Dokumentasjon av KOSTRA

Innhold i artikkelen:
Definisjoner
Standard klassifikasjoner
Administrative opplysninger
Bakgrunn
Produksjon
Relevant dokumentasjon

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Faglig innhold og hovedområder

Regnskaps- og tjenestedata settes i KOSTRA sammen til nøkkeltall som viser kommunenes:

• Prioriteringer - viser hvordan kommunens frie inntekter er fordelt til ulike formål
• Dekningsgrader - viser tjenestetilbudet i forhold til ulike målgrupper for tilbudet
• Produktivitet/enhetskostnader - viser kostnader/bruk av ressurser i forhold til tjenesteproduksjonen
• Utdypende tjenesteindikatorer - viser nøkkeltall som supplerer indikatorer presentert under prioritering, dekningsgrader og produktivitet/enhetskostnader, men som ikke kan plasseres under disse overskriftene

Prioriteringsindikatorene:

Prioriteringsindikatorene skal si noe om hvor mye av egne penger kommunen ”velger” å bruke til de enkelte tjenesteområdene. En tjeneste kan sies å være høyt prioritert når en kommune bruker en relativt stor andel av sine ressurser på en bestemt tjeneste. I vurderingen av forskjeller i prioritering mellom ulike kommuner er flere elementer som kan bidra til å forklare eventuelle forskjeller:

• Kommunen kan ha et relativt høyt utgiftsbehov knyttet til tjenesten. Dette blir delvis korrigert for ved å se på utgifter per person i målgruppen. Men hvis målgruppen er heterogen (ulike målgrupper har forskjellig behov) blir ikke dette fanget opp fullt ut i KOSTRA.
• Kommunen kan ha prioritert en tjeneste høyt på bekostning av andre tjenester. For å få informasjon om dette kan det være interessant å se på hvor stor andel av utgiftene som går til ulike tjenester, eventuelt korrigert for utgiftsbehov. Det siste kan delvis avhjelpes ved å se på kommuner innenfor samme KOSTRA-gruppe.
• Kommunen kan ha relativt høye inntekter.

Slike elementer bidrar til at forskjeller i utgifter per person i målgruppen ikke utelukkende kan tolkes som et resultat av prioriteringer på lokalt nivå.

Produktivitetsindikatorene:

Produktivitetsindikatorene, eller enhetskostnadsindikatorene skal si noe om hva det koster å produsere en enhet av tjenesten. Produktiviteten kan sies å være høy dersom ressursbruken er lav i forhold til produksjonen.

Når produksjonen blir målt ved antall mottakere blir det imidlertid ikke tatt hensyn til variasjoner i kvaliteten på tjenestene som brukerne mottar. Det blir heller ikke tatt hensyn til variasjoner i brukernes behov eller pleietyngde. Det kan derfor være flere tolkninger av hvorfor en kommune har høye utgifter per mottaker.

• Produktiviteten er lav, dvs. at man får lite produksjon igjen i forhold til pengebruken
• Kvaliteten er høy, dvs. at brukerne mottar relativt gode tjenester
• Enhetskostnadene er høye, dvs. at det er relativt dyrt å produsere tjenester i den kommunen vi ser på, for eksempel pga. smådriftsulemper, lange reiseavstander eller et høyt lønnsnivå som skyldes mangel på arbeidskraft

Eksempel: Kostnadene per mottaker kan bli høye i kommuner som har brukere med relativt høy pleietyngde/behov. I dette tilfellet kan høye utgifter per mottaker ikke tolkes som et uttrykk for lav produktivitet

Dekningsgradsindikatorene:

En dekningsgrad måler andelen av målgruppen som er mottakere av en tjeneste. Dersom målgruppen er heterogen, kan den med fordel splittes opp slike at vi får separate dekningsgrader for ulike deler av målgruppen. Forskjeller i samlet dekningsgrad mellom kommuner kan derfor skyldes at målgruppen er forskjellig sammensatt, i tillegg til at kommunene har forskjellige inntekter og utgiftsbehov og gjør forskjellige prioriteringer.

Estimerte verdier for nasjonale tall

Ved å velge regionene ”Landet” og ”Landet uten Oslo”, er tallene summert opp til sum for landet og landet uten Oslo. For data hvor det mangler rapportering fra kommuner/fylkeskommuner beregnes et anslag for verdien av dette frafallet, slik at en kommer frem til estimert verdi for hele landet og landet uten Oslo. 

