Finansregnskap

Staten og hushalda sin finansielle nettoformue heldt fram med å veksa i 1. kvartal 2024. Statsforvaltninga sine nettofordringar var om lag 5,3 gonger større enn BNP for Fastlands-Noreg ved utgangen av kvartalet.

Husholdningene finansielle nettoformue fortsatte å øke i 2023. Høye nettofinansinvesteringer og store nettogevinster bidro til den kraftige økningen i nettoformuen.

Husholdningenes finansielle nettoformue har økt betydelig de fire siste årene. Den finansielle nettoformuen har vokst kraftig og raskere enn disponibel inntekt i perioden.

Utviklingen i offentlig forvaltnings nettofordringer påvirkes av nettofinansinvesteringene, valutakursutviklingen og utviklingen i verdipapirmarkedet. Når alle disse komponentene trekker i samme retning, er det duket for en rekordstor økning.

Statistisk sentralbyrå (SSB) har satt i gang en omfattende revisjon av tidsseriene i nasjonalregnskapet og planen er å publisere revidert nasjonalregnskapsstatistikk i november og desember 2024.

Pensjonsrettighetene som andel av BNP har vært uendret siden 2019. Ved utgangen av 2021 ble nåverdien av norske husholdningers opptjente pensjonsrettigheter beregnet til om lag 13 200 milliarder kroner.

Statistisk sentralbyrå er i gang med en omfattende revisjon av tidsseriene i nasjonalregnskapet og planlegger publiseringer i november og desember 2024.

Husholdningenes nettofinansinvesteringer har flatet ut i 2023 og viser en beskjeden trend. Gjeldsveksten avtar, mens de finansielle investeringene øker. Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer har gått noe ned i 3. kvartal 2023, men er fortsatt på et høyt nivå.

Veksten i netthandelen av varer, med norske internasjonale betalingskort, har igjen tiltatt. Dette skjer etter at netthandelen av varer bare vokste moderat i kjølvannet av perioden med korona. Samtidig har også netthandelen av tjenester økt.

Etter flere år med kraftig oppgang i nordmenns netthandel med internasjonale betalingskort, har veksten avtatt noe. Omsetningen med norske internasjonale betalingskort over internett var 15 prosent høyere i 2. kvartal 2023 enn i samme kvartal i fjor, mot henholdsvis 40 og 25 prosent i de samme kvartalene for periodene 2020-2021 og 2021-2022.

Avtakende gjeldsvekst og fortsatt positive nettofinansinvesteringer preger utviklingen i husholdningenes finansregnskap.

Husholdningene fortsatte å bygge opp reserver i 1. kvartal 2023. Nettofinansinvesteringene var positive, men de finansielle investeringene avtok. Utviklingen preges av økte kostnader.

Nordmenns netthandel med kort var forholdsvis høy i 1. kvartal 2023. Netthandelen av varer viste en beskjeden økning, mens netthandelen av tjenester, og da særlig transport- og lagringstjenester (reiser mv.), økte vesentlig sammenliknet med første kvartal 2022. Beløpet som ble brukt på reiser mv., i alt 18,3 milliarder kroner, er det høyeste som er registrert i vår tidsserie med beløp fra og med 1. kvartal 2020.

Rapporten oppsummerer hovedbildet i husholdningenes finansregnskap basert på de siste publiserte årstallene. Vi har bak oss tre turbulente år med store og uvanlige endringer. Både koronapandemien og krigen i Ukraina har påvirket husholdningenes finansielle stilling i betydelig grad i 3-årsperioden.

Husholdningenes bankinnskudd var høye for tredje året på rad. Gjeldsveksten avtok, samtidig som husholdningene fortsatte å bygge opp finansielle reserver.

Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer økte til et rekordhøyt nivå i 2022. Hovedbildet var det motsatte for husholdningene. Sektoren reduserte sine nettofinansinvesteringer etter et stort fall i sparingen det siste året.

Nordmenns netthandel med kort holder seg på et stabilt høyt nivå selv om handelen med de samme kortene utenfor nettet har økt. I 2022 gikk netthandelen med kort av tjenester, som blant annet reiser, opp sammenliknet med året før. mens etterspørselen med kortene på nettet i stedet falt for noen grupper av varer.

Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer i 3. kvartal 2022 var på hele 503 milliarder kroner. Nettogevinstene utgjorde 198 milliarder kroner. Den finansielle nettoformuen økte dermed med 701 milliarder kroner i løpet av kvartalet.

