Hovedbildet i det foreløpige finansregnskapet for husholdningene og statsforvaltningen er oppsummert i kulepunktene under.
- Husholdningenes I finansregnskapet beregnes nettofinansinvesteringene som differansen mellom finansielle investeringer og økning i gjelda. Kan alternativt beskrives som differansen mellom netto anskaffelse av finansielle eiendeler og gjeldstransaksjoner. var på 35 milliarder kroner i 1. kvartal 2023 mot 47 milliarder kroner i 1. kvartal 2022. Nettogevinster på verdipapirer økte Nettofordringer / finansiell nettoformue beregnes som differansen mellom totale fordringer / finansielle eiendeler og total gjeld. med 56 milliarder kroner i siste kvartal. Den finansielle nettoformuen ble beregnet til 1 801 milliarder kroner, noe som utgjør om lag 327 000 kroner per innbygger ved utgangen av 1. kvartal 2023.
- Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer var på 263 milliarder kroner i 1. kvartal 2023 mot 305 milliarder kroner i 1. kvartal 2022. Nettogevinster økte nettofordringene med 1 539 milliarder kroner i siste kvartal. Statsforvaltningens finansielle nettoformue utgjorde 17 042 milliarder kroner, noe som tilsvarer om lag 3,1 millioner kroner per innbygger ved utgangen av 1. kvartal 2023.
Utviklingen i statsforvaltningens og husholdningenes nettofinans-investeringer er illustrert i figurene 1 og 2. Figurene omfatter tidsserier for 4-kvartalssummer i perioden fra og med 1. kvartal 2021 til og med 1. kvartal 2023.
Figur 1 illustrerer husholdningenes nettofinansinvesteringer (NFI). Figuren omfatter firekvartalssummer i milliarder kroner og rater for nettofinansinvesteringene i prosent av disponible inntekt. Tallene omtales under, i første avsnitt med tittelen Forsiktige husholdninger.
Forsiktige husholdninger
Av figur 1 fram går det at husholdningenes nettofinansinvesteringer falt med 11 milliarder kroner til 61 milliarder kroner i 4-kvartalsperioden til og med 1. kvartal 2023. Nettofinansinvesteringene ble beregnet til 3,4 prosent av Disponibel inntekt pluss korreksjon for endring i pensjonsrettigheter. i 1. kvartal 2023 mot 4,0 prosent i 4. kvartal 2022.
De finansielle investeringene og Med begrepet gjeldstransaksjoner menes nye innvilgede lån og annen kortsiktig gjeldsøkning pluss forfalte ikke-betalte renteutgifter minus betalte avdrag. utgjorde henholdsvis 206 og 145 milliarder kroner i den siste 4-kvartalsperioden. Både de finansielle investeringene og gjeldstransaksjonene har avtatt med henholdsvis 17 og 6 milliarder kroner i forhold til den forrige 4-kvartalsperioden. Summen av gjeldstransaksjonene i 4-kvartalsperioden i prosent av gjelda ved inngangen til 4-kvartalsperioden. ble beregnet til 3,3 prosent i 1. kvartal 2023 mot 3,5 prosent i 2022.
I det siste kvartalet økte husholdningene bankinnskuddene sine med 12 milliarder kroner. Utviklingen i 1. kvartal 2023 indikerer forsiktige husholdninger som velger trygge bankinnskudd for plassering av oppsparte midler og inntrykket forsterkes av endringer i porteføljen. Husholdningene har flyttet 55 milliarder kroner fra transaksjonsinnskudd til korte bundne innskudd i løpet av 4. kvartal 2022 og 1. kvartal 2023. Dette er innskudd med bindingstid opp til 2 år og med noe bedre rentebetingelser. Porteføljeskiftet indikerer at husholdningene ikke ønsker å disponere disse midlene til andre formål på kort sikt. Husholdningene investerte i aksjer og nettotegnet verdipapirfondsandeler for 9 milliarder kroner i 1. kvartal 2023.
Figur 2 illustrerer statsforvaltningens nettofinansinvesteringer (NFI). Figuren omfatter firekvartalssummer i milliarder kroner og rater nettofinansinvesteringene i prosent av BNP for Fastlands-Norge Tallene omtales under, i første avsnitt med tittelen Rekordhøye nettogevinster på verdipapirer i utlandet.
Rekordhøye nettogevinster på verdipapirer i utlandet
Av figur 2 framgår det at statsforvaltningens nettofinansinvesteringer falt med 42 milliarder kroner til 1444 milliarder kroner i 4-kvartalsperioden til og med 1. kvartal 2023. Utviklingen forklares av reduserte nettofinansinvesteringer i den øvrige statsforvaltningen utenom statens pensjonsfond utland (SPU). Blant annet kan anslag for innbetalt skattegjeld forklare noe av reduksjonen i finansinvesteringene.
Nettofinansinvesteringene i SPU var derimot høyere i 1. kvartal 2023 enn i sammen kvartal året før, men finansinvesteringene økte ikke nok til å opprettholde nivået for statsforvaltningenes totale nettofinansinvesteringer i den siste 4-kvartalsperioden. Statsforvaltningenes nettofinansinvesteringer ble beregnet til 39,6 prosent av Bruttonasjonalprodukt (BNP) utenom utvinning av råolje og naturgass, rørtransport av olje og gass samt utenriks sjøfart. i 1. kvartal 2023 mot 41,6 prosent i 4. kvartal 2022.
Statsforvaltningens nettofordringer økte med 1802 milliarder i løpet av 1. kvartal 2023. Den store økningen kan forklares av SPU, som økte sine nettofordringer med 1853 milliarder kroner i løpet av kvartalet.
SPUs finansielle eiendeler består hovedsakelig av utenlandske verdipapirer. Pris- og kursendringene i verdipapir- og valutamarkedene trakk i samme retning i 1. kvartal 2023 og forklarer den kraftig økning i nettofordringene dette kvartalet. Valutakursbevegelsene forklarer alene 755 milliarder kroner av verdiøkningen på verdipapirene i SPUs portefølje i det siste kvartalet. De totale nettogevinstene økte SPUs nettofordringer med til sammen 1558 milliarder kroner i 1. kvartal 2023, noe som tilsvarer nesten 43 prosent av BNP for Fastlands-Norge.
Finansregnskapet og inntekts- og kapitalregnskapet inneholder noen av de samme størrelsene, men baserer seg på ulikt kildegrunnlag og har ulike beregningsopplegg. I de foreløpige regnskapene for 2021 og 2022 er det særlig store avvik mellom nettofinansinvesteringene i husholdningene i de to regnskapene. Dette avviket knytter seg bl.a. til beregninger av fonderte, ytelsesbaserte pensjonsordninger som forvaltes av pensjonskasser og livsforsikringsselskaper og som omfatter ansatte i kommuneforvaltningen og de statlige helseforetakene. Forholdet påvirker ikke den beregnede disponible inntekten til husholdningene. Det forventes at avviket vil reduseres etter hvert som et bredere datagrunnlag innarbeides.
