I det foreløpige finansregnskapet for 3. kvartal 2024 domineres hovedbildet av store gevinster og andre verdiendringer. Utviklingen i den finansielle Netto finansiell formue eller nettofordringer er differansen mellom totale fordringer og gjeld. Totale fordringer omfatter alle finansielle eiendeler. Statsforvaltningens fordringer i utlandet omfatter i hovedsak aksjer og obligasjoner. til statsforvaltningen og husholdningene er illustrert i figurene nedenfor. Hovedbildet for de to sektorene er oppsummert i kulepunktene under.
- Statsforvaltningens I finansregnskapet beregnes nettofinansinvesteringene som differansen mellom de totale finansielle investeringene og økning i samlet gjeld. Kan alternativt beskrives som differansen mellom netto anskaffelser av finansielle eiendeler og gjeldstransaksjoner. falt fra 881 milliarder kroner i 2023 til 738 milliarder kroner i firekvartalsperioden fra og med 4. kvartal 2023 til og med 3. kvartal 2024. En svak krone og positiv prisutvikling i verdipapirmarkedene økte verdien på nettofordringene i norske kroner med 3 242 milliarder kroner. Samlet økte nettofordringene med 3 980 milliarder kroner i firekvartalsperioden. Nettofordringene er beregnet til 21 637 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2024.
- Husholdningenes nettofinansinvesteringer falt fra 64 milliarder kroner i 2023 til 57 milliarder kroner i firekvartalsperioden. Nettogevinster i verdipapirmarkedene og andre verdiøkninger utgjorde 389 milliarder kroner og bidro sammen med nettofinans-investeringene til å øke nettofordringene med 447 milliarder kroner. Nettofordringene er beregnet til 2 651 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2024.
Statens nettofordringer er 4 ganger større enn BNP
Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer og nettogevinster/tap på verdipapirer og valuta er illustrert i figur 1. Figuren omfatter også nettofinansinvesteringene i prosent av BNP for fastlands-Norge. Etter de rekordhøye nettofinansinvesteringene i 2022 har nettofinansinvesteringene avtatt de siste kvartalene. Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer utgjorde om lag 19 prosent av BNP for fastlands-Norge i den siste firekvartalsperioden. Dette er om lag 4 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet i perioden fra og med 2001 til og med 2023.
Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer er i stor grad bestemt av investeringene til Statens pensjonsfond utland (SPU). SPU blir tilført Skatter og avgifter fra petroleumsutvinning, utbytte fra Equinor og nettoinntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). fra olje- og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Inntektene blir investert i de internasjonale kapitalmarkedene og investeringene skaper formuesinntekter, som reinvesteres i fondet, og gevinster eller tap, som følge av svingninger i valutakurser og markedspriser.
Kronekursen har svekket seg mot flere av hovedvalutaene i fondet de siste årene og valutakursbevegelsene har bidratt til å øke SPUs markedsverdi i norske kroner. Med unntak for året 2022, har også nettogevinstene på fondets investeringer i kapitalmarkedene vært store. I den siste firekvartalsperioden er det i særlig grad prisutviklingen i verdipapirmarkedene som har økt markedsverdien. Nettogevinstene og nettofinansinvesteringene utgjorde henholdsvis 3 294 og 857 milliarder kroner i perioden. SPUs markedsverdi var 18 874 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2024.
Husholdningenes nettofinansinvesteringer er nedjustert i hovedrevisjonen
Nettofinansinvesteringene i den reviderte versjonen av husholdningenes finansregnskap er betydelig nedjustert. Bakgrunnen er korrigerte transaksjonsberegninger for opptjente rettigheter i offentlige fondsbaserte pensjonsordninger. Beregningene er korrigert for verdiøkningen i allerede opptjente pensjonsrettigheter, som forklares av den årlige G-reguleringen. Verdiøkningen er omklassifisert fra å være en transaksjon til å bli behandler som en verdiendring som inngår i Andre balanseendringer eller andre endringer omfatter markedsgevinster/tap, andre verdiendringer og andre volumendringer. Nettogevinster/tap og verdiendringer omtales ofte som omvurderinger. i finansregnskapet.