Artikkelen viser all bruk av norske internasjonale betalingskort (Visa, MasterCard, Eurocard, American Express, Diners) i Norge og utlandet der vi særlig ser på betalinger med kortene over internett. Blant norske betalingskort er det bare de internasjonale betalingskortene som brukes over internett. Betalingene over internett omfatter ikke bare handel på nettsteder, men også kjøp av varer og tjenester med QR-koder mens man handler på stedet (Eks.: Coopay, som brukes i butikker) og betalinger med VIPPS til kiosker, lag, foreninger mm.

Statsforvaltningens tap på aksjer var på 919 milliarder kroner i første halvår 2022. Beløpet inkluderer betydelige valutagevinster, slik at kurstapet på aksjer i realiteten var enda høyere. Det ble netto investert for 159 milliarder kroner i aksjer i perioden. Beholdningen gikk dermed ned fra 10 153 til 9 393 milliarder kroner.

Mønsteret for varehandel er nå mer som før pandemien startet, med flere kjøp i fysiske butikker og mindre handel av varer på nettet. Netthandelen har likevel fortsatt å øke fordi etterspørselen etter tjenester har skutt i været. I 2. kvartal 2022 ble det registrert betalinger og overføringer over internett med norske internasjonale betalingskort for 72 milliarder kroner, mot 57 milliarder kroner ett år tidligere.

Husholdningenes finansielle nettoformue økte med ytterligere 7 milliarder kroner i 1. kvartal 2022 og har nå passert 1 700 milliarder kroner. Positive nettofinansinvesteringer trakk formuen opp, mens negative verdiendringer trakk den ned.

I 1. kvartal 2022 ble det registrert betalinger og overføringer med norske internasjonale betalingskort for 64 milliarder kroner. Nordmenns netthandel av tjenester med kortene var nesten dobbelt så høyt som i 1. kvartal 2021, mens handelen av varer var lavere enn ett år tidligere.

Finansregnskapet for 4. kvartal 2021 beskriver effektene koronapandemien har hatt for husholdningenes nettofordringer, finansielle investering og gjeld de to siste årene. Hovedbildet viser uvanlig høy sparing og historisk høye nettofinansinvesteringer.

Husholdningenes finansielle sparing i koronaperioden var først og fremst i bankinnskudd, men i 2021 ble det også plassert store verdier i verdipapirfondsandeler.

Vi kjøper stadig mer varer og tjenester på nettet. I 2021 utførte nordmenn betalinger og overføringer med internasjonale betalingskort på nettet for 231 milliarder kroner, som er 26 prosent mer enn i det første koronaåret.

Bruken av norske internasjonale betalingskort har økt betydelig både på nettet og ellers, og var ekstra høy i 3. kvartal 2021.

Husholdningenes nettoformue fortsatt å øke i 3. kvartal 2021. Den finansielle nettoformuen har økt kraftig de siste seks kvartalene. Det er nettogevinster på verdipapirer som har bidratt mest til økt formue.

Fordrings-, gjelds- og nettofordringsratene har lenge vært etterspurte indikatorer i overvåkingen av husholdningenes økonomi. Vi har dokumentert beregningene av ratene, tidsserieegenskapene og de sesongjusterte tidsseriene.

Norske husholdninger har økt sine oppsparte midler siden pandemien kom til Norge i 2020. Flere har også begynt å investere i aksjer og husholdningene har økt sin sparing i aksjer og aksjefond. Dette har skjedd til tross for at det har vært lite lønnsomt med sparing i form av innskudd og til tross for usikre økonomiske tider.

Statistikk basert på bruken av internasjonale betalingskort viser at netthandelen med kort var høyere enn noen gang i 2. kvartal 2021, til tross for lettelsene i koronarestriksjonene.

Husholdningene hadde høyt opptak av langsiktig lånegjeld i siste firekvartalsperiode frem til og med 2. kvartal 2021. Samtidig bidro høye finansielle investeringer til at det ble positive nettofinansinvesteringer.

Husholdningene hadde rekordhøye gevinster i verdipapirmarkedet i siste firekvartalsperiode frem til og med 1. kvartal 2021. I tillegg kjøpte de noterte aksjer og verdipapirfondsandeler i større grad enn tidligere. Dette bidro til en kraftig økning i nettofordringene.