Det foreløpige finansregnskapet for 2022 viser at hovedbildet endret seg for flere av sektorene. Utviklingen for statsforvaltningen, husholdningene og bankene er illustrert i figurene nedenfor og hovedbildet for de tre sektoren er oppsummert i punktene under.
- Statsforvaltningens I finansregnskapet beregnes nettofinansinvestering som differansen mellom finansielle investeringer og økning i gjelda. Kan alternativt beskrives som differansen mellom netto anskaffelser av finansielle eiendeler og gjeldstransaksjoner. økte fra 425 milliarder kroner i 2021 til 1493 milliarder kroner i 2022. Det siste året svekket kronekursen seg og økte verdien på Statsforvaltningens fordringer i utlandet omfatter hovedsakelig aksjer og obligasjoner. i norske kroner, men negativ prisutvikling i verdipapirmarkedene påførte statsforvaltningen et nettotap på 1074 milliarder kroner. Den Den finansielle nettoformuen eller nettofordringene beregnes som differansen mellom totale fordringer og total gjeld. økte likevel med 419 milliarder kroner til 15 232 milliarder kroner ved utgangen av 2022.
- Husholdningenes nettofinansinvesteringer falt fra 128 milliarder kroner i 2021 til 72 milliarder kroner i 2022. Nettotap i verdipapirmarkedene på 142 milliarder kroner reduserte den finansielle nettoformuen med 70 milliarder kroner til 1 721 milliarder kroner ved utgangen av 2022.
- Bankenes nettofinansinvesteringer økte fra 21 milliarder kroner i 2021 til 27 milliarder kroner i 2022.
Olje- og gassprisene trekker opp skatteinntektene og SPUs investeringer
Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer og nettogevinster / nettotap på verdipapirer og valuta er illustrert i figur 1. Figuren omfatter også nettofinansinvesteringene beregnet i prosent av BNP utenom utvinning av råolje og naturgass, rørtransport av olje og gass samt utenriks sjøfart..
Figuren illustrerer statsforvaltningens nettofinansinvesteringer og netto gevinster og tap med søyler. Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer i prosent av BNP Fastlands-Norge er illustrert med heltrukken linje i figuren. Figuren dekker perioden fra og med 2015 til og med 2022.
De svært høye nettofinansinvesteringene i 2022 forklares av en stor økning i skatteinntektene som skyldes stigende olje- og gasspriser, drevet opp av blant annet krigen i Ukraina. Statsforvaltningens nettofinansinvesteringer utgjorde nesten 42 prosent av BNP Fastlands-Norge i 2022. Dette er den høyeste BNP-andel som er beregnet i perioden fra og med 1996 til og med 2022.
Statsforvaltningenes nettofinansinvesteringer er i stor grad bestemt av investeringene til Statens pensjonsfond utland (SPU). SPU blir tilført skatteinntekter fra olje- og gassvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Skatteinntektene blir investert i de internasjonale kapitalmarkedene og investeringene skaper formuesinntekter, som reinvesteres i fondet, og gevinster eller tap, som følge av svingninger i valutakurser og markedspriser.
I 2022 ble SPU tilført 1085 milliarder kroner. Kronekursen svekket seg mot flere av hovedvalutaene i fondet og valutabevegelsene bidro til å øke SPUs verdi med 642 milliarder kroner. Rente- og utbytteinntektene utviklet seg stabilt og om lag på linje med fjoråret, men negativ prisutvikling i verdipapirmarkedene gav et negativt Fondets avkastning omfatter renteinntekter, aksjeutbytte og netto gevinster eller tap. for fondet på -1637 milliarder kroner i 2022.
Bankenes og husholdningenes nettofinansinvesteringer og husholdningenes nettogevinster / nettotap på verdipapirer er illustrert i figur 2. I figuren er også husholdningenes nettofinansinvesteringer i prosent av disponibel inntekt illustrert.
Figuren illustrerer bankenes og husholdningenes nettofinansinvesteringer og husholdningenes netto gevinster og tap med søyler. Husholdningenes nettofinansinvesteringer i prosent av disponibel inntekt er illustrert med heltrukken linje i figuren. Figuren dekker perioden fra og med 2015 til og med 2022.
Bankenes nettofinansinvesteringer øker
Høsten 2021 begynte Norges Bank å heve styringsrenten. Et stigende rentenivå har økt bankenes netto renteinntekter som har bidratt til totalresultatene i bankene. Solide overskudd i 2022 økte bankenes sparing og nettofinansinvesteringer i finansregnskapet.
Husholdningenes kostnader øker og reduserer nettofinansinvesteringene
I løpet av 2022 økte husholdningenes netto rentekostnader og en tiltakende prisstigning gav høyere levekostnader. De økte kostnadene har redusert sparingen og nettofinansinvesteringene i finansregnskapet. Nettofinansinvesteringene var imidlertid fortsatt positive i 2022 og utgjorde 3,9 prosent av disponibel inntekt. Dette er betydelig høyere enn i 2019, da nettofinansinvesteringene ble beregnet til 0,2 prosent av disponibel inntekt. 2019 var det siste normal året før årene med pandemi og krig i Ukraina.
Husholdningene reduserte både de Netto anskaffelser av finansielle eiendeler, for eksempel innskudd minus uttak av bankinnskudd, kjøp minus salg av aksjer eller nytegning minus innløsning av verdipapirfondsandeler. og Låneopptak pluss forfalte ikke-betalte renteutgifter minus betalte avdrag.. Investeringene falt fra 381 milliarder kroner i 2021 til 223 milliarder kroner i 2022, mens gjeldsveksten falt fra 252 milliarder kroner i 2021 til 151 milliarder kroner i 2022.
Reduserte finansielle investeringer kan forklares av veksten i bankinnskuddene og nettotegningene av verdipapirfondsandeler som avtok i betydelig grad. I finansregnskapet ble innskuddsveksten og nettotegningene av andeler beregnet til 77 milliarder kroner i 2022 som er 72 milliarder kroner lavere enn i 2021. Selv om innskuddsveksten avtok, økte bankinnskuddene likevel med 69 milliarder kroner i 2022 som er mer enn det som var vanlig i årene før pandemiåret 2020.
Gjeldsveksten har avtatt. Forholdet illustreres av gjeldstransaksjonene som var lavere i de alle fire kvartalene i 2022, sammenlignet med kvartalene i 2021. Dette skyldes i vesentlig grad et stigende rentenivå det siste året.
Eierne av små og mellomstore unoterte foretak mottok ekstraordinære aksjeutbytter i 4. kvartal i 2021. I det foreløpige finansregnskapet for 2021 er aksjeutbyttet anslått til om lag 64 milliarder kroner og utbyttet ble umiddelbart reinvestert i de unoterte foretakene, i form av aksjeinvesteringer og utlån fra husholdningene. Samtidig økte husholdningenes skattegjeld, på grunn av utbyttet med om lag 21 milliarder kroner. Denne gjelden ble nedbetalt i 3. kvartal 2022 ved å trekke på utlånene. Effekten av dette på husholdningenes nettofinansinvesteringer i 2022 var derfor nøytral.
Revisjoner
I forrige versjonen av husholdningenes finansregnskap (desember 2022) var reinvestert utbytte inkludert i finansobjektet andre fordringer (F890), men i denne siste versjonen av regnskapet (mars 2023) er reinvestert utbytte splittet mellom finansobjektene utlån (F400) og unoterte aksjer (F512). Betalingen av utbytteskatten for året 2021 er den siste regnskapsversjonen flyttet fra 2. kvartal til 3. kvartal i 2022. Anslagene er foreløpige og kan bli endret.
