Statsforvaltningens finansielle nettoformue var på hele 15 114 milliarder kroner ved utgangen av 3. kvartal 2022, noe som tilsvarer rundt 2 760 000 kroner per innbygger. Økningen i nettoformuen forklares hovedsakelig av utviklingen i valutamarkedene og historiske høye inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Rekordhøye nettofinansinvesteringer
Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer var på hele 1 346 milliarder kroner summert over de fire siste kvartalene frem til og med 3. kvartal 2022. Petroleumsinntekter på over 1 000 milliarder kroner, som ble overført til Statens pensjonsfond utland, bidro til de høye nettofinansinvesteringene i perioden (se: Statsregnsskapets inntekter og utgifter).
Til sammenligning, i 2008 var nettofinansinvesteringene også svært høye for statsforvaltningen, og i noen kvartaler var firekvartalssummen på over 500 milliarder kroner. Dette var også en periode med høye inntekter fra petroleumsvirksomheten.
Store nettotap på verdipapirplasseringer
Svak prisutvikling i verdipapirmarkedene gav store nettotap i de tre første kvartalene av 2022. Så langt i 2022 er tapet til statsforvaltningen på 817 milliarder kroner. Summert over de siste fire kvartalene til og med 3. kvartal 2022, var nettotapet 241 milliarder kroner.
Statsforvaltningen hadde en nettogevinst i den finansielle porteføljen på 198 milliarder kroner i løpet av 3. kvartal 2022. Den finansielle formuen domineres av investeringene i Statens pensjonsfond utland. Denne delen av porteføljen er investert i utlandet i form av verdipapirer, eiendom og infrastruktur i fornybar energi. Dette er investeringer i utenlandsk valuta og fondets nettogevinster påvirkes derfor både av prisutviklingen i verdipapirer og av utviklingen i den norske valutakursen. I 3. kvartal 2022 svekket den norske kronen seg, og målt i norske kroner bidro dette til nettogevinster for statsforvaltningen.
Revisjoner
Beregningene av de forsikringstekniske reservene er revidert. Årsstatistikk for livsforsikringsselskaper og pensjonskasser for årene 2020 og 2021 er nå innarbeidet på en konsistent måte i finansregnskapet. Begge årene har vært krevende å innarbeide, og i særlig grad har tallfestingen av transaksjonene i opptjente pensjonsrettigheter (F630) vært utfordrende. Blant annet har reformen av de offentlige tjenestepensjonene i 2020 og økt reguleringspremie i 2021 skapt utfordringer i de foreløpige regnskapsversjonene. De reviderte beregningene har forårsaket store revisjoner av transaksjonene i de forsikringstekniske reservene i 2021. Revisjonene påvirker også beregningene i 2022.
Definisjonen av arbeidsgiveres reserver er endret (F640) fra forrige publisering. Objektet omfatter nå bare premiefondet, mens tilleggsavsetningene (som tidligere inngikk i objektet) fra nå av inngår i nettofordringene til livsforsikringsselskaper og pensjonskasser. Definisjonsendringen er tilbakeregnet til 1. kvartal 1998.
De viktigste revisjonene er: i) nedjustering av beholdningstallene for objekt F640 med til sammen 97,2 milliarder kroner i 4. kvartal 2020 og 106,2 milliarder kroner i 4. kvartal 2021, og ii) nedjustering av transaksjonene i objekt F630 med 1,8 milliarder kroner i 2020 og en oppjustering med 26.9 milliarder kroner i 2021.
Årstall med koblet data fra aksjonærregisteret og næringsoppgavene har oppjustert husholdningenes transaksjoner og beholdninger i unoterte aksjer i 2020. Transaksjonene er oppjustert med 13,4 milliarder kroner, og beholdningene per utgangen av 2020 med 102 milliarder kroner.
