Det foreløpige finansregnskapet for 3. kvartal 2023 viser at husholdningene er forsiktige. Hovedbildet for statsforvaltningen preges av høye nettofinansinvesteringer og svingninger i valuta- og markedskurser.
- Husholdningenes I finansregnskapet beregnes nettofinansinvestering som differansen mellom finansielle investeringer og økning i gjelda. Kan alternativt beskrives som differansen mellom netto anskaffelser av finansielle eiendeler og gjeldstransaksjoner. er beregnet til 66 milliarder kroner i Alle transaksjoner i artikkelen er beregnede firekvartalssummer dersom ikke annet er spesifisert. Det vil si at husholdningenes nettofinansinvesteringer i 3. kvartal 2023, er summen av nettofinansinvesteringene i 4.kvartal 2022 og de tre kvartalene i 2023. til og med 3. kvartal 2023. Nettogevinster i verdipapirmarkedene summerte seg til 154 milliarder kroner i samme periode og nettofinansformuen utgjorde 2 013 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2023.
- Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer er beregnet til 1 005 milliarder kroner i firekvartalsperioden til og med 3. kvartal 2023. Nettogevinster i firekvartalsperioden økte finansformuen med 1 459 milliarder kroner til 17 637 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2023.
Figur 1 viser husholdningenes nettofinansinvesteringer og husholdningenes netto gevinster og netto tap med søyler. Husholdningenes nettofinansinvesteringer i prosent av disponibel inntekt er en heltrukken linje i figuren. Figuren dekker perioden fra og med 3. kvartal 2021 til 3. kvartal 2023.
Husholdningenes låneopptak er fallende og bundne bankinnskudd øker
Husholdningenes nettofinansinvesteringer og nettogevinster / nettotap er illustrert i figur 1. I figuren er husholdningenes nettofinansinvesteringer i den siste firekvartalsperioden til og med 3. kvartal 2023 beregnet til 3,6 prosent av Disponibel inntekt pluss endringer i pensjonsrettigheter.. Nettofinansinvesteringene i perioden forklares av finansielle investeringer som økte med 214 milliarder kroner fratrukket gjeldopptaket som økte med 148 milliarder kroner.
Låneopptaket er fallende, og økende rentenivå kan forklare utviklingen. Opptaket var kun 157 milliarder kroner i firekvartalsperioden til og med 3. kvartal 2023 som er en nedgang på 3,5 milliarder kroner. Opptaket av lån med pant i bolig var kun 130 milliarder kroner i samme periode, som er 8 milliarder kroner lavere enn i forrige firekvartalsperiode. Til sammenligning ble det netto tatt opp lån for 205 milliarder kroner i firekvartalsperioden til og med 3. kvartal 2021, hvorav 166 milliarder var med pant i bolig.
Bankinnskuddene økte med 44 milliarder kroner i siste firekvartalsperiode. Dette er 4 milliarder kroner mer enn i forrige firekvartalsperiode. Fortsatt plasseres midler i bundne bankinnskudd, mens det trekkes på transaksjonsinnskuddene. I perioden ble det plassert hele 95 milliarder kroner i bundne innskudd, som er bankinnskudd med bedre rentevilkår enn transaksjonsinnskudd. Samtidig falt transaksjonsinnskuddene med 51 milliarder kroner.
Forsikringstekniske reserver økte med 124 milliarder kroner i siste firekvartalsperiode til 3. kvartal 2023. Det er spesielt de ytelsesbaserte ordningene som trekker opp transaksjonene. Premiene driver utviklingen, og høy lønnsøkning de siste årene er en av forklaringene til økningen.
Husholdningenes nettogevinster på finansformuen de siste fire kvartalene var på 154 milliarder kroner. Etter en periode med negativ verdiutvikling har utviklingen vært positiv de to siste firekvartalsperiodene. Husholdningenes gjeld er svært lite eksponert mot valuta- og verdipapirmarkedene, så nesten alle verdiendringer er knyttet til deres investeringsportefølje, spesielt noterte aksjer, verdipapirfondsandeler og plasseringer som er gjort for deres fonderte pensjonsrettigheter.
I figur 1 er det høye nettofinansinvesteringer fra 4. kvartal 2021 til 3. kvartal 2022. I 4. kvartal 2021 var husholdningenes transaksjoner i unoterte aksjer i private ikke-finansielle foretak 36 milliarder kroner og husholdningenes utlån til disse foretakene 25 milliarder kroner. På slutten av 2021 ble det vedtatt en skatteskjerpelse på aksjeutbytter fra og med skatteåret 2022, og husholdningene tok ut ekstraordinært store aksjeutbytter før årsslutt som trolig ble reinvestert i foretakene i form av innskutt egenkapital og utlån.
Figur 2 viser statsforvaltningens nettofinansinvesteringer og netto gevinster og netto tap med søyler. Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer i prosent av BNP Fastlands-Norge er en heltrukken linje i figuren. Figuren dekker perioden fra og med 3. kvartal 2021 til og med 3. kvartal 2023.
