Det foreløpige finansregnskapet for 2023 viser at offentlig forvaltnings finansielle eiendeler minus gjeld økte kraftig. Hovedbildet var preget av fortsatt høye nettofinansinvesteringer samt positive gevinster i valuta- og verdipapirmarkedet. Nettofordringene var 4,7 ganger BNP for Fastlands-Norge og 3,3 millioner kroner per innbygger ved utgangen av 2023.
Offentlig forvaltnings nettofordringer er dominert av utviklingen i Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), men statsforvaltningen har også betydelige finansielle eiendeler som ikke er en del av Oljefondet.
Nettofinansinvesteringene faller, men er fortsatt på et meget høyt nivå
Offentlig forvaltnings netto kjøp av finansielle eiendeler minus netto gjeldsopptak er illustrert i Figur 1. Investeringene falt fra det rekordhøye nivået i 2022, men var fortsatt på et meget høyt nivå i 2023. Det var statens inntekter fra petroleumsvirksomheten som i hovedsak bidro til de høye investeringene de to siste årene. Nettofinansinvesteringene er beregnet til 834 milliarder kroner i 2023 mot 1442 milliarder kroner i 2022.
Svært høye gevinster på valuta og i verdipapirmarkedet
Offentlig forvaltnings nettogevinster på verdipapirer og valuta er illustrert i Figur 2. Figuren viser at gevinstene var på 2 374 milliarder kroner i 2023 som er det høyest registrerte noensinne. Av dette bidro valutagevinster med noe over 400 milliarder kroner. Det var i hovedsak gevinster på verdipapirer plassert i utlandet via Oljefondet som bidro til det høye tallet. Gevinstene på den innenlandske aksjeporteføljen, som i hovedsak er eid av Nærings- og fiskeridepartementet og Statens pensjonsfond Norge, var svakt negativ i 2023 og skyldtes blant annet en liten nedgang i aksjekursen til Equinor.
Rekordstor økning i finansielle nettofordringer
Høye nettofinansinvesteringer, valutagevinster og gevinster på verdipapirer plassert i utlandet bidro til en rekordstor økning i nettofordringene det siste året. Økningen er illustrert i Figur 3 og viser at den finansielle formuen økte med hele 3 209 milliarder kroner i 2023. Til sammenligning var økningen 389 milliarder kroner i 2022, mens den nest største økningen fant sted 2021 og var på 2 073 milliarder kroner. Økningen i 2023 representerer hele 583 tusen kroner per innbygger.
Finansiell formue på over 3,3 millioner kroner per innbygger
Figur 4. viser utviklingen til offentlig forvaltnings nettofordringer. Ved utgangen av 2023 er nettofordringene beregnet til 18 239 milliarder kroner. Det tilsvarer over 3,3 millioner kroner per innbygger og 4,7 ganger BNP for Fastlands-Norge.
En stor andel av offentlig forvaltnings formue er eiendeler investert i utlandet av Oljefondet, men forvaltningen sitter også på store innenlandske finansielle eiendeler. Nedenfor er det listet ut noen av disse eiendelene:
- Nærings- og fiskeridepartementet og Statens pensjonsfond Norge har en stor portefølje av aksjer i børsnoterte norske selskaper.
- Finansdepartementet har plassert sine mest likvide midler som bankinnskudd i Norges Bank.
- Statsforvaltningen låner ut store beløp til de statlige låneinstituttene Lånekassen, Husbanken og Innovasjon Norge.
- Statsforvaltningen eier egenkapitalen i Norges Bank.
- Statsforvaltningen har investert kapitalinnskudd i Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (SDØE).
- Stats- og kommuneforvaltningen har investert unotert aksje- og annen egenkapital i offentlig kontrollerte foretak.
- Offentlig forvaltning har store eiendeler i form av påløpte skatter som ennå ikke er forfalt til betaling.
Figur 5. viser en oversikt over de største finansielle eiendelene til offentlig forvaltning utenom Oljefondet. I sum representerer de 670 tusen kroner per innbygger.
