Fremdeles offentlig underskudd

Nye kvartalstall for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter viser at de akkumulerte inntektene falt med nesten 10 prosent, mens utgiftene økte med en tilsvarende prosent. Dette bidrar sammen til et underskudd, målt ved nettofinansinvesteringene, for offentlig forvaltning.

Sterk inntektsnedgang

En stor del av nedgangen i inntektene skyldes reduserte petroleumsinntekter. Inntektene fra petroleumsskatt er redusert som følge av lavere oljepris og midlertidige endringer i petroleumsbeskatningen (se faktaboks). Endringene fører både til reduserte skatter på inntektssiden og kapitaloverføringer på utgiftssiden, så de får samlet sett stor effekt.

Utbytte fra Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten og i Statens pensjonsfond utland er redusert. I tillegg har lavere økonomisk aktivitet og avgiftsreduksjoner gitt nedgang i skatter og avgifter fra Fastlands-Norge.

Støtte til husholdninger og bedrifter

Som følge av utbruddet av koronavirus og den påfølgende nedstengning av samfunnet, har det offentlige satt i verk en rekke tiltak for å dempe de negative effektene for både husholdninger og bedrifter. Det har vært en stor økning i stønadene, der den største veksten er i utbetaling av dagpenger. Det største hoppet i dagpengene skjedde i 2. kvartal isolert sett, men utbetalingene var også på et høyt nivå i 3. kvartal.

Garantiordninger for flyselskaper og små- og mellomstore bedrifter har blitt innført for å bedre tilgangen til likviditet. Disse garantiene har et forventet tap for offentlig forvaltning, i form av kapitaloverføringer til næringslivet.

Bedrifter med omsetningssvikt som følge av koronautbruddet har kunnet søke om kompensasjon fra staten, noe som har gitt en økning i løpende overføringer. Utbetalingen av denne kompensasjonen er fordelt mellom 2. og 3. kvartal 2020. Denne første kompensasjonsordningen er avsluttet, men i forbindelse med tiltakene under den pågående smittebølgen er det opprettet en ny ordning som vil gi utbetalinger fra og med 2021.