Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Klimagassutslippene opp 1 prosent i 2015
I 2015 ble det sluppet ut totalt 53,9 millioner tonn klimagasser fra norsk territorium. Det er 0,6 millioner tonn eller drøyt 1 prosent mer enn året før. Økningen skyldes først og fremst mer utslipp fra olje- og gassutvinning og industri.
| 2015 | Endring i prosent | ||
|---|---|---|---|
| Siden 1990 | 2014 - 2015 | ||
| 1Tallet gjelder foregående år. Endringen i prosent viser økt netto opptak i skog siden 1990. Kilde: NIBIO | |||
| Tallene for skog og arealer i Norge ble rettet 15.12.2016. | |||
| Utslipp fra norsk territorium | 53,9 | 4,2 | 1,1 |
| Olje- og gassutvinning | 15,1 | 83,3 | 2,5 |
| Industri og bergverk | 11,9 | -39,3 | 2,5 |
| Energiforsyning | 1,7 | 311,3 | -0,6 |
| Oppvarming i andre næringer og husholdninger | 1,2 | -56,7 | -1,2 |
| Veitrafikk | 10,3 | 32,6 | 0,3 |
| Luftfart, sjøfart, fiske, motorredskaper m.m. | 6,4 | 15,3 | -0,6 |
| Jordbruk | 4,5 | -5,3 | 1,0 |
| Andre kilder | 2,8 | 5,2 | -3,2 |
| Opptak og utslipp fra skog og arealer i Norge1 | -25,4 | -58,8 | 3,5 |
Dette viser de siste utslippstallene for klimagasser fra norsk territorium som er beregnet for perioden 1990–2015. Alle tall er gitt i tonn CO2-ekvivalenter. De samlede utslippene for 2014 er oppjustert med 0,1 millioner tonn i forhold til tallene som ble publisert i mai 2016. Det betyr at økningen i utslipp fra 2014 til 2015 var noe mindre enn tidligere antatt.
Vekst i utslippene fra industri og offshorevirksomhet
Fra 2014 til 2015 økte klimagassutslippene med nesten 600 000 tonn. I 2015 lå dermed klimagassutslippene 4,2 prosent over utslippene i 1990. Det aller meste av veksten det siste året skyldtes CO2-utslipp fra olje- og gassutvinning, der økt produksjon medførte økt forbruk av naturgass. Innen industri og bergverk bidro særlig oljeraffinering og produksjon av kunstgjødsel til økte CO2-utslipp. I tillegg har flere sauer og mer kunstgjødsel gitt større utslipp av metan og lystgass fra jordbruk.
For offshorevirksomheten har utslippene stort sett økt i takt med produksjonen i hele perioden siden 1990. Innen industri og bergverk har ny teknologi og bedre prosesstyring gitt vesentlig lavere utslipp i samme periode. Vi må imidlertid tilbake til 2008 for å finne betydelige utslippskutt som skyldes omlegging til miljøteknologi.
Utslippene fra veitrafikk omtrent uendret
Klimagassutslippene fra veitrafikk var så vidt større i 2015 enn året før. Utslippene har ligget på rundt 10 millioner tonn per år de siste årene – omtrent 30 prosent mer enn i 1990.
Mens veitrafikken målt i kjørelengder har vokst med om lag 17 prosent siden 2005, så økte klimagassutslippene med bare 7 prosent i samme periode. Det skyldes først og fremst at vi nå kjører lengre på samme mengden drivstoff, både fordi nye biler er mer drivstoffgjerrige og fordi stadig mer av trafikken foregår med dieselmotorer.
Slik beregningene gjøres i denne statistikken vil ikke bruk av elektrisitet eller biodrivstoff gi klimagassutslipp fra veitrafikk. Elbiler utgjorde 2,6 prosent av registrerte personbiler ved utgangen av 2015. Andelen fornybar energi brukt til transport har ligget på rett under 5 prosent de siste årene.
Mindre utslipp av de sterkeste drivhusgassene
For første gang siden bruken av de kraftige drivhusgassene kalt HFK-er startet på 90-tallet, gikk utslippene av disse ned i 2015. Denne typen gasser brukes i en mengde ulike produkter, blant annet luftkjøling i biler og bygninger, varmepumper, kjøledisker og fryserom. Utslippene er små i forhold til utslippene av de andre drivhusgassene i denne statistikken, men potensialet for vekst er stort da produktene nevnt ovenfor brukes i stadig større omfang. Innføringen av importavgift på denne typen gasser i 2003 antas å ligge bak oppbremsingen i veksten og til slutt den svake nedgangen i 2015.
Kvotepliktige utslipp
Utslipp av klimagasser fra de kvotepliktige virksomhetene var på 27,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2015. De kvotepliktige utslippene utgjorde 51,8 prosent av samlede utslipp fra norsk territorium. Det ble tildelt gratis klimakvoter for 17,6 millioner tonn i 2015, tilsvarende 63 prosent av de kvotepliktige utslippene.
Overordnede mål for den norske klimapolitikkenÅpne og lesLukk
• Norge skal overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng i første forpliktelsesperiode.
• Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990.
• Norge skal være karbonnøytralt i 2050.
• Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030.
(Kilde: KLD)
Oppdaterte beregninger for veitrafikk og jordbrukÅpne og lesLukk
Oppdatering av datagrunnlag og beregningsmetodikk gjøres rutinemessig for hele tidsserien i denne statistikken, i henhold til internasjonale retningslinjer. Viktige endringer i årets beregninger var oppdatering av modellen for veitrafikk og jordbruksberegningene.
For veitrafikk er modellen som brukes for å beregne utslippsfaktorer, «Handbook of Emission Factors» (HBEFA), oppdatert til en nyere versjon. For klimagassene har dette kun betydning for metan og lystgass, siden det for CO2 brukes en fast utslippsfaktor knyttet til drivstofftypen.
For jordbruk har blant annet en endring i hvordan statistikken over gjødsellager anvendes i beregningene gitt en økning i lystgassutslippene, mens metanutslippene har gått ned.
Kontakt
-
Trude Melby Bothner
E-post: trude.melby.bothner@ssb.no
tlf.: 40 81 14 25
-
Berit Storbråten
E-post: berit.storbraten@ssb.no
tlf.: 40 81 14 23