Kommunalt avløp, økonomi, 1998

Totale bruttoinvesteringer har fra 1997 til 1998 økt fra 1,46 milliarder til 1,91 milliarder (løpende kroner). Bruttoinvesteringene i 1998 er de høyeste siden 1993, da statistikken startet. På landsbasis ble 93 prosent av planlagte investeringer totalt i avløpssektoren gjennomført i 1998, mot bare 75 prosent året før. Fortsatt investeres det mest i nye og eksisterende ledningsnett, men investeringer i anlegg med nitrogenfjerning økte betraktelig fra 1997 til 1998. Totale investeringer i anlegg med nitrogenfjerning utgjorde i 1998 om lag 167 millioner kroner. Dette er over 33 ganger mer enn til samme formål i 1997.

Ved beregning av forurensningsmengder fra kommunale og separate avløpsanlegg fokuseres det ofte på fosfor. Ut fra Nordsjøavtalen, som berører fylkene fra Østfold til og med Vest-Agder, skal imidlertid også tilførslene av nitrogen halveres innen år 2005 i forhold til 1985. I Norge regnes Indre Oslofjord og Hvalerområdet som spesielt nitrogensensitive områder, og det er planlagt fem anlegg med nitrogenfjerning. Tre større anlegg er ferdig utbygd, ett er under bygging og ett er planlagt.

Inntekter og kostnader økte

Kommunenes gebyrinntekter fra avløpssektoren økte i 1998 på landsbasis og i 18 av 19 fylker. Økningen på landsbasis er 3 prosent fra i fjor, etter justering for inflasjon. Avløpssektoren kostet kommunene i alt 3,62 milliarder kroner i 1998. Dette er en oppgang på 6 prosent fra året før, etter justering for inflasjon. Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV-kostnader) har vært stabile, mens kapitalkostnadene har økt med 14 prosent siden året før. Dette skyldes økningen i investeringer.

Store avvik i tilknytningsgebyr

En sammenligning av kommunenes gebyrsatser for tilknytning til det kommunale avløpsnettet viser at det kan være forskjeller på over 80 000 kroner mellom kommuner innen samme fylke. Det er ingen gjennomgående sammenheng mellom størrelsen på tilknytningsgebyr og årsgebyr. På landsbasis utgjør kommunenes inntekt fra tilknytningsgebyr 255 millioner kroner. Dette er i underkant av 8 prosent av kommunenes gebyrinntekter. Resten utgjøres av årsgebyr. Gjennomsnittlig tilknytningsgebyr på landsbasis i år er 12 267 kroner mot 11 739 kroner i fjor.

Det er nye husbyggere som får merke de store forskjellene i tilknytningsgebyr. Selv kommuner som grenser til hverandre tar svært ulike gebyrer. I Aurskog-Høland er gebyret 84 812 kroner, mens det i nabokommunen Nes er 10 000 kroner. Tilsvarende er tilknytningsgebyret i Oppdal i Sør-Trøndelag 53 000 kroner, mens nabokommunen Rennebu tar 14 000 kroner. Drammen og Porsgrunn tilbyr det laveste tilknytningsgebyret i landet på én krone.

Det eksisterer imidlertid noe usikkerhet rundt tallene for tilknytningsgebyr. Kommunene ble bedt om å oppgi sin høyeste sats, men det er alltid en viss risiko for at enkelte kommuner ikke har fulgt denne oppfordringen.

Tabeller:

• Tabell 1 Bruttoinvesteringer. Planlagte investeringer og investeringer per abonnent i den kommunale avløpssektoren, etter fylke. 1998
• Tabell 2 Investeringer i den kommunale avløpssektoren, etter type tiltak og fylke. 1998. 1 000 kroner
• Tabell 3 Totale årskostnader per abonnent (gjennomsnitt abonnentbasis), etter fylke. 1993-1998
• Tabell 4 Gjennomsnittlige gebyrer, etter fylke og landsdel. Kommunebasis. 1994-1999. Kroner
• Tabell 5 Høyeste og laveste tilknytningsgebyr for avløp innenfor hvert fylke. 1999. Kroner
• Tabell 6 Største forskjeller i tilknytningsgebyr mellom nabokommuner i hvert fylke. 1999. Kroner