Finansielle sektorregnskaper

Nettofinansinvestering

1. Nettofinansinvestering definert i inntekts- og kapitalregnskapet =

Sparing + netto kapitaloverføringer - nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital

2. Nettofinansinvestering definert i finansregnskapet =

netto anskaffelse av finansielle eiendeler - netto gjeldsopptak.

Sparing er ikke-konsumert inntekt og kan investeres i finansiell eller ikke-finansiell kapital. Hvis sparingen overstiger ikke-finansielle investeringer for en sektor, disponerer sektoren overskuddsmidler som kan brukes til å øke nettofordringene overfor andre sektorer. I finansregnskapet vil dette reflekteres som anskaffelser av finansielle eiendeler eller som nedbetaling av gjeld. Hvis sparingen derimot er lavere enn ikke-finansielle investeringer, må investeringene finansieres enten ved å selge finansielle eiendeler eller ved opptak av lån. For eksempel vil realinvesteringer i personlig næringsvirksomhet og nye boliger utgjøre størstedelen av investeringene i ikke-finansiell kapital for husholdningene. Boliginvesteringer finansieres i hovedsak gjennom låneopptak.

Nettofordring

Nettofordringer (netto finansiell formue) = fordringer (finansielle eiendeler) - gjeld.

Den finansielle balansen viser en sektors finansielle stilling ved utgangen av den aktuelle perioden. Balansens fordringsside omfatter de finansielle eiendelene. For eksempel domineres husholdningens fordringer av bankinnskudd, sedler og mynt samt verdien av opptjente rettigheter i livs- og pensjonsforsikring utenom folketrygden, som er fondsmidler avsatt i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser for å dekke fremtidige utbetalinger. Lån fra finansielle foretak (banker mv.) utgjør størstedelen av husholdningenes gjeld.

Nettofordringsendring = nettofinansinvesteringer + andre endringer, netto

Balanseendringen i løpet av referanseperioden forklares av nettofinansinvesteringene og andre endringer som i hovedsak er kursgevinster eller kurstap i verdipapir- og valutamarkedene.

Fordringsrate

Fordringsrate = finansielle eiendeler i prosent av disponibel inntekt

Gjeldsrate

Gjeldsrate = gjeld i prosent av disponibel inntekt

Nettofordringsrate

Nettofordringsrate = finansielle nettofordringer i prosent av disponibel inntekt

Ratene beregnes som fordringer/gjeld/nettofordringer i prosent av en sentrert glidende sum av inntekten. Det vil for eksempel si at gjeldsraten i 2. kvartal 2017 beregnes som gjeld ved utgangen av dette kvartalet i prosent av summen av disponibel inntekt i kvartalene 1-4 i 2017. For siste observasjon av de publiserte ratene må disponibel inntekt som inngår i beregningen anslås for de to siste kvartalene da de ligger frem i tid.

Gjeldsvekst

Gjeldsvekst = netto opptak av gjeld de siste fire kvartalene i prosent av gjeldsbeholdningen ved inngangen til denne perioden. Kalles også her årlig gjeldsvekst.

Nasjonalregnskapets kontoplan

Kontoplanen gir ramme og innhold for oppstilling av nasjonalregnskapsstatistikk. En grunnleggende konvensjon i finansregnskapet er at fordringer for en sektor skal motsvares av gjeld for en annen sektor i samme finansobjekt. Dette reflekteres også av datastrukturen i finansregnskapet som er 3-dimmensjonal: kreditor sektor * debitor sektor * finansobjekt.

Sektorklassifikasjon

Institusjonelle sektorer er grupperinger av institusjonelle enheter. De institusjonelle enhetene klassifiseres i sektorer etter samfunnsøkonomisk funksjon, organisasjonsform og eierskap. En institusjonell enhet innehar beslutningsautonomi og kan avgi et fullstendig regnskap. I de fleste tilfeller vil den institusjonelle enheten være sammenfallende med juridisk enhet eller fysisk person.

Den institusjonelle sektorklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010. Hovedsektorene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

1 Total økonomien

Summen av alle innenlandske institusjonelle sektorer. Dette er enheter som har sitt økonomiske interessesentrum i det aktuelle landet (Norge) i minst ett år eller mer, og de betraktes som innenlandske enheter uavhengig av nasjonalt eierskap eller ikke. Datterselskaper og filialer i utlandet eid av norske foretak er ikke inkludert (se utlandet).

