Årsrapport 2023

1. Bakgrunn
2. Rådets hovedbudskap
3. Rådets saksbehandling
4. Rådets vurderinger i 2023
5. Prioriterte saker for rådet i 2023

1. Bakgrunn

Rådet for Statistisk sentralbyrå (SSB) oppnevnes av Kongen i statsråd i henhold til statistikkloven § 19. Rådet skal være bredt sammensatt og uavhengig. SSB er sekretariat for rådet.

Rådet skal bidra til at de oppgavene som tillegges SSB utføres på best mulig måte. Rådet skal bistå administrerende direktør i statistikkfaglige spørsmål og i spørsmål om forskning og analyse. Rådgivingen skal fortrinnsvis være på strategisk nivå. Rådet har egen instruks og er gitt følgende oppgaver:

1. Rådet skal gi råd i enhver sak det blir forelagt av administrerende direktør. 
2. Rådet kan gi råd til administrerende direktør eller Finansdepartementet etter eget tiltak. 
3. Rådet kan bistå departementet i arbeid med eksterne evalueringer av SSB. Finansdepartementet kan også be Rådet om råd i andre saker.
4. Departementet skal be om Rådets synspunkter om krav til ny administrerende direktør før stillingen utlyses

Rådet for Statistisk sentralbyrå

Rådet har sju medlemmer. Rådet hadde følgende sammensetning for perioden 2020–2023:

• Samfunnsøkonom Birger Vikøren (leder)
• Tidl. rigsstatistiker Jørgen Elmeskov (nestleder)
• Professor Claire Armstrong
• Professor Grete Brochmann
• Fagdirektør Marta Ebbing
• Konserndirektør Astrid Undheim
• Virksomhetsleder Helge Veum

2. Rådets hovedbudskap

Rådets vurdering er at SSB ivaretok sine samfunnsoppdrag innen statistikk, forskning og analyse i 2023. Resultatene var i hovedsak i tråd med forventninger og krav i Finansdepartementets tildelingsbrev. Aktualiteten for årsstatistikkene ble forbedret, og aktualiteten til måneds- og kvartalsstatistikkene var som i årene før. Svarprosent og oppgavebyrde var omtrent på samme nivå som tidligere. Saksbehandlingstiden for tradisjonelle mikrodataoppdrag gikk ned.

SSB blir, som mange andre virksomheter, påvirket av store endringer i omgivelsene. Det stiller krav til tilpasning på mange områder, ikke minst når det gjelder informasjonssikkerhet og personvern. Den teknologiske utviklingen og den økte tilgjengeligheten av data utvider mulighetene for å bruke opplysninger fra nye kilder til å lage relevant statistikk. Denne utviklingen innebærer at datamengden som behandles øker vesentlig, og at SSB behandler flere data som er sensitive. Løsningene for produksjon av statistikk legges om til skybasert dataplattform (Dapla) og nye IT-verktøy tas i bruk for å kunne håndtere økt datamengde, kvalitetssikre opplysningene og produsere statistikk på en effektiv måte. Når SSB har innhentet data til bruk i offisiell statistikk, kan de på visse betingelser deles med andre, blant annet til forskning og analyser. Trusselbildet endrer seg kontinuerlig, og arbeidet med informasjonssikkerhet må intensiveres for å holde risikoen på et akseptabelt nivå.

Det er viktig at SSB vurderer bruk av nye datakilder, blant annet på bakgrunn av at svarprosenten på frivillige personundersøkelser har gått ned over tid. Den samme trenden registreres internasjonalt. Nye datakilder kan utnyttes for å lage offisiell statistikk som brukerne etterspør. Disse kildene gir ofte detaljert informasjon om enkeltpersoner eller virksomheter. Behandling av personopplysninger må følge kravene i personopplysningsloven, som gjennomfører EUs personvernforordning (GDPR) i norsk rett. Rådet legger vekt på at SSB må gjøre grundige vurderinger av konsekvensene for personvernet når innsamling av nye, detaljerte data planlegges. Kost-nyttevurderingene må utarbeides på en systematisk måte, og SSB må avveie nytten for statistikkutvikling opp mot hvilke personverninngrep det medfører for innbyggerne. Det er viktig å ta vare på den høye tilliten som SSB har i befolkningen. En viktig sak gjelder mulighetene for bruk av kvitteringsdata fra dagligvarekjedene og transaksjonsdata fra Nets. SSB vurderer nye løsninger etter at Datatilsynet forbød behandling av kvitteringsdata fra dagligvarekjedene på den måten SSB hadde lagt opp til i sine vedtak om opplysningsplikt. Rådet oppfordrer SSB til å videreføre dialogen med Datatilsynet for å skape felles forståelse og avklare SSBs handlingsrom. Rådet vil involveres så tidlig som mulig når SSB vurderer bruk av nye datakilder, for å gi råd underveis og ha tilstrekkelig informasjon til å kunne vurdere SSBs bruk av opplysningsplikt.

