Artikler om finansielle sektorregnskaper

Artikler, analyser og publikasjoner

2024

  1. Statsforvaltningens og husholdningenes finansielle nettoformue økte kraftig i den siste firekvartalsperioden til og med 3. kvartal 2024. De to sektorenes nettofinansinvesteringer falt moderat.

  2. Statistisk sentralbyrå frigir nå resultatene fra første del av hovedrevisjonen 2024 som omfatter finansregnskapet for innenlandske sektorer og utlandet. Blant de største revisjonene er justerte sektorgrenser for investerings- og verdipapirfond utenom pengemarkedsfond, reviderte transaksjonsberegninger for offentlige fonderte tjenestepensjoner og flytting av gjeld overfor utenlandske husholdninger som eier fast eiendom i Norge. I utenriksregnskapets finansregnskap er finansielle derivater skilt ut som en egen funksjon.

  3. Staten og hushalda sin finansielle nettoformue heldt fram med å veksa i 1. kvartal 2024. Statsforvaltninga sine nettofordringar var om lag 5,3 gonger større enn BNP for Fastlands-Noreg ved utgangen av kvartalet.

  4. Utviklingen i offentlig forvaltnings nettofordringer påvirkes av nettofinansinvesteringene, valutakursutviklingen og utviklingen i verdipapirmarkedet. Når alle disse komponentene trekker i samme retning, er det duket for en rekordstor økning.

2023

  1. Husholdningenes nettofinansinvesteringer har flatet ut i 2023 og viser en beskjeden trend. Gjeldsveksten avtar, mens de finansielle investeringene øker. Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer har gått noe ned i 3. kvartal 2023, men er fortsatt på et høyt nivå.

  2. Avtakende gjeldsvekst og fortsatt positive nettofinansinvesteringer preger utviklingen i husholdningenes finansregnskap.

  3. Husholdningene fortsatte å bygge opp reserver i 1. kvartal 2023. Nettofinansinvesteringene var positive, men de finansielle investeringene avtok. Utviklingen preges av økte kostnader.

  4. Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer økte til et rekordhøyt nivå i 2022. Hovedbildet var det motsatte for husholdningene. Sektoren reduserte sine nettofinansinvesteringer etter et stort fall i sparingen det siste året.

2022

  1. Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer i 3. kvartal 2022 var på hele 503 milliarder kroner. Nettogevinstene utgjorde 198 milliarder kroner. Den finansielle nettoformuen økte dermed med 701 milliarder kroner i løpet av kvartalet.

  2. Statsforvaltningens tap på aksjer var på 919 milliarder kroner i første halvår 2022. Beløpet inkluderer betydelige valutagevinster, slik at kurstapet på aksjer i realiteten var enda høyere. Det ble netto investert for 159 milliarder kroner i aksjer i perioden. Beholdningen gikk dermed ned fra 10 153 til 9 393 milliarder kroner.

  3. Husholdningenes finansielle nettoformue økte med ytterligere 7 milliarder kroner i 1. kvartal 2022 og har nå passert 1 700 milliarder kroner. Positive nettofinansinvesteringer trakk formuen opp, mens negative verdiendringer trakk den ned.

  4. Husholdningenes finansielle sparing i koronaperioden var først og fremst i bankinnskudd, men i 2021 ble det også plassert store verdier i verdipapirfondsandeler.

2021

  1. Husholdningenes nettoformue fortsatt å øke i 3. kvartal 2021. Den finansielle nettoformuen har økt kraftig de siste seks kvartalene. Det er nettogevinster på verdipapirer som har bidratt mest til økt formue.

  2. Husholdningene hadde høyt opptak av langsiktig lånegjeld i siste firekvartalsperiode frem til og med 2. kvartal 2021. Samtidig bidro høye finansielle investeringer til at det ble positive nettofinansinvesteringer.

  3. Husholdningene hadde rekordhøye gevinster i verdipapirmarkedet i siste firekvartalsperiode frem til og med 1. kvartal 2021. I tillegg kjøpte de noterte aksjer og verdipapirfondsandeler i større grad enn tidligere. Dette bidro til en kraftig økning i nettofordringene.