Gjennomsnittsberegninger

På bakgrunn av de estimerte summene på grunnlagsdataene er gjennomsnittene på nøkkeltallene estimerte gjennomsnitt fra 2008. For de tidligere årgangene er gjennomsnittsberegningene basert på innrapporterte data. Gjennomsnittsberegninger vises for landet, landet uten Oslo, kommunegrupper og fylker. Det er benyttet veid gjennomsnitt for de fleste indikatorene, basert på innbyggertall i aktuell visningsgruppe (fylke/KOSTRA-gruppe/landsgjennomsnitt med mer). For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk gjennomsnitt benyttet. For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Gjennomsnittet uten Oslo vises fordi Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare. For enkelte økonomiske nøkkeltall slår dette så kraftig ut at gjennomsnitt inkludert Oslo er prikket. 

Standard klassifikasjoner

Kommuner

KOSTRA-grupper

Kommunene er gruppert i 17 grupper, etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser: Her kommer du til kodelister for KOSTRA-kommunegruppering.

Grupperingen er dokumentert i rapporten "Gruppering av kommuner etter folkemengde og økonomiske rammebetingelser 2020".

Grupperingene blir oppdatert om lag hvert femte år. Dataene fra og med 2020 i KOSTRA er basert på 2020 kommunegruppering.

Kommunene er her gruppert langs tre ulike dimensjoner.

1. Folkemengde, hvor vi skiller mellom små, mellomstore og store kommuner.
2. Bundne kostnader per innbygger, som er et mål på kommunenes kostnader for å innfri minstestandarder og lovpålagte oppgaver, og disse kostnadene varierer med demografiske, sosiale og geografiske forhold.
3. Frie disponible inntekter per innbygger, som er et mål på hvor mye inntekter kommunene har til disposisjon etter at de bundne kostnadene er dekket, og gir en antydning av kommunenes økonomiske handlefrihet.

Klassifiseringen bygger på de samme prinsippene som ble beskrevet i publikasjonen Langørgen og Aaberge (1998), med senere oppdateringer i 2001, 2006, 2011, 2015 og 2020. Den nye grupperingen er foretatt på grunnlag av data for 2018, med tilpasninger for ny kommunestruktur fra 2020. Oslo og de åtte kommunene med høyest skatteinntekter per innbygger er skilt ut i egne grupper. De øvrige kommunene er først fordelt etter folkemengde og størrelsen på bundne kostnader, før de blir delt opp videre etter frie disponible inntekter.  Hensikten med gruppeinndelingen er å komme fram til sammenlignbare kommuner. Noen av gruppene inneholder så få kommuner at det gir et spinkelt grunnlag for sammenlikninger. Problemet løses ved at enkelte kommuner flyttes til sine nærmeste nabogrupper. Vi står da igjen med en klassifisering som omfatter 17 kategorier. 

Gjennomsnitt for fylker

I beregningen av gjennomsnitt for fylket er kommunene delt inn i 11 fylker etter gjeldende standard for kommuneklassifisering (to første siffer), Regional statistikk.

Fylkeskommuner

Fylkeskommunene er inndelt i seks grupper.

Administrative opplysninger

Navn: KOSTRA
Emne: Offentlig sektor
Ansvarlig seksjon: Seksjon for offentlige finanser

Regionalt nivå:

Kommuner - Data publiseres for alle kommuner, med gjennomsnittstall for kommunegrupper, fylker, landet med Oslo og landet uten Oslo.

Fylkeskommuner - Data publiseres for alle fylkeskommuner, med gjennomsnittstall for regioner og landet med Oslo og landet uten Oslo. Oversikt over fylkeskommuner som inngår i regionsgruppene.

Bydeler i Oslo - Data publiseres for alle bydeler og med gjennomsnittstall for alle bydeler.

Bydeler som inngår i bydelsgruppen.

Hyppighet og aktualitet

Årlig

Ureviderte tall publiseres 15. mars

Reviderte tall publiseres 15. juni

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Endelige mikrodata lagres av de ulike fagseksjonene. Data på kommunenivå lagres i SSB sine databaser.

