Innhold
Publisert:
Du er inne i en arkivert publisering.
Reduserte luftutslipp av miljøgifter
Utslipp til luft av flere miljøgifter gikk ned i 2011. Nedgangen skyldes blant annet lavere utslipp fra fyring, industri og energiproduksjon.
| 2011 | Prosentvis endring | ||
|---|---|---|---|
| 2010 - 2011 | 1990 - 2011 | ||
| 1Omfatter ikke utenriks sjø- og luftfart. | |||
| Bly (kg) | 6 182 | 8,2 | -96,7 |
| Kadmium (kg) | 578 | -0,7 | -50,8 |
| Kvikksølv (kg) | 409 | -11,5 | -71,3 |
| Arsen (kg) | 1 749 | -3,7 | -50,1 |
| Krom (kg) | 2 710 | -6,7 | -78,8 |
| Kobber (kg) | 28 869 | 6,8 | 12,1 |
| Svevestøv - PM10 (tonn) | 43 515 | -6,4 | -13,9 |
| PAH-4 (kg) | 8 869 | 4,3 | -75,7 |
| Dioksin (g) | 22 | -11,5 | -82,4 |
Utslippene til luft av flere tungmetaller, arsen, dioksiner og svevestøv gikk ned i 2011. Nedgangen skyldes redusert aktivitet i deler av industrien og varierende innhold av miljøgifter i råvarer og reduksjonsmidler brukt i metallproduksjon.
Nedgang for de fleste utslipp etter 1990
Utslippene av de fleste miljøgiftene er betydelig redusert siden 1990. Årsaken til nedgangen i perioden er først og fremst utslippsreduksjoner innenfor industri og bergverk. Både rensetiltak, prosessomlegging og lavere aktivitet i en del næringer har gitt minskede utslipp. Norge har nasjonale mål om å få ned utslippene i forhold til nivået i 1995. Internasjonalt har Norge dessuten forpliktet seg til å redusere utslippene av utvalgte miljøgifter i forhold til nivået per 1990. Les mer om målene i teksten " Nasjonale og internasjonale forpliktelser" nedenfor.
Svevestøvutslippene ned med 6 prosent
Det ble sluppet ut 43 500 tonn svevestøv (PM 10 ) i 2011. Det er en nedgang på 6 prosent fra året før. Halvparten, eller om lag 22 000 tonn, av svevestøvutslippene i 2011 stammet fra vedfyring. (Les mer om vedfyring i " Utslipp av svevestøv fra vedfyring " nedenfor.) Vedforbruket i boliger og fritidsboliger har gått ned med 12 prosent fra 2010 til 2011. Dette har ført til at de beregnede utslippene av svevestøv fra vedfyring er redusert med 13 prosent. Fordi en større andel av veden brennes i vedovner med ny, mer miljøvennlig teknologi, har utslippene avtatt mer enn det reduserte forbruket skulle tilsi.
Prosessutslipp fra industri og bergverk bidro med 8 600 tonn, det vil si 20 prosent av svevestøvutslippene i 2011. Motorredskaper og veistøv/dekkslitasje stod for henholdsvis 7 og 4 prosent av utslippene.
Lavere utslipp av dioksiner
Det ble sluppet ut 22 gram dioksiner i 2011. Det er en nedgang på 11 prosent fra året før. Siden 1990 har dioksinutslippene blitt redusert med mer enn 80 prosent, og en stor del av nedgangen skyldes nedleggelser innenfor industri og bergverk. I tillegg har utslipp fra energiforsyning gått tilbake med hele 95 prosent fra 1990 til 2011 på grunn av innføring av rensetiltak ved avfallsforbrenningsanleggene.
De siste årene har dioksinutslippene vært relativt stabile. Vedfyring er nå den viktigste kilden til utslipp av dioksiner og bidro til 34 prosent av disse utslippene i 2011. Brenselsutslipp fra skip og båter samt prosessutslipp fra metallproduksjon stod for henholdsvis 19 og 12 prosent av dioksinutslippene.
Stabile utslipp av PAH-4
Prosessutslipp fra aluminiumsindustrien er den viktigste kilden til utslipp av PAH-4. Aluminiumsindustrien bidro med 58 prosent av disse utslippene i 2011, mot 84 og 52 prosent i henholdsvis 1990 og 2010. Hovedårsaken til nedgangen fra aluminiumsproduksjon er utfasing av Søderbergteknologi.
