Husholdningenes I finansregnskapet beregnes nettofinansinvesteringene som differansen mellom finansielle investeringer og netto gjeldsopptak. Kan alternativt beskrives som differansen mellom netto anskaffelse av finansielle eiendeler og gjeldstransaksjoner. økte med 21 milliarder kroner til 49 milliarder kroner i 4-kvartalsperioden til og med 2. kvartal 2023.
Økte renter gir lavere gjeldsopptak
Ved utgangen av 2019 var renten på totale utestående utlån til husholdningene 3,58 prosent og Med begrepet gjeldstransaksjoner menes nye innvilgede lån og annen kortsiktig gjeldsøkning pluss forfalte ikke-betalte renteutgifter minus betalte avdrag. i løpet av året var 181 milliarder kroner. I mai 2020 satte Norge Bank styringsrenten ned til 0 prosent, som et av tiltakene for dempe virkningene av koronapandemien. Husholdningenes rentesats på totale utlån falt i løpet av året til 2,36 prosent, og de årlige gjeldstransaksjonene økte til 200 milliarder kroner. I 2021 økte gjeldstransaksjonene ytterligere til hele 259 milliarder kroner. I 3. kvartal dette året bunnet renten ut på 2,21 prosent, mens den økte igjen til 2,39 prosent ved utgangen av 2021. Deretter har rentenivået steget gradvis og ved utgangen av 2. kvartal 2023 var renten på husholdningenes totale utlån kommet opp på 4,94 prosent. Renteoppgangen siden 2021 har gradvis dempet gjeldstransaksjonene og i den siste 4-kvartalsperioden økte gjelda med kun 136 milliarder kroner. Husholdningenes renteutgifter økte med hele 85 prosent i 2. kvartal 2023 sammenlignet med samme periode året før. Summen av gjeldstransaksjonene i 4-kvartalsperioden i prosent av gjelda ved inngangen til 4-kvartalsperioden. i 2. kvartal 2023 var på kun 3,0 prosent, som er det laveste nivået siden 3. kvartal 1995.
Avtagende finansielle investeringer
Finansinvesteringene nådde en topp i 2021 med hele 380 milliarder kroner. I løpet av det påfølgende året falt investeringene til 199 milliarder kroner. De finansielle investeringene har falt videre og er beregnet til 184 milliarder kroner i den siste 4-kvartalsperioden.
Utviklingen i 2. kvartal 2023 viser at husholdningene fortsatt plasserer en del penger i Består av bundne bankinnskudd. Bundne bankinnskudd kan ikke fritt disponeres. Uttak kan ikke gjøres uten at det påløper en kostnad. Eksempler er fastrenteinnskudd og BSU-konti. Ofte gir bundne innskudd bedre rente enn transaksjonsinnskudd.. Summert over de siste fire kvartalene økte andre innskudd med 78 milliarder kroner, mens transaksjonsinnskuddene gikk ned med 39 milliarder. I den siste 4-kvartalsperioden økte dermed husholdningene sine totale bankinnskudd med 40 milliarder kroner.
Husholdningene investerte i aksjer og nettotegnet verdipapirfondsandeler for 33 milliarder kroner i 4-kvartalsperioden frem til 2. kvartal 2023.
Nettogevinster på finansformuen økte Nettofordringer/finansiell nettoformue beregnes som differansen mellom totale fordringer/finansielle eiendeler og total gjeld med 123 milliarder kroner summert over de siste fire kvartalene. Den finansielle nettoformuen ble beregnet til 1 917 milliarder kroner ved utgangen av 2. kvartal 2023, noe som utgjør om lag 348 000 kroner per innbygger.
Revisjoner i husholdningenes finansregnskap
I 2022 er husholdningenes nettofinansinvesteringer i finansregnskapet revidert ned med 29 milliarder kroner siden forrige publisering. Mesteparten av revisjonen kan forklares av transaksjonene i forsikringstekniske reserver som ble nedjustert med 24 milliarder kroner. Årsaken til denne revisjonen er innarbeidelse av nylig publiserte årstall fra regnskapsstatistikk for pensjonskassene og livsforsikringsselskapene. Finansregnskapet i 2022 må fortsatt vurderes som foreløpig og revisjoner kan forekomme.
Finansregnskapet og inntekts- og kapitalregnskapet inneholder noen av de samme størrelsene, men baserer seg på ulikt kildegrunnlag og har ulike beregningsopplegg. I de foreløpige regnskapene for 2021 og 2022 er det særlig store avvik mellom nettofinansinvesteringene i husholdningene i de to regnskapene. Dette avviket knytter seg bl.a. til beregninger av fonderte, ytelsesbaserte pensjonsordninger som forvaltes av pensjonskasser og livsforsikringsselskaper og som omfatter ansatte i kommuneforvaltningen og de statlige helseforetakene. Forholdet påvirker ikke den beregnede disponible inntekten til husholdningene. Det forventes at avviket vil reduseres etter hvert som et bredere datagrunnlag innarbeides.
