Offentlige foretak, regnskap

Resultat- og balanseregnskapet bygger i det vesentligste på regnskapsloven av 17. juni 1998 (se denne for definisjoner). Nummereringen har tatt utgangspunkt i Norsk Standard, NS 4102.

Driftsinntekter og driftskostnader, finansinntekter og finanskostnader mv. er definert i henhold til regnskapsloven. Balansen er delt i eiendeler (anleggsmidler og omløpsmidler), egenkapital og gjeld. Denne er også definert i regnskapsloven.

Det er ikke benyttet konsernregnskaper i datamaterialet.

Foretakene blir klassifisert etter institusjonell sektor og næring (NACE). Balanseregnskapet blir klassifisert etter nasjonalregnskapets finansobjektgruppering og debitor-/ kreditorsektor.

Følgende sektorer inngår i publiseringen:
1110 Statens forretningsdrift
1120 Statlig eide foretak mv.
1510 Kommunale foretak med ubegrenset ansvar                                                                                                       1520 Kommunalt eide akjeselskaper mv.

Enheter /foretak som driver forvaltningsvirksomhet omfattes ikke av denne statistikken.

Næringsgrupperingen er fra 2007 i samsvar med revidert norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2. For årgangene før 2007 er tidligere versjoner av Standard for næringsgruppering benyttet.

Navn: Offentlige foretak, regnskap
Emne: Offentlig sektor

Seksjon for offentlige finanser

Kommune

Årlige undersøkelser.
Regnskapsstatistikk for offentlige foretak 12 mnd.
Regnskapsstatistikk for ASVO- foretak 12 mnd. (Utgått fra og med regnskapsåret 2012)
Strukturstatistikk for offentlige foretak 3 mnd. (Utgått fra og med regnskapsåret 2012)

Inngår som en del av nasjonalregnskapet.

Mikrodata er lagret i en Oracle- database sammen med regnskapene til de private ikke - finansielle foretakene. Publiseringsklare tabeller lagres som flate filer.

Formålet med struktur- og regnskapsstatistikken er å framskaffe tallmateriale til makroøkonomisk statistikk og til statistikk om offentlige foretak. Innsamlingen startet i 1961 (NOS XII 185).

De viktigste brukerne er nasjonalregnskapet, offentlige myndigheter og allmennhet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen.

Offentlige foretak er en årlig statistikk, og vil først og fremst publiseres med foreløpige tall. Tallene for offentlige foretak inkluderes i nasjonalregnskapet og i finansielle sektorbalanser.

Statistikkloven §2-2 og §3-2.

Rådsforordning nr.2223/96 - om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet endret ved forordning nr. 448/98, 1500/2000, 2516/2000, 995/2001, 113/2002, 1267/2003, 1392/2007 og 715/2010.

Rådforordning nr.3037/90 - om statistisk klassifisering av økonomisk virksomhet innen Det europeiske fellesskap endret ved forordning nr. 761/93, 29/2002 og 1893/2006

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 177/2008 - om fastsettelse av en felles ramme for foretaksregistre for statistisk bruk og om oppheving av rådsforordning nr. 2186/93

Rådsforordning nr.2223/96 - om det europeiske nasjonal- og regionalregnskapssystem i Fellesskapet endret ved forordning nr. 448/98, 1500/2000, 2516/2000, 995/2001, 113/2002, 1267/2003, 1392/2007 og 715/2010

Kommisjonsforordning nr.264/2000 - om gjennomføring av rådsforordning nr. 2223/96 med hensyn til kortsiktige statistikker over offentlige finanser.

Statistikkene omhandler foretak som er definert som norske offentlig eide ikke-finansielle foretak. Offentlige foretak som er definert som forvaltningsenheter holdes utenfor. Disse inngår som en del av stats- og/eller kommuneforvaltningen.

Populasjonen blir dermed alle selskaper hvor stat, kommune og fylkeskommune direkte eller indirekte eier mer enn 50 prosent av innbetalt andels- og aksjekapital, kapitalinnskudd eller kommandittinnskudd. Inkludert i statistikken er også statlig og kommunal forretningsdrift.

Det er ikke benyttet konsernregnskaper i publiseringene.

Regnskapsstatistikkene viser hovedsakeligstørrelser fra resultat- og balanseregnskapet samt avledede nøkkeltall.

Regnskapsinformasjonen om Statens Direkte Økonomiske Engasjement (SDØE) er hentet fra Petoro AS sin årsberetning over SDØE´s virksomhet for  20XX.

Statistikken bygger på Næringsoppgave 2 og skjema for avstemming av egenkapital m.v. Næringsoppgaven dokumenterer inntekter og kostnader overfor skattemyndighetene, og er et vedlegg til selvangivelsen i forbindelse med ligning av aksjeselskapene. Aksjeselskaper og andre foretak som utarbeider årsregnskap etter regnskapsloven (regnskapspliktige) skal benytte Næringsoppgave 2. Næringsoppgaven inneholder selskapsregnskapet og ikke konsernregnskapet. Skjema for avstemming av egenkapital mv. er et pliktig vedlegg til næringsoppgave 2.