11 Ikke-finansielle foretak

Hovedsektoren omfatter institusjonelle enheter som er markedsprodusenter av varer og ikke-finansielle tjenester.

Inkludert i sektoren er statlig kontrollerte ikke-finansielle foretak, kommunalt kontrollerte ikke-finansielle foretak, privat innenlandsk kontrollerte ikke-finansielle foretak medregnet næringslivsorganisasjoner og utenlandsk kontrollerte foretak

Det beregnes en restsektor for å avstemme finansregnskapet. Denne avstemmingssektoren er inkludert i ikke-finansielle foretak.

12 Finansielle foretak

Hovedsektoren omfatter institusjonelle enheter som er markedsprodusenter av finansielle tjenester og som er engasjert i finansielle aktiviteter. Hovedaktivitetene er ulike former for kredittformidling og tjenesteyting i tilknytning til dette. Sektoren omfatter i tillegg enheter som tilbyr forsikringsprodukter og tjenester, verdipapirfond og finansielle holdingselskaper, men også enheter som utfører finansielle hjelpetjenester i finans- og kredittmarkedene (eks meglertjenester, fondsforvaltning, finansielle registertjenester mv).

Sektorer i finansregnskapet:

• 121 Norges Bank
• 1221 Banker
• 1222 Kredittforetak
• 123 Pengemarkedsfond
• 124 Investeringsfond utenom PM-fond
• 125-127 Andre finansielle foretak
• 128-129 Livsforsikringsselskaper, skadeforsikringsselskaper og pensjonskasser

Andre finansielle foretak inneholder finansieringsforetak, statlige låneinstitutter, finansielle holdingselskaper, finansielle hjelpeforetak og andre finansielle foretak.

124 Investeringsfond utenom PM-fond inkluderer Alternative Investeringsfond (AIF) fra og med 2012. Før det er AIF inkludert i 125-127 Andre finansielle foretak. Likviditetsfondene er også ført under S124 i hele perioden. De lå tidligere under 123 Pengemarkedsfond.

13 Offentlig forvaltning

Hovedsektoren omfatter de forvaltningsmessige delene av stats- og kommunesektoren, medregnet Statens pensjonsfond - Innland (folketrygdfondet) og Statens pensjonsfond - Utland (petroleumsfondet). Foruten å ivareta et politisk ansvar, har offentlig forvaltning som oppgave å iverksette og håndheve reguleringer, produsere tjenester (i hovedsak ikke-markedsrettet) for individuelt og kollektivt konsum samt omfordele inntekt og formue. Sektoren finansierer seg hovedsakelig gjennom skatter og låneopptak.

Sektorer i finansregnskapet:

• 131 Statsforvaltningen
• 133 Kommuneforvaltningen

14 Husholdninger

Hovedsektoren omfatter lønnstakere, pensjonister, trygdede, personlig næringsdrivende og borettslag. Husholdningene konsumerer varer og tjenester, tilbyr arbeidskraft og utøver næringsvirksomhet. Husholdningenes samlede konsum finansieres delvis av husholdningene selv, dels av offentlig forvaltning og av ideelle organisasjoner. Husholdningene produserer også varer og tjenester for eget konsum og boligtjenester fra egne boliger utgjør største delen av egenprodusert konsum. Borettslag regnes med i husholdningene i nasjonalregnskapet.

15 Ideelle organisasjoner

Ideelle organisasjoner er egne juridiske og institusjonelle enheter som tilbyr sine tjenester til husholdningene og som hovedsakelig er engasjert i ikke-markedsrettet virksomhet. Virksomheten finansieres av overføringer fra offentlig forvaltning, medlemskontingenter, formuesinntekter og frivillige bidrag fra husholdninger og foretak.

