Stort offentlig underskudd

Publisert:

For første gang siden midten av 1990-tallet går offentlig forvaltning med underskudd. For 2. kvartal 2020 isolert sett er underskuddet 64 milliarder kroner, noe som tilsvarer 8 prosent av BNP.

Nye kvartalstall for offentlig forvaltnings inntekter og utgifter viser at de samlede utgiftene for 2. kvartal 2020 akkumulert økte med 9 prosent sammenlignet med året før, samtidig som inntektene falt med 11 prosent. Dette bidrar sammen til et underskudd, målt ved nettofinansinvesteringene, for offentlig forvaltning.

Figur 1. Nettofinansinvesteringer i offentlig forvaltning i prosent av BNP

Nettofinansinvesteringer i prosent av BNP Nettofinansinvesteringer i prosent av BNP
1981 4
1982 3
1983 6
1984 7
1985 9
1986 6
1987 4
1988 2
1989 1
1990 2
1991 0
1992 -2
1993 -1
1994 0
1995 3
1996 6
1997 7
1998 3
1999 6
2000 15
2001 13
2002 9
2003 7
2004 11
2005 15
2006 18
2007 17
2008 19
2009 10
2010 11
2011 13
2012 14
2013 11
2014 9
2015 6
2016 4
2017 5
2018 8
2019 6
2020K1 4
2020K2 -8

Reduserte inntekter fra skatt og utbytte

Skatteinntektene gikk betydelig ned i 2. kvartal 2020, for det meste på grunn av kraftig nedgang i petroleumsskattene. Inntekter fra utbytte var mye lavere enn de vanligvis er i 2. kvartal, noe som skyldes at utbetaling av utbytte er utsatt hos flere store selskaper der staten er eier. I tillegg var det en reduksjon i utbytteinntektene i Statens pensjonsfond utland.

Inntektssikring og økte stønader

Som følge av utbruddet av koronavirus og den påfølgende nedstengning av samfunnet har det vært en økning i stønadene, der den største veksten er i utbetaling av dagpenger. Med de nye reglene som er iverksatt under pandemien har både permitterte, arbeidsledige og arbeidsgivere fått mer kompensasjon. Blant annet får permitterte lønnskompensasjon finansiert av staten, mens arbeidsgivers lønnsplikt ved permittering er redusert. Dagpengesatsen er forhøyet og dagpengeperioden for personer som nærmer seg maksgrensen er utvidet. Ved slutten av 2. kvartal var dagpengeutbetalingene på om lag 22 milliarder kroner. Til sammenligning lå utbetalingene i samme periode i 2019 på rundt 5 milliarder kroner.

Støtte til næringslivet gav hopp i subsidiene

Subsidiene økte mye som følge av tiltak satt i verk under koronapandemien. Den største delen av økningen kommer av at arbeidsgiveravgiften ble redusert med fire prosentenheter i mai og juni, og dette føres som en lønnssubsidie i statistikken. I tillegg kommer tilskudd innen samferdselssektoren til blant annet tog- og flyselskaper.

Økte overføringer

Kapitaloverføringer har økt svært mye sammenlignet med tidligere perioder, noe som har sammenheng med koronarelaterte tiltak rettet mot næringslivet. Blant disse bidro tiltak rettet mot petroleumsnæringen med den største økningen i kapitaloverføringene (se faktaboks). I tillegg er nye garantiordninger for flyselskaper og små- og mellomstore bedrifter vedtatt. Forventet tap på disse garantiene kommer inn som kapitaloverføringer i statistikken. Videre har bedrifter med omsetningssvikt som følge av koronautbruddet kunnet søke om kompensasjon fra staten, noe som har gitt en økning i løpende overføringer.

Oljepakken

Stortinget har vedtatt midlertidige endringer i petroleumsbeskatningen, blant annet for å fremme investeringsaktivitet. Endringene innebærer full avskriving, pluss 24 prosent friinntekt, i investeringsåret i særskattegrunnlaget. Dette gjelder i 2020 og 2021. I tillegg kan de selskapene som har skattemessig underskudd kreve dette utbetalt. Dette medfører at de påløpte skattene for 2020 anslås å bli negative. I statistikken føres slik negativ skatt som kapitaloverføring til næringsvirksomhet. Det er usikkerhet rundt hva utbetalingene for 2020 faktisk vil bli og kapitaloverføringene er estimerte.