Lavere, men fortsatt høye nettofinansinvesteringer
Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer og nettogevinster / nettotap på verdipapirer og valuta er illustrert i figur 2. Figuren inkluderer også nettofinansinvesteringene i prosent av BNP Fastlands-Norge som er beregnet til 26 prosent. Dette er betydelig lavere enn i 2022, da statsforvaltningens nettofinansinvesteringer nådde en foreløpig toppnotering på nesten 42 prosent av BNP Fastlands-Norge. Til tross for fallet i andelen, var nettofinansinvesteringene i siste periode fortsatt på et svært høyt nivå sett i et historisk perspektiv.
Statsforvaltningenes nettofinansinvesteringer er i stor grad bestemt av investeringene til Statens pensjonsfond utland (SPU). SPU blir tilført Inkluderer inntekter fra statens direkte økonomiske engasjement (SDØE), skatter og avgifter samt utbytte fra Equinor.. Inntektene blir investert i de internasjonale kapitalmarkedene og investeringene skaper formuesinntekter, som reinvesteres i fondet, og gevinster eller tap som følge av svingninger i valutakurser og markedspriser.
I løpet av kun 3. kvartal 2023 ble statsforvaltningens finansformue redusert med 471 milliarder kroner. I dette kvartalet var nettofinansinvesteringene 146 milliarder kroner, men verdiendringen av investeringsporteføljen var -617 milliarder kroner. Verditapet trakk statsforvaltningen finansielle formue ned til 17 637 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2023. Statens pensjonsfond utland (SPU) utgjorde hele 83 prosent av statsforvaltningens finansielle nettoformue ved utgangen av det siste kvartalet.
Revisjoner
I denne publiseringen er inputdata for 2021 for transaksjoner i unoterte aksjer som ikke er registrert i VPS, samt regnskapsdata for 2022 for ikke-finansielle foretak og andre finansielle foretak innarbeidet i finansregnskapet. Dette har ført til at:
- Husholdningenes beholdninger i unoterte aksjer i ikke-finansielle foretak er justert fra og med 1. kvartal 2021 frem til 2. kvartal 2023 med mellom +28 og +86 milliarder kroner.
- Husholdningenes beholdninger i unoterte aksjer i andre finansielle foretak er justert fra og med 1. kvartal 2021 til og med 2. kvartal 2023 med mellom +6 og +26 milliarder kroner.
- Husholdningenes transaksjoner i unoterte aksjer i de to foretakssektorene er justert med -19,3 milliarder kroner i 2021.
- Husholdningenes beholdninger i form av utlån til ikke-finansielle foretak er justert med -1,9 mrd i 1. kvartal 2022, -3,8 milliarder i 2. kvartal 2022, +15,6 milliarder i 3. kvartal 2022 og +13,7 milliarder i 4. kvartal 2022 og 1. kvartal 2023. I 2. kvartal 2023 er lånene justert med +13,6 milliarder kroner.
- Husholdningenes beholdninger i form av utlån til andre finansielle foretak er justert i hele perioden fra 1. kvartal 2021 til 2. kvartal 2023 med mellom -1,1 og -4,3 milliarder kroner.
- Husholdningenes transaksjoner i utlån til de to foretakssektorene er justert med til sammen +9,5 milliarder kroner i 2022.
- Beholdningene for utlån fra de to foretakssektorene til husholdningene er justert med mellom -0,6 til -6,2 milliarder kroner i perioden 1. kvartal 2021 til 2. kvartal 2023, mens transaksjonene er justert med -2,4 milliarder kroner i 2021 og -3,1 milliarder kroner i 2022.
- Beholdningene for sektorinterne lån i ikke-finansielle foretak er justert i 1. kvartal 2022 med +223 milliarder kroner, i 2. kvartal 2022 med +352 milliarder kroner, i 3. kvartal 2022 +512 milliarder kroner og i kvartalene fra og med 4. kvartal 2022 til og med 2. kvartal 2023 med +802 milliarder kroner.
- Transaksjonene for sektorinterne lån i ikke-finansielle foretak er justert med +223 milliarder i 1. kvartal 2022, med +130 milliarder i 2. kvartal 2022, med +160 milliarder i 3. kvartal 2022 og +290 milliarder i 4. kvartal 2022.
- Beholdninger og transaksjoner for sektorinterne andre fordringer og gjeld i ikke-finansielle foretak er også justert.
Finansregnskapet og inntekts- og kapitalregnskapet inneholder noen av de samme størrelsene, men baserer seg på ulikt kildegrunnlag og har ulike beregningsopplegg. I de foreløpige regnskapene for 2021 og 2022 er det særlig store avvik mellom nettofinansinvesteringene i husholdningene i de to regnskapene. Dette avviket knytter seg bl.a. til beregninger av fonderte, ytelsesbaserte pensjonsordninger som forvaltes av pensjonskasser og livsforsikringsselskaper og som omfatter ansatte i kommuneforvaltningen og de statlige helseforetakene. Forholdet påvirker ikke den beregnede disponible inntekten til husholdningene. Det forventes at avviket vil reduseres etter hvert som et bredere datagrunnlag innarbeides.