2 Utlandet

Denne hovedsektoren omfatter alle utenlandske institusjonelle enheter som foretar transaksjoner med våre innenlandske institusjonelle enheter eller har annen tilknytning til disse enhetene av økonomisk karakter. I Utlandet inngår blant annet:

• Utenlandske institusjonelle enheter i utlandet som kontrolleres av utenlandske eller norske foretak
• Fysiske personer som er permanent bosatt i utlandet (medregnet norske statsborgere)
• Utenlandske ambassadepersonell, ambassader og konsulater i Norge

Objektsklassifikasjonen

Finansregnskapet inneholder et avgrenset antall finansobjekter som inngår i balanseoppstillingene til de institusjonelle sektorene. Et finansobjekt knytter sammen en sektors fordringer med en annen sektors gjeld. Finansobjektene omfatter grupper av detaljerte finansielle instrumenter som i hovedsak innehar samme samfunnsøkonomiske funksjon. For eksempel er betalingsfunksjonen karakteristisk for sedler, skillemynt og lønnskonti, mens kreditt formidles gjennom ulike typer lån. I tillegg har likviditetsgrad vært bestemmende for rekkefølgen mellom objektene.

Objektsklassifikasjonen i finansregnskapet bygger på anbefalingene i SNA 2008 og ESA 2010. Hovedobjektene i finansregnskapet er beskrevet nedenfor:

AF1 Gull og trekkrettigheter (SDR)

Hovedobjektet skal i utgangspunktet omfatte monetært gull og spesielle trekkrettigheter (SDR) i IMF. Norges Bank solgte resten av sin gullbeholdningen i 2. kvartal 2004. Før det utgjorde gullbeholdningen under 1 prosent av Norges Banks reserver og bidro i liten grad til å spre risikoen. I finansregnskapet er derfor gull utelatt fra AF1 i hele perioden.

AF2 Sedler, skillemynt og bankinnskudd

Hovedobjektet omfatter norske og utenlandske sedler og skillemynt, innskudd i Norges Bank, forretnings- og sparebanker og utenlandske banker samt reserveposisjoner i IMF. I objektet inngår alle typer bankinnskudd, herunder lønnskonti og høyrentekonti. Lån fra utlandet til norske banker og kredittforetak og lån fra norske banker og kredittforetak til banker i utlandet er kodet som innskudd i henhold til internasjonal konvensjon.

Objekter:

• Sedler og skillemynt
• Transaksjonsinnskudd
• Andre innskudd

AF3 Omsettelige gjeldspapirer

I hovedobjektet inngår sertifikater og obligasjoner. Sertifikater omfatter omsettelige gjeldspapirer/rentepapirer med opprinnelig løpetid mindre enn ett år, mens obligasjoner er definert som omsettelige gjeldspapirer/rentepapirer med opprinnelig løpetid over ett år.

Objekter:

• Sertifikater
• Obligasjoner

AF4 Lån

Hovedobjektet omfatter andre låneformer enn omsettelig gjeldspapirer. Objektet er delt i korte og lange lån hovedsakelig på basis av spesifikasjonene i bankstatistikken. Kortsiktige lån omfatter factoring, kredittkortlån og repolån mv. Langsiktige lån omfatter alle andre lån med og uten pant i bolig som for eksempel nedbetalingslån, rammelån og finansiell leasing.

Objekter:

• Kortsiktige lån
• Langsiktige lån

AF5 Aksjer og andeler

Hovedobjektet omfatter blant annet ordinære aksjer i aksjeselskaper, andeler i ansvarlige selskap med begrenset ansvar og andeler i alle typer verdipapirfond. Aksjer og eierandeler i utenlandske selskaper er også inkludert. Videre inkluderer objektet omsettelige norske egenkapitalbevis og stats- og kommuneforvaltningens kapitalinnskudd i offentlig eide foretak. Egenkapitalbevisene er fra og med tallene for 4. kvartal 2021 flyttet fra Annen egenkapital til Noterte aksjer i publiseringene.

Objekter:

• Aksjer
• Noterte aksjer
• Unoterte aksjer
• Annen egenkapital
• Verdipapirfondsandeler

AF6 Forsikringstekniske reserver

I hovedobjektet inngår opptjente reserver i individuelle livs-, rente- og pensjonsforsikringer, opptjente rettigheter i kollektive pensjonsordninger samt arbeidsgivernes forskuddsbetalte premier i livsforsikringsselskaper, private og kommunale pensjonskasser. I tillegg inngår premiereserver og erstatningsreserver i skadeforsikringsselskapene. Reservene omfatter avsatte midler til dekning av forsikringsansvar som følger av polisene, men også andre akkumulerte fondsmidler som kan tilskrives forsikringstakerne.

