Statlige virksomheter, utgifter (opphørt), 2012

Statsforvaltningens totale utgifter tilsvarer drøyt 200 000 kroner per innbygger i 2012. Statens utgifter bestod av utgifter til egenproduksjon på 263 milliarder, investeringer i realkapital på 39 milliarder og overføringer på 708 milliarder kroner.

Staten bruker mest penger på helse og sosiale formål. Om lag 55 prosent av de totale utgiftene går til disse formålene. Arbeids- og velferdsetaten, som er den statlige delen av NAV, er her i en særstilling og står for i underkant av 40 prosent av statsforvaltningens totale utgifter.

Størst økning innenfor Statens vegvesen

Blant de største virksomhetsområdene i statsforvaltningen hadde Statens vegvesen den største relative økningen i 2012. Her var de totale utgiftene nesten 20 prosent høyere enn i 2011. Økningen skyldes i hovedsak mer bruk av penger til bygging av nye veier, det vil si investeringer. Det er særlig bompengefinansierte investeringer som økte i omfang. Dette skyldes bruk av bompengefinansiering på flere store, nye veiprosjekter – blant annet E6 – i tillegg til økt bruk av denne finansieringsformen på allerede igangsatte prosjekter. Statsforvaltningens utgifter innenfor olje- og energiområdet vokste også mye i 2012. Veksten knytter seg spesielt til utgifter i forbindelse med CO2-rensing og kjøp av forskningstjenester fra renseanlegget på Mongstad.

Finansdepartementet hadde en reduksjon i totale utgifter på 12 prosent. Dette skyldes lavere renteutgifter i forbindelse med statsgjelden. Innvandringsregulering, det vil si Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE), hadde også nedgang i utgiftene i forhold til 2011. Dette skyldes lavere utgifter til kjøp av oppholdsplasser på asylmottak.

Utgifter til tjenesteproduksjon: Spor av 22. juli i tallene

Av de 30 virksomhetsområdene som statistikken har inndelt statsforvaltningen i, var det Sektorgripende administrasjon som hadde størst prosentvis økning i utgiftene til egenproduksjon. Her var utgiftene i 2012 om lag 15 prosent høyere enn i 2011. Økningen knytter seg til virksomhetene Statsbygg og Departementenes servicesenter, som i 2012 økte sine utgifter med mer enn 25 prosent. Dette skyldes blant annet leie av erstatningslokaler, samt vakthold og sikring i regjeringskvartalet og i andre lokaler der departementene er lokalisert. Dette må ses i sammenheng med angrepet på regjeringskvartalet 22. juli 2011. Også virksomhetsområdet Domstoler og andre konfliktløsningsorganer hadde langt større prosentvis utgiftsvekst innenfor egenproduksjon enn gjennomsnittet i staten. Det er spesielt utgiftene på statsregnskapets kapittel for spesielle straffesaksutgifter som har økt mye, og dette kan igjen ses i sammenheng med rettsoppgjøret etter 22. juli-angrepene i Oslo tingrett.

Langt lavere økning i årsverk enn tidligere år

Det var knapt 235 900 avtalte årsverk eksklusive lange fravær i statsforvaltningen i 2012. Det er nærmere 900 flere årsverk enn året før og rundt 20 700 flere årsverk enn i 2006, når det korrigeres for at det i statistikkbanken er publisert for lave tall på militær førstegangstjeneste og befalskole i tidligere årganger.

Økningen på 900 årsverk siste år tilsvarer 0,4 prosent. Dette er den klart laveste prosentvise årlige økningen i den perioden som statistikken omfatter. De årlige prosentvise endringene i årene 2007 – 2011 var mellom 1,1 prosent og 2,9 prosent flere årsverk.

Tjenesteområdene med størst økning i antall årsverk fra 2011 til 2012 var Spesialisthelsetjenesten med 1 220 flere årsverk, Politi og påtale med 300 flere årsverk og Statens vegvesen med 285 flere årsverk. Størst nedgang var det i Forsvaret utenom førstegangstjeneste og befalskole, med 970 færre årsverk. Litt under halvparten av Forsvarets reduksjon skyldes at Luftforsvarets hovedverksted på Kjeller er blitt organisert ut av statsforvaltningen som statsforetak. Deretter følger Statlig barnevern med 260 færre årsverk.