Vedfyring er den nest viktigste kilden til PAH-4-utslipp. Slik fyring bidro med 21 prosent av utslippene i 2011, mot henholdsvis 7 og 26 prosent i 1990 og 2010. Utslipp fra veitrafikk stod for 15 prosent av PAH-4-utslippene i 2011. Dette inkluderer også slitasje på vei, dekk og bremser.
Kvikksølvutslippene har minket
Utslippene av kvikksølv var på 0,4 tonn i 2011. Utslipp til luft av kvikksølv er redusert med 11 prosent fra 2010 til 2011 og er dermed tilbake på 2009-nivå. Hovedårsakene til nedgangen er lavere utslipp fra sementproduksjon og fra produksjon av ferrolegeringer. Prosessutslipp fra metallindustrien stod for 14 prosent av de totale kvikksølvutslippene i 2011, mot 43 prosent i 1990. Den viktigste utslippskilden er forbrenning uten energiutnytting, som blant annet omfatter kremasjoner. Utslippet av kvikksølv var betydelig lavere i 2011 enn i 1990, men siden 2000 har det holdt seg nokså stabilt.
Stabile utslipp av bly, krom, arsen og kadmium
Utslippene av bly og krom har vært relativt stabile de siste årene. Prosessutslipp fra metallindustrien og slitasje av bremseklosser er de viktigste kildene til utslipp til luft av bly. Forbrenning i treforedlingsindustrien er den viktigste kilden til utslipp av krom til luft.
Det ble sluppet ut 0,6 tonn kadmium i 2011. Vedfyring i husholdninger samt forbrenning av treavfall og avlut i treforedlingsindustrien er de viktigste kildene til utslipp av kadmium til luft. Disse aktivitetene bidro med 23 prosent hver til det totale kadmiumutslippet i 2011. Utslippet av kadmium er halvert siden 1990. Hovedårsaken til nedgangen de siste årene er lavere utslipp ved produksjon av jern, stål og ferrolegeringer, både på grunn av utslippsreduserende tiltak og noen bedriftsnedleggelser. Prosessutslipp fra produksjon av jern, stål og ferrolegeringer stod for 10 prosent av de totale kadmiumutslippene i 2011, mot 26 prosent i 1990.
Det ble sluppet ut 1,7 tonn arsen til luft i 2011. Variasjon i arsenutslippene de senere årene skyldes varierende arseninnhold i råvarer og reduksjonsmidler som blir brukt ved produksjon av metaller. Utslipp fra industri og bergverk utgjorde 63 prosent av de totale arsenutslippene i 2011, mot 80 prosent i 1990. De totale arsenutslippene er halvert siden 1990.
Økte utslipp av kobber
Det ble sluppet ut 29 tonn kobber til luft i 2011. Dette er 12 prosent høyere enn i 1990 og 7 prosent høyere enn i 2010. Slitasje av bremseklosser er den viktigste kilden til utslipp til luft av kobber.
Tilbakeberegning av tidsserienÅpne og lesLukk
De største endringene i årets beregning skyldes nye utslippsfaktorer for kvikksølv fra mobil forbrenning og nye utslippsfaktorer for svevestøv fra forbrenning av ved i lukket ovn med respektive ny og gammel teknologi. De nye beregningene gir lavere utslipp enn det som tidligere har vært beregnet. Utslipp av svevestøv fra vedfyring endret seg i takt med forbruket av ved fram til 1998. Etter 1998 har utslippene per kilo brent ved gått ned fordi en økende andel av veden brennes i ovner med ny teknologi. Ovner som er produsert etter 1998, har høyere virkningsgrad. Dette innebærer at de er mer energieffektive enn ovner med gammel teknologi. De slipper også ut mindre svevestøv. Det betyr at vi både får mer varme og mindre forurensning ut av hver kilo ved. I forbindelse med et prosjekt om kortlivede klimadrivere i 2012 har det også blitt gjort analyser av utslipp av svevestøv fra lukket ovn med ny teknologi og lukket ovn med gammel teknologi. Resultatene fra analysen har gitt lavere utslippsfaktorer for beregning av utslipp fra vedovner. Utslippene av PM10 fra vedfyring i husholdningene er dermed 7 700-19 800 tonn, eller 24-44 prosent, lavere i perioden 1990-2010 enn tidligere publiserte utslippstall.
