Offentlig forvaltnings fordringer og gjeld

Nettofordringer

Fordringer av finansielle eiendeler fratrukket gjeld.

Nettofinansinvesteringer

Nettofinansinvesteringer er definert som netto anskaffelse av finansielle eiendeler fratrukket netto låneopptak.

Omvurderinger

Omvurderinger er i hovedsak kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.

Nettofordringsendring

Endringene i nettofordringene fra en periode til den neste kalles nettofordringsendring og er i sin helhet forklart av nettofinansinvesteringer, ofte kalt finanstransaksjoner, og nettoomvurderinger.

Offentlig bruttogjeld, definert etter Maastricht-kriteriene

Maastricht-kriteriene er et sett av økonomiske og rettslige krav som medlemsland i EU må oppfylle for å bli med i Den økonomiske og monetære union og innføre euro som valuta. Et av kriteriene er knyttet til samlet gjeld i offentlig forvaltning og sier at denne ikke kan overstige 60 prosent av landets BNP. Samlet gjeld etter Maastricht-kriteriene omfatter kun omsettelige verdipapirer, det vil si sertifikat- og obligasjonslån, og lån. Andre forpliktelser, for eksempel finansielle derivater og varekreditter, tas ikke med.

I nasjonalregnskapets finansregnskap og i statistikk om offentlige finanser verdsettes gjeld hovedsakelig til markedspris. Ved måling av gjeld etter Maastricht-kriteriene er det derimot pålydende verdi som ligger til grunn. Pålydende verdi er det beløp som skal betales av utstederen (debitor) til innehaveren (kreditor) ved forfall, altså innløsningskursen. I statistikkens tabellverk benevnes gjelden målt på denne måten offentlig bruttogjeld.

Offentlig forvaltning

Statistikken omfatter offentlig forvaltning med delsektorene stats- og kommuneforvaltningen. Sektoren omfatter ikke-markedsrettet virksomhet som er direkte styrt og kontrollert av statlige sentrale politisk og administrative myndigheter. Ikke-markedsrettet virksomhet vil her bety at den i hovedsak er finansiert av skatter og avgifter – og ikke av salgsinntekter.

Statsforvaltningen

Sektoren omfatter ikke-markedsrettet virksomhet som er direkte styrt og kontrollert av statlige sentrale politisk og administrative myndigheter. Stortinget, departementene, direktoratene, tilsynene, Arbeids- og velferdsetaten, Skatteetaten, Forsvaret, Politiet, domstolene, universitetene, helseforetakene og Statens pensjonsfond utland er eksempler på enheter som inngår i sektoren. Statens forretningsdrift, statlig eide foretak, og statlige låneinstitusjoner regnes ikke som en del av statsforvaltningen.

Kommuneforvaltningen

I denne sektoren inngår kommuner, fylkeskommuner og kirkelige fellesråd. I tillegg omfatter sektoren kommunale foretak, fylkeskommunale foretak og interkommunale samarbeid, dersom disse driver ikke-markedsrettet virksomhet. De fleste forvaltningsforetakene finner vi innenfor vann- og avløp, renovasjon, tjenester tilknyttet eiendomsdrift, offentlig administrasjon, helsetjenester, bibliotek- og museumsdrift samt innenfor drift av sports- og idrettsanlegg.

Nasjonalregnskapsstandarder

Statistikken er basert på retningslinjene for finansregnskap i nasjonalregnskapsstandardene System of National Accounts 2008 (SNA 2008) og European System of Accounts 2010 (ESA 2010), samt IMFs Government Finance Statistics Manual 2014 (GFSM 2014).

Sektorklassifikasjon

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person. Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i statistikken bygger på anbefalingene i standardene for nasjonalregnskap, SNA 2008 og ESA 2010.

Objektsklassifikasjon

Statistikken inneholder et avgrenset antall finansobjekter. Finansobjektene omfatter grupper av detaljerte finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. Objektsklassifikasjonen bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010 og er beskrevet nedenfor.

Sertifikater og statskasseveksler

I denne statistikken er sertifikat et omsettelige verdipapir med en løpetid som ikke er lengre enn ett år. Statskasseveksler er et sertifikat som utstedes av Norges Bank på vegne av den norske stat.

Obligasjoner

Obligasjoner er omsettelige finansielle instrumenter med som fungerer som gjeldsbevis. Obligasjoner har en løpetid på mer enn ett år.

Utlån/lån

Objektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Dette inkluderer også såkalte repolån, det vil si lån knyttet til gjenkjøpsavtaler.

Aksjer (noterte og unoterte)

Noterte aksjer er egenkapitalinstrumenter som er notert på en børs. Unoterte aksjer er egenkapitalinstrumenter som ikke er notert på en børs.

Annen egenkapital/kapitalinnskudd

Dette objektet omfatter andre former for egenkapital enn den som er klassifisert som aksjer. Eksempler er statens kapital i statsforetak (Statkraft SF, Statnett SF mv.) og den faste kapitalen i statens økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE).

Forsikringstekniske reserver

I denne statistikken omfatter forsikringstekniske reserver krav mellom stats- og kommuneforvaltningen og pensjonskasser og andre pensjonsinnretninger.

Andre fordringer/annen gjeld

Andre fordringer og annen gjeld oppstår som motposter til transaksjoner der det er en tidsforskjell mellom transaksjonene og de tilhørende betalingene. Eksempler på fordringer og gjeld innen denne objektskategorien er utlignede ikke-betalte skatter, kundefordringer og leverandørgjeld.

Statsgjelden

Tabellene 05830 og 08753 i statistikkbanken viser den norske statens opplåning etter Finansdepartementets og Norges Banks definisjoner. Tabellen er ikke basert på internasjonale standarder, slik som de øvrige tabellene. Tabellen inkluderer for eksempel ikke lån tatt opp av andre enheter innen offentlig forvaltning enn den norske staten. Dette medfører blant annet at kommuneforvaltningens gjeld ikke er inkludert i denne tabellen.