassifiserte arealer skyldes i hovedsak manglende utfylling og detaljer i klassifikasjonssystemet for N50. Manglende ajourhold i kartverket er også en kilde til feil.