Statlige virksomheter, utgifter (opphørt), 1995-2006

Statsforvaltningens totale utgifter beløp seg til om lag 700 milliarder kroner i 2006. Dette er en økning på 37 prosent sammenlignet med 2001. I 2006 utgjorde statens egenproduksjon av varer og tjenester i underkant av 30 prosent av utgiftene, mens nettoinvesteringer i ikke-finansiell kapital sto for under 2 prosent. Egenproduksjon er definert som summen av lønnskostnader, kjøp av varer og tjenester og kapitalslit. Egenproduksjonen økte markant fra 2001 til 2002. Dette var særlig en følge av at staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene.

Dominert av overføringer

Overføringer, inkludert renter, var den desidert største gruppen utgifter i statsforvaltningen, med en andel på nær 70 prosent i 2006. Denne gruppen består av renteutgifter, overføringer til kommuneforvaltningen og utlandet, subsidier til næringsvirksomhet og stønader i kontanter og naturalia til husholdningssektoren. Stønader til husholdningene utbetales i hovedsak gjennom folketrygden. Dette gjelder for eksempel alders- og uførepensjoner, dagpenger ved arbeidløshet, attføringspenger og sykepenger.

Sosial beskyttelse er av stor betydning

Grupperingen av statens utgifter etter formål viser at sosial beskyttelse har den største utgiftsandelen. Mer enn 40 prosent av totale utgifter går til dette formålet. Denne kategorien omfatter hovedsakelig stønader til individer og husholdninger som erstatning for helt eller delvis inntektstap, for eksempel som følge av sykdom, uførhet, alderdom og arbeidsledighet. Kategorien omfatter også utgifter til barnevern. I likhet med artsgruppen stønader til husholdninger er utbetalingene gjennom folketrygden årsaken til de høye utgiftene her.

De andre formålene med en utgiftsandel på over 15 prosent er alminnelig offentlig tjenesteyting, der rammeoverføringer til kommuneforvaltningen føres, og helse, der vi blant annet finner store deler av sykehusenes utgifter. Dersom vi kun ser på statens egenproduksjon, er helse formålet med størst utgifter.

Kraftig økning i sysselsettingen

263 100 personer var sysselsatt i statsforvaltningen i 2006. Dette tilsvarer knapt 11 prosent av samlet sysselsetting. Antall sysselsatte i 2001 var 155 500 personer. Den store økningen er et resultat av flyttingen av spesialisthelsetjenesten i 2002, som medførte at om lag 100 000 sysselsatte ble flyttet fra kommuneforvaltningen til staten.

Utgifter per departement

Statsforvaltningens utgifter fordelt etter departement viser at Helse- og omsorgsdepartementet har høyest utgifter med 90,6 milliarder kroner i 2006, dersom vi ser bort fra folketrygden. Deretter kommer Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, som begge har utgifter som overstiger 60 milliarder kroner. Til sammenligning var de totale utgiftene over folketrygden på 236,8 milliarder kroner.

De departementsfordelte tallene viser utgiftene til alle virksomhetene i statsforvaltningen fordelt etter ansvarshavende departement. Overføringer internt i statsforvaltningen er holdt utenfor. Det betyr for eksempel at Kunnskapsdepartementets overføringer til universitetene ikke er inkludert. Derimot er universitetenes egne utgifter inkludert under Kunnskapsdepartementet.

Departementsstrukturen og fordelingen av ansvarsområder mellom de enkelte departementene endres over tid. De departementsfordelte tallene må derfor tolkes med forsiktighet.