Svevestøv og virkning på lokal luftkvalitetÅpne og lesLukk
Statistikken gir tall for utslipp til luft, det vil si den mengden svevestøv som kommer fra piper, eksosrør og lignende. Dette må ikke forveksles med lokal luftkvalitet eller konsentrasjoner. Da tenker man på den mengden av stoffene som faktisk kan pustes inn av mennesker. I konsentrasjonsberegninger blir det tatt hensyn til at utslipp fra vedfyring slippes ut høyere enn for eksempel eksos fra bilene, slik at vedfyringsutslipp ofte fortynnes mer før vi kan puste det inn. Derfor er ofte 1 tonn svevestøv fra vedfyring mindre helsefarlig enn 1 tonn fra eksos, siden sistnevnte slippes ut i en høyde der folk oppholder seg.
Helserisikoen knyttet til lokal luftforurensning avhenger av stoffenes skadevirkning, hvor høy konsentrasjonen av de forurensede stoffene er, og hvor lenge vi blir utsatt for dem.
Om usikkerhet i talleneÅpne og lesLukk
Utslipp fra industrien avhenger både av produsert mengde og innholdet av miljøgifter i råvarene. Alle utslippstallene er beheftet med en viss usikkerhet. På grunn av betydelig måleusikkerhet i noen av de data som er rapportert fra bedriftene til Klima- og forurensningsdirektoratet, er usikkerheten særlig stor for rapporterte utslipp fra deler av industrien. Det skyldes at til dels lave nivåer av miljøgifter i utslippene gir store utfordringer knyttet til nøyaktige målinger av utslippene. Dessuten vil utslipp som varierer mye i innhold og avgassmengde, kreve svært hyppige målinger for at man skal danne seg et godt bilde av de faktiske utslippene, og ofte hyppigere målinger enn hva som er praktisk og økonomisk gjennomførbart.
Les mer om dokumentasjon av utslippsstatistikken Se også reviderte tall for utslipp av forsurende gasser som publiseres i dag, 4. februar. Reviderte utslippstall for klimagasser publiseres onsdag 6. februar 2013.
Nasjonale og internasjonale forpliktelserÅpne og lesLukk
Stortinget har vedtatt nasjonale mål om vesentlig reduksjon av utslippene av prioriterte miljøgifter innen 2010, i forhold til 1995, jamfør Stortingsmelding nr. 14 (2006-2007) "Sammen for et giftfritt miljø – forutsetninger for en tryggere fremtid". Stortingsmeldingen inneholder en liste over 25 prioriterte stoffer/stoffgrupper der utslipp skal stanses eller reduseres vesentlig, det vil si fra 50 til 90 prosent. Reduksjonen skal omfatte utslipp til både luft, vann og jord av disse miljøgiftene. Det er ikke tallfestet spesifikke reduksjonsmål for utslipp til luft. Innen 2020 er det nasjonale resultatmålet at utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en alvorlig trussel mot helse og miljø, skal kontinuerlig reduseres i den hensikt å stanse utslippene. Tallene som presenteres i denne artikkelen gjelder bare utslipp til luft.
Internasjonalt har Norge forpliktet seg til å redusere utslippene til luft av utvalgte miljøgifter i forhold til nivået i 1990. Ulike protokoller under konvensjonen for langtransportert luftforurensning (CLRTAP), blant annet Århus-protokollen, dekker en rekke utslippskomponenter med regionale effekter. Århus-protokollen inneholder forpliktelser om reduksjon av de organiske miljøgiftene PAH og dioksiner samt tungmetallene bly, kadmium og kvikksølv. For kobber, krom og arsen er det ikke konkrete utslippsforpliktelser, men konvensjonen inneholder krav om utslippsrapportering også for disse tre komponentene.
Utslipp av svevestøv fra vedfyringÅpne og lesLukk
En av årsakene til de høye utslippene fra vedfyring er at mye av veden blir brent i ovner med gammel teknologi det vil si i ovner produsert før 1998. Tester i laboratorium tyder på at ovner med gammel teknologi i gjennomsnitt slipper ut 60 prosent mer svevestøv enn ovner laget etter 1998. I 2011 ble 48 prosent av veden brent i nyere ovner. Dette er en økning på 31 prosentpoeng siden 2002.
Les mer i artikkelen Kraftig nedgang i vedforbruket .
Statistikken publiseres nå sammen med Utslipp til luft.
Kontakt
-
SSBs informasjonstjeneste
E-post: informasjon@ssb.no
tlf.: 21 09 46 42