Bakgrunn

Formål og historie

KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) ble startet som et prosjekt i 1995 med formål å få et mer relevant og aktuelt datagrunnlag for å måle ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner og fylkeskommuner. Formålet er å samordne og effektivisere all rapportering fra kommunene til staten, samt å sørge for relevant styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Tallet på kommuner og fylkeskommuner ble skrittvis økt fram til rapporteringsåret 2001, som var det første året der alle var med i KOSTRA.

KOSTRA baseres på elektronisk innrapportering fra kommunene til SSB, samt på data fra en rekke andre kilder i og utenfor SSB. KOSTRA-publiseringen baseres i stor grad på kopling av data fra ulike kilder, som for eksempel regnskapsdata, tjeneste- og personelldata og befolkningsdata.

KOSTRA er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon om kommunal virksomhet. Informasjon om kommunale tjenester og bruk av ressurser på ulike tjenesteområder registreres og sammenstilles for å gi relevant informasjon til beslutningstakere og andre, både nasjonalt og lokalt. Informasjonen skal tjene som grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås.

KOSTRA skal forenkle rapporteringen fra kommunene til staten ved at data rapporteres bare en gang, selv om de skal brukes til ulike formål. All rapportering fra kommunene til SSB skjer ved elektronisk datautveksling.

SSB publiserer foreløpige tall for kommunene 15. mars, og reviderte tall 15. juni. I nøkkeltallene sammenstilles data som rapporteres direkte fra kommunene til SSB og tall fra nasjonale registre utenfor SSB.

Før publiseringen 15. juni har kommunene hatt mulighet til å rette feil og mangler i sine data, samt at SSB har gjennomført kvalitetskontroller og editering av datamaterialet. De foreløpige nøkkeltallene per 15. mars kan være beheftet med feil.

Sammenheng med annen statistikk

Eventuell sammenheng mellom foreløpige og endelige tall, korttidsstatistikk og årsstatistikk innen samme emne, og sammenlignbarhet med annen statistikk innen samme område, se "Om statistikken" for det enkelte område.