Objekter:

• Forsikringstekniske reserver i skadeforsikring og avsetninger til garantiordninger
• Opptjente individuelle livs- og pensjonsforsikring
• Opptjente innskuddsbaserte pensjonsrettigheter i kollektive ordninger
• Opptjente ytelsesbaserte pensjonsrettigheter i kollektive ordninger
• Arbeidsgivers / sponsors reserver i pensjonsforsikring

AF7 Finansielle derivater og lønnstakeropsjoner

Finansielle derivater og lønnstakeropsjoner består av flere underobjekter, men rapporteres i stor grad som en samlet post til SSB. Objektet blir også brukt til å avstemme/justere sektorene.

AF8 Andre fordringer / annen gjeld

Her inngår fordringer og gjeld som skyldes avvik mellom påløpte og kontante strømmer, for eksempel skattefordringer / -gjeld. I tillegg inngår varekreditter. Finansielle derivater er i noen sammenhenger inkludert i andre fordringer / annen gjeld, men i den grad instrumentet er spesifisert i basisstatistikkene flyttes derivatene til AF7. I andre fordringer / annen gjeld inngår også verdien av realkapital som innlendinger eier i utlandet og verdien av realkapital i Norge som er direkte eid av utlendinger (eks verdien av fast eiendom i utlandet eid av innenlandske husholdninger og verdien av fast eiendom i Norge eid av utenlandske husholdninger). Objektet blir også brukt til å avstemme/justere sektorene.

Navn: Finansielle sektorregnskaper
Emne: Nasjonalregnskap og konjunkturer

Seksjon for finansregnskap

Nasjonalt nivå

Finansregnskapet publiseres kvartalsvis. Første versjon av regnskapet for ett kvartal publiseres rundt 70 dager etter kvartalets utløp, med revisjoner i påfølgende kvartalspubliseringer. I en normal rutine er hele informasjonsgrunnlaget for ett år innarbeidet om lag to år etter regnskapsårets utløp.

SSB rapporterer hele eller deler av statistikken til følgende internasjonale organisasjoner:

• Eurostat
• OECD
• Bank for International Settlement (BIS)

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår.

Formålet med finansregnskapet er å gi et avstemt og helhetlig bilde av institusjonelle sektorers finansielle eiendeler, gjeld og finanstransaksjoner. Finansregnskapet gir også en detaljert beskrivelse av fordrings- og gjeldsforholdene mellom innenlandske sektorer og mellom Norge og utlandet.

Finansregnskapet ble i sin tid etablert av Norges Bank. Behovet var data til makromodellen Rikmod (Findatr; FINansiell DATabase for Rikmod). Findatr ble første gang publisert i 1990 med tidsserier tilbake til 4. kvartal 1975. Et revidert databasesystem var operativt fra høsten 2003 og systemet skiftet samtidig navn til Finse. Fra og med 1. januar 2007 ble ansvaret for Finse overført fra Norges Bank til Statistisk sentralbyrå.

Finse er dagens system for finansregnskapet og inneholder tidsserier fra og med 4. kvartal 1995.

Finansregnskapet er en del av nasjonalregnskapssystemet som i mange år har vært et viktig informasjonsgrunnlag for analyse av den økonomiske utviklingen. Blant annet bygger SSBs makroøkonomiske modeller i stor grad på nasjonalregnskapsstatistikk. Andre brukere er Norges Bank, Finansdepartementet, Finanstilsynet, forsknings- og utredningsinstitutter, finansanalytikere, internasjonale organisasjoner, studenter, massemedia mv.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenhengen mellom finansregnskapet og det institusjonelle sektorregnskapet i nasjonalregnskapssystemet er gitt ved sektorenes nettofinansinvesteringer. I teorien (SNA 2008 og ESA 2010) skal nettofinansinvesteringene for en sektor i den finansielle delen av systemet (financial accounts) være identisk med sektorens nettofinansinvesteringer i inntektsdelen av systemet (non-financial accounts). Erfaringene viser at det er vanskelig å etablere denne identiteten mellom de ulike delen av systemet og for flere av sektorene forekommer det betydelig avvik.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Nasjonalregnskap, delområde Finansregnskap.