Foreløpig er transaksjonsberegningene korrigert i perioden fra og med 1. kvartal 2012 til og med 3. kvartal 2024. I referanseårene 2021 og 2022 er husholdningenes nettofinansinvesteringer nedjustert med henholdsvis 16 og 42 milliarder kroner. Mesteparten av denne revisjonen forklares av nedjusterte transaksjoner i opptjente rettigheter i de offentlige fondsbaserte tjenestepensjonene.
Nettofinansinvesteringene avtar moderat
Husholdningenes nettofinansinvesteringer, nettogevinster/tap og andre verdiendringer er illustrert i figur 2. Figuren omfatter også nettofinansinvesteringene i prosent av disponibel inntekt. Nettofinansinvesteringene falt moderat med 7 milliarder kroner fra 2023 til 3. kvartal 2024. Nettofinansinvesteringene utgjorde om lag 2,9 prosent av disponibel inntekt i firekvartalsperioden. Det er om lag 2,9 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for 12 årsperioden fra og med 2012. Gjennomsnittet for raten er beregnet nær null i perioden.
Husholdningene økte både de Netto anskaffelser av finansielle eiendeler, for eksempel innskudd minus uttak av bankinnskudd, kjøp minus salg av aksjer eller nytegning minus innløsning av verdipapirfondsandeler. og Låneopptak pluss forfalte ikke-betalte renteutgifter minus betalte avdrag. i firekvartalsperioden. Investeringene økte fra 216 milliarder kroner i 2023 til 221 milliarder kroner i 3. kvartal 2024, mens gjeldstransaksjonene økte fra 152 milliarder kroner i 2023 til 164 milliarder kroner i 3. kvartal 2024.
Vanligvis reduseres bankinnskuddene i 3. kvartal hvert år, blant annet betales utgifter til ferie i dette kvartalet. I 3. kvartal 2024 ble bankinnskuddene redusert med 27 milliarder kroner mot en reduksjon på 25 milliarder i samme kvartal året før. I firekvartalsperioden økte derimot bankinnskuddene med 79 milliarder kroner mot 56 milliarder kroner i 2023. En endring er at veksten i bundne bankinnskudd ser ut å ha avtatt i den siste firekvartalsperioden.
Nettotegningene av verdipapirfondsandeler har økt i firekvartalsperioden. Husholdningene nettotegnet andeler for 10 milliarder kroner i 3. kvartal i år mot 5 milliarder kroner i 3. kvartal i fjor. I firekvartalsperioden summerte nettotegningene av verdipapirfondsandeler seg til 42 milliarder kroner mot 27 milliarder kroner i 2023. Husholdningene nettosolgte børsnoterte aksjer for 0,5 milliarder kroner i 3. kvartal 2024. I firekvartalsperioden har husholdningene nettosolgt noterte aksjer for 3 milliarder kroner.
Gjeldstransaksjonene i 2023 og i firekvartalsperioden til og med 3. kvartal 2024 er regnet i prosent av total gjeld ved utgangen av 4. kvartal 2022 og 3. kvartal 2023. har tatt seg opp, men økningen er beskjeden, fra 3,4 prosent i 2023 til 3,6 prosent i firekvartalsperioden. Mesteparten av husholdningenes gjeld er lån fra finansielle foretak, og lånene utgjorde om lag 97 prosent av husholdningenes totale gjeld ved utgangen av 3. kvartal 2024. I løpet av den siste perioden økte opptaket av langsiktige lån med 17 milliarder kroner til 162 milliarder kroner. Kortsiktige lån viser en stabil utvikling og økte med 2 milliarder kroner i begge periodene. Samlet summerte lånetransaksjonene seg til 164 milliarder kroner i perioden til og med 3. kvartal 2024. Husholdningenes lånegjeld utgjorde 4 532 milliarder kroner ved utgangen av perioden.