Lovhjemmel

Kommunale helse- og omsorgstjenester (KOSTRA, skjema 1)	Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (lov av 20. juni 2014 nr. 43) § 16 og lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Helse og omsorg (KOSTRA, skjema 4)	Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (lov av 20. juni 2014 nr. 43) § 16 og Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Helse- og omsorgsinstitusjoner (KOSTRA, skjema 5)	Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger (lov av 20. juni 2014 nr. 43) § 16 og Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Sosialtjenesten, personell (KOSTRA, skjema 7)	Lov av 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger, § 10, lov av 18. desember 2009, nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 8, samt Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Krisesentertilbud (KOSTRA, skjema 7B)	Lov om kommuner og fylkeskommuner av 22. juni 2018 nr. 83 § 16-1 og Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsstønad (KOSTRA, skjema 11, 11C og 12)	Lov av 18. desember 2009, nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § 8, Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Barnevern (KOSTRA, skjema 8 og 15)	Lov om barnevern av 18. juni 2021 nr. 97 § 16-2 annet ledd, samt Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå av 21. juni 2019 nr. 32 § 10.
Kommunalt disponerte boliger og boligvirkemidler (KOSTRA, skjema 13)	Lov om kommuner og fylkeskommuner av 22.6.2018 nr. 83 § 16-1, samt Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Barnehager (BASIL)	Barnehageloven § 7 andre ledd og Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Barne- og ungdomstiltak og tilskudd til frivillige lag og foreninger (KOSTRA, skjema 17)	Lov om kommuner og fylkeskommuner av 22. juni 2018 nr. 83 § 16-1, jf. forskrift av 18.10.2019 nr. 1412 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, samt Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Plan, byggesak og miljø (KOSTRA, skjema 20Byggesak, 20Miljø og 20Plan (kommunene) og 51 (fylkeskommunene))	Lov om kommuner og fylkeskommuner av 22.06.2018 nr. 83 § 16-1, jf. forskrift av 18.10.2019 nr. 1412 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, samt Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
VAR (KOSTRA-skjema 21, 21C)	Forurensningsloven av 13. mars 1981 samt Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Kommunale gebyrer knyttet til bolig (KOSTRA-skjema 22) og Kostnadsdekning i vann-, avløp- og avfallssektoren (KOSTRA, skjema 23)	Lov om kommuner og fylkeskommuner av 22. juni 2018 nr. 83 § 16-1, jf. forskrift av 18.10.2019 nr. 1412 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner , samt Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Samferdsel (KOSTRA, skjema 24 (kommunene) og 50 (fylkeskommunene))	Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Offentlige ledningsnett, tilknytning og små avløpsanlegg (KOSTRA, skjema 26A)	Lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6, og Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Forvaltning av landbruksarealer (KOSTRA-skjema 32)	Lov om kommuner og fylkeskommuner av 22.06.2018 nr. 83 § 16-1, forskrift av 18.10.2019 nr. 1412 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner. Landbruksdepartementets forskrift av 8. desember 2003 Om saksbehandling mv. i kommunene i saker etter konsesjonsloven, jordbruksloven, odelsloven og skogbruksloven, samt Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Eiendomsskatt i kommunene (KOSTRA-skjema 33)	Lov om kommuner og fylkeskommuner av 22.06.2018 nr. 83 § 16-1, samt Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Eiendomsforvaltning- areal på utvalgte kommunale og fylkeskommunale formålsbygg (KOSTRA-skjema 34 A, B, C og D)	Lov om kommuner og fylkeskommuner av 22.06.2018 nr. 83 § 16-1, samt Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Energibruk i utvalgte kommunale og fylkeskommunale formålsbygg (KOSTRA skjema 35 A, B, C og D)	Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 22.06.2018 nr. 83, § 16-1, forskrift av 18.10.2019 nr. 1412 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner , samt Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Lokale folkeavstemninger (KOSTRA-skjema 60)	Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 22.06.2018 nr. 83, § 16-1 og Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Fordringer og gjeld overfor utlandet (KOSTRA-skjema 71)	Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Grunnskolens informasjonssystem (GSI)	Opplæringsloven § 14-1, friskoleloven § 3-1 og Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Videregående opplæring (VIGO)	Opplæringsloven § 14-1, friskoleloven § 3-1 og Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Tannhelsetjenesten (KOSTRA, skjema 43)	Lov om tannhelsetjenesten av 1. januar 1984 § 6-2, samt Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Kommuneregnskap (KOSTRA, skjema 0A, 0B, 0I, 0J, 0M, 0N(kommunene) og 0C, 0D, 0K, 0L, 0P, 0Q (fylkeskommunene))	Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) av 22.06.2018 nr. 83, § 16-1, forskrift av 18.10.2019 nr. 1412 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, samt Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).
Regnskap fra interkommunale selskaper, IKS (KOSTRA, skjema 0I og 0J (kommune) og skjema 0K og 0L (fylkeskommune))	Lov om Interkommunale selskaper av 29.01. 1999 nr. 6, § 42, forskrift av 18.10.2019 nr. 1412 om rapportering fra kommuner og fylkeskommuner, samt Lov om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven) av 21. juni 2019 nr. 32 § 10 (1).

Produksjon

Datakilder og utvalg

I KOSTRA-publiseringen benyttes det data som er samlet inn av SSB og data som er samlet inn av andre institusjoner. Se "Om statistikken" for de enkelte delstatistikker for nærmere informasjon.

Populasjonen er alle kommuner, fylkeskommuner, IKS (inter(fylkes-)kommunale selskaper) og KF/FKF (kommunale/fylkeskommunale foretak)  inter(fylkes-)kommunale politiske råd, interkommunale samarbeid etablert etter §27 i Kommuneloven av 1992 og kommunale oppgavefellesskap som fører egne regnskap, samt alle bydeler i Oslo. For enkelte områder samles det inn data på institusjonsnivå eller individnivå.

Regnskapstallene i KOSTRA publiseres for konsern. Konserndata omfatter de kommunale og fylkeskommunale regnskapene og regnskapene fra kommunale og fylkeskommunale foretak, ulike interkommunale samarbeider og interkommunale selskaper. 

I tillegg publiseres enkelte finansielle tabeller med data fra de kommunale og fylkeskommunale regnskapene, og kommunale og fylkeskommunale konsoliderte regnskaper. Sistnevnte omfatter regnskapene fra kommunen og fylkeskommunen som juridisk enhet, og består av data fra kommune- og fylkeskommuneregnskapene, regnskapene fra kommunale og fylkeskommunale foretak, lånefond og regnskapene fra interkommunale samarbeider som ikke er egne rettssubjekt. 