Rådsforordning 549/2013 av 21 mai 2013 om det europeiske nasjonalregnskapssystemet (The European system of national and regional accounts in the European Union).

Omfanget av nasjonalregnskapet er definert i internasjonale retningslinjer gitt i System of National Accounts SNA 2008 (publisert av FN, OECD, IMF, Verdensbanken og EU-kommisjonen) og The European system of national and regional accounts ESA 2010.

Den institusjonelle delen av nasjonalregnskapet beskriver alle økonomiske transaksjoner som berører institusjonelle sektorer og gir en oppstilling av sektorenes beholdninger av real- og finanskapital. Avgrensningen av innenlandsk økonomi mot utlandet bygger på begrepet hjemmehørende enheter. En enhet er hjemmehørende i et land når den over tid utøver aktivitet innenfor landets økonomiske territorium -, dvs at enheten har sitt økonomiske interessesentrum i landet i minst ett år eller mer.

Finansregnskapet inneholder to hovedtyper av informasjon: strømmer og beholdninger. Strømmene framkommer som endringer i beholdningene innenfor et gitt tidsrom, mens beholdningene viser til situasjonen på et gitt tidspunkt, f eks ved inngangen eller ved utgangen av en periode. I finansregnskapet skilles det mellom flere typer av hendelser som kan finne sted i løpet av en regnskapsperiode.

• Transaksjoner

Endringer i beholdningene som oppstår når en sektor kjøper eller selger finansielle eiendeler (for eksempel verdipapirer) eller inngår kontrakter mv (for eksempel ved låneopptak). Slike hendelser klassifiseres som transaksjoner og tallfestes på egne konti i finansregnskapet (transaksjonskonti). Transaksjonene beskriver sektorenes investerings- og låneadferd i finans- og kredittmarkedene.

• Gevinster, tap og andre volumendringer

Finansielle eiendeler og gjeld vil også være påvirket av verdiendringer, som skyldes pris- / kursendringer i verdipapir- og valutamarkedene. I finansregnskapet klassifiserer disse endringene i en egen kategori som tallfestes på egne konti i finansregnskapet (konti for gevinster og tap). Endringer som skyldes ekstraordinære begivenheter (for eksempel konkurser, naturkatastrofer mv) eller hendelser av ikke-økonomisk karakter (for eksempel tekniske endringer som reklassifisering av enheter og instrumenter, nye definisjoner mv) skilles ut som en egen kategori og tallfestes på egne konti i finansregnskapet (volumendringskonti). Gevinster, tap og voumendringer publiseres ikke på ssb.no, men fremkommer implisitt som differansen mellom de publiserte transaksjonene og endringen av beholdningene.

Finansregnskapet baseres på en rekke kvartalsvise datakilder; regnskapsstatistikk for finansielle foretak; utenriksregnskap; statistikk for verdipapirer registrert i VPS. Beregningene bygger også på årlig regnskapsstatistikk for stats- og kommuneforvaltningen, samt ulike typer av registerstatistikk. Deler av databasesystemet er basert på et ufullstendig statistikkgrunnlag. Her er det nødvendig å bygge på vurderinger, anslag og supplerende datakilder, blant annet statistikk for innbetalt og utlignet skatt og selvangivelsesstatistikk for personlige skatteytere.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Finse bygger på basisstatistikk innsamlet av andre seksjoner i SSB.

Arbeidsprosessen fram mot et avstemt kvartalsregnskap omfatter en rekke prosedyrer og konsistenssjekker som også bidrar til å kvalitetssikre dataene i basisstatistikkene.

Basisstatistikkene må på enkelte områder bearbeides for å tilfredsstille finansregnskapets definisjoner og prinsipper; først tilpasses informasjonen finansregnskapet datastruktur; deretter avstemmes grunnlagsinformasjonen. Der hvor vi har flere datakilder for samme fordringsforhold velges en dataserie etter forhåndsbestemte regler. Det viktigste valget skjer mellom kreditor og debitor informasjon. Avvik mellom kildene må behandles og avstemmes i systemet.

