Overskuddet faller

Nye kvartalstall for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter viser at de samlede inntektene gikk ned med 3 prosent i 1. kvartal 2020 sammenlignet med tilsvarende periode i 2019. Forklaringen på dette er at statens inntekter i form av skatt og utbytte fra petroleumssektoren anslås å gå betydelig ned i 2020. Lavere vekst i petroleumsinntekter motvirkes i noen grad av økte renter og utbytter på den offentlige finansformuen – blant annet fra Statens pensjonsfond utland. Skatter og avgifter fra Fastlands-Norge vokser svakere i 1. kvartal 2020 enn i foregående kvartaler, blant annet som følge av skattesenkninger og lavere aktivitet i økonomien i kjølvannet av utbruddet av koronaviruset.

Offentlig forvaltnings totale utgifter økte med 5 prosent i 1. kvartal 2020 sammenlignet 2019. Tre av de fire største utgiftspostene, lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester og investeringer, økte relativt moderat – det vil si med mellom 4 og 5 prosent. Stønader til husholdninger derimot, økte med 10 prosent. Det må ses i sammenheng med midlertidig endringer i stønadsreglene som innebærer at staten tar et større finansieringsansvar for inntektssikringen til sysselsatte som er permitterte eller syke.

Stabile formålsgrupper

I tillegg til kvartalstall publiseres nå reviderte årstall for 2019, inkludert en fullstendig formålsgruppering av de offentlige utgiftene. Disse tallene viser at sosial beskyttelse, en kategori som omfatter pensjoner og andre stønader, samt sosiale omsorgstjenester, fremdeles er den desidert største formålsgruppen i offentlig forvaltning. I 2019 stod den for 39 prosent av de totale utgiftene, korrigert for renter. Dette er om lag én prosentenhet lavere enn i 2009. Den nest største formålsgruppen er helse, som representerte 17 prosent av utgiftene i 2019. Næringsøkonomiske formål, der man blant annet finner utgifter til samferdsel, har gått forbi utdanning og er nummer tre på listen over formål rangert etter utgiftsnivå.

Koronasituasjonen vil påvirke tallene

Statistikken om offentlige finanser følger påløptprinsippet, så langt det er praktisk mulig. Det betyr at inntekter og utgifter skal registreres i den samme perioden som de økonomiske hendelsene som gav opphav til transaksjonene fant sted. Nedstengningen av deler av samfunnet for å hindre spredning av koronavirus, og påfølgende økonomiske mottiltak for å hindre alvorlige negative konsekvenser for enkeltpersoner og næringslivet, fant sted fra midten av mars. Omfattende endringer i stønadsreglene, skatte- og avgiftslettelser og nye kompensasjons- og garantiordninger er eksempler på økonomiske tiltak som vil bli svært synlige i statistikken når tallene for 2. kvartal 2020 publiseres, men som i mindre grad påvirker tallene for 1. kvartal.