Statlige virksomheter, utgifter (opphørt), 2008

Hele to av tre statlige utgiftskroner gikk i 2008 til å overføre penger ut av staten, i første rekke til privatpersoner og kommuner. Kun 28 prosent av utgiftene gikk til egenproduksjon. Det er utgiftene til egenproduksjon som viser hvor mye det koster staten å utføre aktiviteter og produsere tjenester i de ulike virksomhetene. Les mer om hvilke aktiviteter og tjenester de største statlige virksomhetene utfører på hovedsiden til StatRes .

I tillegg til egenproduksjon og overføringer har staten utgifter i form av investeringer i realkapital, som for eksempel bygninger, veier og jernbanenett. Til tross for at staten har økt disse investeringene kraftig de siste årene, utgjorde likevel investeringer mindre enn 5 prosent av statens totale utgifter i 2008. Finansinvesteringer er ikke inkludert i statistikken.

Mer enn halvparten av statens utgifter går til helse og sosiale tjenester

Om lag 450 milliarder kroner, hele 56 prosent, av statens totale utgifter i 2008 var knyttet til helse og sosiale tjenester. Det er NAV og spesialisthelsetjenesten som er de dominerende virksomhetene her, og størsteparten av utgiftene er pengeoverføringer fra NAV til privatpersoner. Av NAVs overføringer, som beløp seg til nesten 300 milliarder kroner i 2008, gikk over en tredel til alderspensjonister. Uføre og langtidssykemeldte fikk til sammen nesten like mye som alderspensjonistene. Den siste tredelen fordelte seg på flere titalls ulike ytelser.

Spesialisthelsetjenesten brukte i overkant av 100 milliarder kroner i 2008. Dette inkluderer investeringer i realkapital som bygninger og medisinsk utstyr. Utgiftene ved øvrige statlige tjenester innenfor helse og sosial var i underkant av 50 milliarder kroner. Omtrent 40 prosent av dette var overføringer fra Statens pensjonskasse til nåværende eller tidligere statsansatte.

Etter helse og sosiale tjenester var utgiftene størst innenfor området finansforvaltning, utenrikstjeneste og administrasjon. Over 100 av i overkant av 170 milliarder kroner gjaldt imidlertid penger som staten overførte til kommunene. I tillegg kom renteutgifter og overføringer til utlandet i form av bistandsmidler.

De resterende delene av staten er i denne statistikken inndelt i tre grupper. I hver av gruppene var utgiftene på mellom 55 og 65 milliarder kroner. De største utgiftsområdene innenfor disse gruppene var henholdsvis Forsvaret , universiteter og høgskoler samt Statens vegvesen .

Flest årsverk på sykehusene

Utgiftene til egenproduksjon var størst innenfor spesialisthelsetjenesten, og det var også her årsverksinnsatsen var høyest. Om lag 40 prosent av statens mer enn 200 000 årsverk var knyttet til statlige sykehus i 2008. Utenom spesialisthelsetjenesten var det universitetene og høgskolene samt Forsvaret som var de største arbeidsgiverne i staten, med henholdsvis 29 000 og 16 000 årsverk. Deretter fulgte NAV samt politi- og påtalemyndigheten , som med sine over 12 000 årsverk hver ikke bare var store arbeidsgivere i staten, men også blant de største arbeidsgiverne i landet, alle sektorer sett under ett.

De statlige virksomhetenes ressursinnsats i kroner og årsverk er tilgjengelig i Statistikkbanken. De minste virksomhetene er i tabellene gruppert og presentert i ulike samlekategorier innenfor de aktuelle områdene.

Totale utgifter økte med 14 prosent fra 2006 til 2008

I tillegg til 2008 omfatter statistikken også årgangene 2006 og 2007. Den statlige egenproduksjonen økte med 14 prosent i denne treårsperioden. Dette er noe lavere enn veksten i bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge. Det var særlig veksten i lønnskostnadene på snaut 18 prosent som bidro til økningen i statens egenproduksjon. Antall årsverk i staten økte mer moderat med 2,4 prosent. Totale utgifter vokste med om lag 14 prosent i samme periode. Investeringene sto for den største relative utgiftsøkningen, men her er utviklingen fra år til år sterkt påvirket av når store flerårige investeringsprosjekter blir registrert i statistikken.