Fra og med regnskapsåret 2005 er statistikken supplert med data fra foretakenes offisielle årsoppgjør innsendt til regnskapsregisteret i Brønnøysund for foretak hvor næringsoppgaven ikke var tilgjengelig.

Dataene om hvert enkelt aksjeselskap tilføres opplysninger om næring og institusjonell sektor fra Det Sentrale Virksomhets- og Foretaksregisteret.

SSB innhenter også opplysninger fra foretak hvor regnskapsopplysninger gjennom registre som nevnt over ikke er tilgjengelig. Dette gjøres elektronisk via et skjema i Altinn.

Fulltelling.

Statistisk sentralbyrå innhenter næringsoppgave elektronisk for foretak man ikke får tak i informasjon via registre. SSB sender ut næringsoppgave som må fylles ut og returneres til SSB. Oppgavene sendes ut i forbindelse med fristen for innlevering av næringsoppgave til likningsmyndighetene. Utsending finner sted i slutten av mai, mens innsendingsfrist er satt til i månedsskiftet juni/juli.

Alle oppgavene tilrettelegges i en felles database for næringsoppgaven i SSB. Denne omfatter både offentlige og private ikke-finansielle foretak.

Kontroll- og revisjonsrutiner er innebygd i det databaseprogrammet som benyttes i saksbehandlingen av disse foretakene. Kontrollene består i hovedsak av å kontrollere at regnskapene balanserer, og er internt avstemt. Man kontrollerer mot selskapenes årsberetninger. Det foretas også kontroller av materialet i makro.

Ikke relevant da det er fulltelling.

Ikke relevant

Etter Statistikklovens § 2-6 skal ikke tall offentliggjøres på en slik måte at de kan føres tilbake til den enkelte oppgavegiver. Etter Statistisk sentralbyrås regler for konfidensialitet, må det være minst 3 enheter innen det området det leveres statistikk for. Det samme gjelder hvis en bedrift alene står for over 90 prosent av summen, eller to bedrifter til sammen står for over 95 prosent.

Endringer i regnskapsloven og aksjeloven, endringer i postgrupperingen i næringsoppgaven og oppryddinger samt flytting av foretak i populasjonen kan føre til brudd i tidsserier.

Fra og med regnskapsåret 2005 kunne norske selskaper velge å benytte internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i sine regnskaper. Overgangen til internasjonale regnskapsstandarder påvirker sammenlignbarheten i regnskapstallene, blant annet gjennom ulike prinsipper for verdsetting av eiendeler.

En feilkilde er at det kan være vanskelig å ha løpende oversikt over populasjonen. Populasjonen er avgrenset ved gjennomgang av statlige og kommunale eierandeler hos foretakene i Bedrifts- og foretaksregisteret, og oppdateres løpende ved sjekk av nyetableringer og årsmeldinger.

Under inntasting og bearbeiding av materialet kan det oppstå feil både hos ligningsmyndighetene, Statistisk sentralbyrå og de enkelte foretakene.

I de tilfellene det benyttes næringsoppgaver som innhentes fra ligningsmyndighetene er en del av feilene fra foretakene oppdaget og rettet av ligningskontorene. Ligningsbehandlingen kan medføre endringer i næringsoppgaven som ikke lar seg spore tilbake til postene hvor endringen reelt sett finner sted, og dermed forårsake inkonsistens.

Våre rutiner for kontroll av næringsoppgaver avslører feil når det er logisk brist i skjemaene, og avvik mot informasjon i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. På noen områder er det imidlertid forskjeller mellom regnskapsloven og skatteloven, samt mellom regnskapspraksis og ligningspraksis. Dette kan medføre at opplysninger i regnskapet avlagt etter Regnskapslovens spesifikasjonskrav og næringsoppgaven kan være forskjellige. Kontrollene er derfor i første rekke benyttet som et hjelpemiddel for å avdekke enheter i statistikken som inneholder feil og innkonsistenser.

For foretak hvor næringsoppgaven ikke er tilgjengelig er det brukt data fra årsregnskapet. Dette er i seg selv en feilkilde da årsregnskapet som oftest er mindre spesifisert enn næringsoppgaven. For eksempel vil samlede lønnskostnader bli lagt under posten ´´lønn, feriepenger m.v.´´ og ikke fordelt på mer detaljerte lønns og personalkostnader.

Det er gjennomført oppryddinger i registrene vedrørende eierforhold for de kommunalt eide foretakene generelt (2004), og attføringsforetakene spesielt (2001).

For de tilfeller hvor dette skulle være aktuelt fremskrives tall på bakgrunn av tidligere år der hvor annet tallmateriale ikke eksisterer.

Varians: Ikke relevant.
Skjevhet: Ikke relevant.
Frafall: Regnskapsstatistikken viser kun tall for de enhetene vi har data for. Det er beskjedent frafall.

Registerfeil. Utvalget trekkes fra Bedrifts- og foretaksregisteret. Forsinket oppdatering av populasjon (kontinuerlig i endring) og feilklassifisering, er eksempler som kan føre til feil i undersøkelsen.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert (for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall). Se også SSBs prinsipper for revisjon