Data fra andre kilder (registre mv.)

Data som ikke rapporteres via KOSTRA-mottaket som elektroniske skjema eller filuttrekk:

• NAV: Enslige forsørgere, uførepensjonister.
• BASIL: Barn i barnehage, barnehager, minoritetsspråklige, årsverk, ansatte. 
• GSI: Elever, lærere, timer, grunnskoleopplæring for voksne, kommunale kulturskoler.
• VIGO Fylkeskommunenes administrative register for videregående opplæring: Søkere og inntak til videregående opplæring. Elever og lærlinger i videregående opplæring.
• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi): Nasjonalt Introduksjonsregister (NIR)
• Database for statistikk om høyere utdanning (DBH) (Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse - HKdir): Studenter i fylkeskommunal fagskoleutdanning.
• MATS (Mattilsynet): Registering av vannverk: Vannleveranse, ledningsnett, tilknyttede innbyggere.
• Miljødirektoratet: Rapportering av slambehandling- og avløpsrenseanlegg: utslipp fra kommunalt avløp, rensing og rensekrav, slamdisponering, tilknyttede innbyggere. 
• Matrikkelen (Kartverket): Fritidsboliger, eiendommer, målebrev, godkjent bruksareal.
• Direktoratet for naturforvaltning: Registreringer av biologisk mangfold.
• Riksantikvaren: Fredete kulturminner i fylkene.
• Nasjonalbiblioteket: Folkebibliotek, utlån av bøker og andre medier, bokbestand osv.
• Film & Kino: Kinobesøk, kinosaler osv.
• Kirkerådets medlemsregister: Tall om medlemmer, trosopplæringstiltak og dåpshandlinger.
• Vegdirektoratet: Nasjonal vegdatabase (NVDB): Veier (kommunale veier, Europa- og riksveier, fylkesveier, private veier, motorveier). Egenskaper ved veiene (fast dekke, hastighet, aksellast, vegbredde). Tunneler. Underganger. Bruer.
• Enova/Norsk Elbilforening: NOBIL (informasjon om ladestasjoner for ladbare kjøretøy).
• Husbanken: Opplysninger om antall boliger bygd eller endret/rehabilitert med støtte fra Husbankens ulike stønads- og finansieringsordninger, samt utbetalt beløp til slike stønader.
• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB): Branner, utrykninger, tilsyn av bygninger og piper.
• Finans Norge: Erstatningsdata (fra og med 2021).
• Oslo kommune: Folketall for bydeler, beboere i bydelene Marka og Sentrum fordelt på tjenesteytende bydeler.
• Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) (Folkehelseinstituttet): Fra og med 2018-årgangen hentes tall for tjenesteproduksjon og brukere innenfor omsorgstjenestene herfra.
• KUHR-databasen (Helsedirektoratet): Kontroll og utbetaling av helserefusjoner.
• Fastlegeregisteret (Helsedirektoratet) 
• Statens kartverk: Kystlinje utenom tettsteder (delvis).
• Andre statistikker i SSB:
  • Befolkningssammensetning/ -utvikling, statsborgerskap. Enslige, skilte/separerte. Innvandrere.
  • Bosettingsstruktur (tettstedsbefolkning, reisetid til kommunesenteret, pendlere).
  • Arbeidsmarked (sysselsatte, arbeidsledige). 
  • Jordbruksstatistikk, jordbruksbedrifter og jordbruksareal i drift.
  • SSBs registerbaserte sysselsettingsstatistikk: Fra og med 2015-årgangen er a-ordningen (Skatteetaten.no) hovedkilden til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. Sysselsettingsstatistikken bruker også data fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

Datainnsamling, editering og beregninger

Data fra kommuner og fylkeskommuner rapporteres elektronisk til SSB. Frist for rapportering 15. januar er helse- og omsorgstjenester (SSB4), helse- og omsorgsinstitusjoner (SSB5), registeringsskjema for sosialhjelp (SSB11), registeringsskjema for kvalifiseringsstønad (SSB11C) og barnevern (SSB15). 15. februar er frist for rapportering av øvrige tjenestedata, og alle regnskap har frist 22. Februar. 