Avvik vil ofte være forklart av ulike definisjoner og verdsettingsprinsipper, men også feil og mangler i statistikkene kan forårsake avvik. I den grad det avdekkes feil i basisstatistikkene, meldes dette tilbake til ansvarlig seksjon.

Beholdninger og transaksjoner sesongjusteres ikke i finansregnskapet. Det er kun 4 tidsserier (fordringsrate, gjeldsrate, nettofordringsrate og gjeldsvekst) som publiseres justert og ujustert.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Finse er basert på samme standard fra og med 4. kvartal 1995 og som hovedregel foreligger det da sammenliknbare tidsserier på kvartalsbasis tilbake til det kvartalet. Enkelte brudd i tidsserier forekommer likevel, og da spesielt i første kvartal 2012. Som hovedregel kjøres systemet kun tilbake til dette året ved hver avstemming.

I det gamle databasesystemet Findatr (ikke publisert) foreligger kvartalsserier for beholdningsstørrelser fra og med 4. kvartal 1975 til og med 1. kvartal 2003. Findatr og Finse er ikke direkte sammenlignbare. Data fra Findatr kan gis ut ved henvendelser.

Finansregnskapet bygger på flere ulike statistiske kilder. Regnskapet vil avspeile den usikkerheten som ligger i det statistiske kildegrunnlaget og i beregningsmetodene som benyttes. Finse omfatter flere rutiner for avstemming og konsistenskontroll av data. Det er rimelig å anta at dette reduserer noe av usikkerheten som ligger i datakildene. På den annen side krever finansregnskapets kontosystem at det skal beregnes tall på områder hvor basisstatistikken er mangelfull. På slike områder kan usikkerheten være betydelig.

I finansregnskapet knytter det seg da spesiell usikkerhet til de sektorene hvor datagrunnlaget er mangelfullt og hvor det er fravær av helhetlig og detaljert regnskapsstatistikk. Det gjelder spesielt ikke-finansielle foretak, andre finansielle foretak og husholdningene. Det blir brukt mye ressurser på husholdningssektoren i finansregnskapet, men denne sektorens investeringer i utandet og i unotert egenkapital i Norge står fortsatt igjen med mye usikkerhet.

Ikke-finansielle foretak er restsektoren i systemet. Det betyr at residualverdier som oppstår ved avstemming av andre sektorer føres på motsektor ikke-finansielle foretak. Dette kan gjelde flere finansobjekter.

Transaksjoner i finansobjektene andre fordringer/gjeld og derivater blir ofte brukt som justeringsvariabler i forbindelse med avstemmingen av nettofinansinvesteringene for en sektor. På disse tidsseriene kan det derfor oppstå betydelige verdier som ikke har noen økonomisk mening isolert sett.

Det oppfordres til å ta kontakt for å høre mer om usikkerhet i enkeltserier før de brukes i økonomiske analyser og utredninger.

Revisjon er endring av tall som allerede er publisert og forekommer ved hver publisering av finansregnskapet. De kvartalsvise datakildene foreligger på en form som medfører få og små revisjoner når kvartalstallene publiseres på nytt. De årlige regnskapsstatistikkene og registerkildene trenger lengre bearbeidingstid og kommer senere. For de tidsseriene som er basert på disse kildene benyttes det anslag og framskrivninger helt frem til kildene foreligger. Dette medfører at de første publiserte finansregnskapstallene for en periode er heftet med større usikkerhet enn tall for samme periode fra senere publiserte versjoner. Større revisjoner skal i løpet av året som hovedregler utføres i forbindelse med publiseringen i september. Det gjennomføres hovedrevisjoner hvert 5. år. Resultatet av siste hovedrevisjon ble publisert i desember 2024 og neste planlagte hovedrevisjon er i 2029. Revisjoner som også krever endringer av andre deler av nasjonalregnskapet skal tas samtidig og koordineres med Seksjon for nasjonalregnskap. Det er ingen begrensninger på hvor langt tilbake i tid det kan revideres i finansregnskapet utenom at lengere tilbakegående revisjoner bør utføres i forbindelse med publiseringen i september og i forbindelse med hovedrevisjoner. Større revisjoner omtales i publiseringene.