Solid inntektsutvikling i 1. kvartal 2022 bidro til en sparing som var høyere enn det som var vanlig før pandemien. Utviklingen har opprettholdt investeringene i finansielle eiendeler og trukket opp nettofinansinvesteringene.
Beholdningsendringen i finansformuen på 7 milliarder kroner kan dekomponeres i Nettoinvesteringer i finansielle eiendeler minus gjeldstransaksjoner. Gjeldstransaksjonene er summen av gjeldsopptaket i perioden og forfalte ikke-betalte renteutgifter fratrukket betalte avdrag. og Andre endringer er summen av gevinster / tap og andre volumendringer. Andre endringer domineres av gevinster eller tap som forklares av pris- og kursendringer i aksje- og valutamarkedet.. Børskursene falt i løpet av 1. kvartal 2022 og bidro til verdinedgangen i andre endringer på 50 milliarder kroner, men husholdningenes positive nettofinansinvesteringer på 57 milliarder kroner mer enn kompenserte for verdinedgangen. Dette har bidratt til en moderat utvikling i den finansielle nettoformuen i 1.kvartal 2022.
Positive finansinvesteringer og stabil lånegjeldsvekst
Det var særlig i bankinnskudd og forsikringstekniske reserver at husholdningene plasserte penger dette kvartalet. Husholdningenes netto plassering i bankinnskudd i 1. kvartal 2022 var 36 milliarder kroner, som er 8,6 milliarder mer enn i tilsvarende kvartal i 2021. Transaksjonen i forsikringstekniske reserver er anslått til 29 milliarder kroner, som er 5,7 milliarder mer enn i 1. kvartal 2021. Anslaget er beheftet med større usikkerhet enn vanlig på grunn av nytt rapportsystemet for forsikringsselskapene fra og med 1. kvartal 2022.
Gjeldsopptaket i 1. kvartal 2022 var på kun 6,5 milliarder kroner. Lavere opptak av annen gjeld forklarer det lave gjeldsopptaket i dette kvartalet. Gjeldsopptaket i form av lån, som er den største gjeldskomponenten, holder seg stabilt. I 1. kvartal 2022 var låneopptaket på 34 milliarder kroner som er det samme som i tilsvarende kvartal i 2021. Summert over de siste fire kvartalene er låneopptaket stabilt høyt og endte på 195 milliarder kroner ved utgangen av 1. kvartal 2022, som er på linje med låneopptaket i 2021.
Negative verdiendringer
Husholdningenes finansielle eiendeler påvirkes særlig av utviklingen i noterte verdipapirer, spesielt for børsnoterte aksjer, verdipapirfondsandeler og forsikringstekniske reserver. Pris- og kursutviklingen har bidratt til en samlet verdinedgang for disse tre finansobjektene på 52 milliarder kroner i 1. kvartal 2022.
Husholdningenes unoterte aksjer er verdsatt til bokført verdi ved hjelp av den årlige næringsoppgaven som leveres til skattemyndighetene. Verdiutviklingen i dette finansobjektet avhenger av foretakets årsresultat minus eventuelle utbetalte aksjeutbytter i løpet av året. Siste periode med tilgjengelig datagrunnlag er 2019. Perioden etter dette er en foreløpig fremskrivning.
Revisjoner for husholdningene siden forrige publisering
Husholdningenes beholdninger av unoterte aksjer er revidert fra og med 1. kvartal 2019. Enkelte kvartaler er oppjustert, men stor sett er beholdningene blitt nedjustert. I 4. kvartal 2021 er beholdningen nedjustert med hele 71 milliarder kroner. Årsaken til endringen er endret metode for å fremskrive beholdningen i perioder hvor vi enda ikke har datagrunnlag. Transaksjonene er ikke påvirket av endringen, men etter 2019 er de også basert på en fremskrivning.
Husholdningenes verdipapirfondsandeler er fra og med 1. kvartal 2020 revidert opp. Per utgangen av 4. kvartal 2021 er revisjonen på 24 milliarder kroner. Årsaken er nominéekonti som tidligere var ført med utlandet som eier, som nå er blitt flyttet til husholdningene.
Ny informasjon om svært høye aksjeutbytter i 4. kvartal 2021 for husholdningene har ført til høye transaksjoner og økning i beholdningen av andre fordringer mot ikke-finansielle foretak. Basert på tidligere erfaring, blir deler av slike høye utbytter reinvestert i foretakene. Datagrunnlaget for å estimere reinvesteringen er ikke tilgjengelig for denne publiseringen, og vil derfor trolig bli revidert igjen i en senere publisering.