Data kontrolleres før innsending ved hjelp av kontroller i elektroniske skjemaer og kontrollprogram for filuttrekk. Data kontrolleres også ved mottak. For regnskap kjøres en rekke konsistenskontroller, for de øvrige dataene et mindre sett av kontroller.

Kommunene har frist 15. april for å sende korrigerte data etter publiseringen 15. mars. Editering skjer også i regi av SSB, i samråd med kommunene. 

Dataene publiseres på ulike nivåer, som grunnlagsdata og indikatorer. Grunnlagsdata vil i stor grad være antall enheter summert for en periode eller per en bestemt telledato og rapportert som absolutte tall, mens indikatorer er forholdstall (grunnlagsdataene sett i forhold til hverandre, til brukergrupper o.l.).

For indikatorene vises i tillegg gjennomsnitt for kommunegrupper, fylket, fylkesregionen eller landet. Det er benyttet veid ¹ gjennomsnitt for de fleste indikatorene. Fra og med året 2008 lages sum for grunnlagsdataene ved at det beregnes tall for kommuner som ikke har levert data. Gjennomsnittene beregnes deretter av de estimerte sumtallene. For årene før 2008 holdes ev. kommuner/ fylkeskommuner med frafall i data utenfor beregningen for teller eller nevner. For indikatorer i absolutte tall er aritmetisk² gjennomsnitt benyttet . For enkelte indikatorer (bl.a. ja/nei spørsmål) er det ikke angitt gjennomsnitt. Landsgjennomsnitt vises både med og uten Oslo. Dette er bl.a. begrunnet i at Osloregnskapet omfatter både kommunale og fylkeskommunale funksjoner, slik at tallene ikke alltid blir sammenliknbare.

Beregningsmetoden for estimering av nasjonale nøkkeltall

Estimerte nasjonale tall publiseres på de fleste nøkkeltalls- og grunnlagstabellene i KOSTRA. Indikatorene er estimert på bakgrunn av de kommunene som har rapportert til KOSTRA for det aktuelle året. Metoden tar utgangspunkt i at det er en sammenheng mellom de ulike statistikkvariablene og folkemengden i den enkelte kommune. Modellen som benyttes estimerer en sammenheng for de kommunene som har rapportert, mellom den enkelte statistikkvariabel og folkemengden innenfor hver KOSTRA-gruppe. 

Modellen utnytter at kommuner innenfor kommunegruppene er relativt like. Statistikkvariablene for de kommunene som ikke har rapportert, blir beregnet på bakgrunn av den estimerte sammenhengen mellom statistikkvariabelen og folkemengden i den KOSTRA-gruppen de tilhører. Kommuner som har levert datamateriale som er svært avvikende fra de øvrige kommunene, tas ut før estimeringen gjøres, og vil derved ikke påvirke anslaget for de kommunene som ikke har rapportert.

Unntak fra beregningsopplegget for enkelte nøkkeltall

i) For områdene barnehager, grunnskole og samferdsel har vi fulltelling av tjeneste- og personelldata.

ii) For indikatorene om årsgebyrer, saksbehandlingstider og lovanvendelse er metoden ovenfor ikke hensiktsmessig. For disse indikatorene er derfor nasjonale nøkkeltall beregnet som aritmetisk gjennomsnitt for de kommunene som har rapportert.

Konfidensialitet

For områdene barnevern, sosialhjelp, kvalifiseringsstønad og bolig vil enkelte data være prikket dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for beregningen. For området pleie- og omsorg vil enkelte data være prikket dersom færre enn fem brukere ligger til grunn for beregningen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Publiseringen omfatter tall f.o.m. 1999, fra det tidspunkt kommunen kom med i KOSTRA. Fra og med 2001 er alle kommuner pålagt rapportering til KOSTRA. Både i selve prosjektperioden og i ettertid har det vært en god del endringer i statistikkopplegget, noe som har medført en del brudd i tidsserier. Større brudd i tidsserier, se "Om statistikken" for det enkelte område. Mindre endringer vil framgå av informasjonsknappen for det enkelte nøkkeltall.

Relevant dokumentasjon

KOSTRA og kommunereformen 2020

Definisjoner av variabler og verdier for avslutta tabeller i KOSTRA (2018)