Personvernreglene stiller krav om at passende tekniske og organisatoriske tiltak må iverksettes for å ha sikker behandling av personopplysningene. SSB må sørge for god informasjonssikkerhet og minimere risikoer så langt det lar seg gjøre. Alle risikoer kan ikke fjernes, og det er viktig å redusere konsekvensene av gjenstående sårbarheter blant annet gjennom å utvikle evne til å håndtere uventede hendelser og overvåke systemene for å hindre eller ta ned angrep. SSB må prioritere de viktigste aktivitetene og klargjøre roller og ansvar innenfor informasjonssikkerhetsarbeidet. Personvern og informasjonssikkerhet berører mange områder i SSBs virksomhet, og det må arbeides på en helhetlig måte. Organisasjonen må ha gode rutiner og tiltak for informasjonssikkerhet og personvern gjennom hele kjeden med innsamling, behandling og tilgjengeliggjøring av data. Svikten i systemet for tilgangsstyring som ble oppdaget høsten 2023 viser at dette arbeidet må prioriteres høyt. Løsningene for pseudonymisering av data må prioriteres, slik at dette kommer på plass for alle relevante data. Det er viktig at lederne styrker kulturen for personvern og informasjonssikkerhet og skaper psykologisk trygghet for medarbeiderne til å melde avvik og bidra til forbedringer.

Omleggingen til Dapla er strategisk viktig, slik at SSB skal kunne utnytte nye datakilder og produsere statistikk på en effektiv måte og levere produkter og tjenester med god kvalitet. Utvikling av Dapla og modernisering av produksjonsprosessene er gjennomgripende for hele organisasjonen. Det omfatter blant annet videreutvikling av plattformen og fellesfunksjonalitet, omprogrammering og flytting av statistikker, og tiltak for styring og støtte. Utviklingsarbeidet vil gå over mange år, og rådet vil følge framdriften og vurdere hvordan prosessen gradvis gir resultater og når målene som er satt.

Omleggingen til Dapla og styrkingen av informasjonssikkerhet og personvern er krevende, med hensyn til kostnader, prioritering av ressurser og bygging av kompetanse. Parallelt med utviklingsarbeidet skal statistikkene produseres løpende med høy kvalitet. Utviklingsarbeidet må sikres tilstrekkelige økonomiske rammer, og SSB må selv bidra med ressurser gjennom effektiviseringsgevinster. Konsekvensene av for stramme rammer kan være at andre prioriterte oppgaver må settes på vent.

Rådet er opptatt av at det nasjonale statistikksystemet utvikler seg gjennom nytt nasjonalt statistikkprogram, oppfølging av kvalitet i offisiell statistikk og samarbeid mellom SSB, de øvrige produsentene og resten av Utvalget for offisiell statistikk. Rådet er positiv til at statistikkprogrammet for 2024–2027 inneholder mange utviklingstiltak for å møte brukernes behov for offisiell statistikk framover. Det vil være behov for å prioritere mellom ulike utviklingstiltak, hvis ikke tilstrekkelig finansiering kommer på plass i programperioden. Antall produsenter av offisiell statistikk har økt fra 11 til 16, og det vil kreve mer av SSB å følge opp kvalitetskravene og samordne formidling av statistikkene. SSB må vurdere kost-nytte av ulike tiltak og prioritere mellom oppgaver innenfor kvalitetsarbeidet. Det er viktig at alle produsentene følger kvalitetskravene til offisiell statistikk. Rådet ser positivt på at det er dokumentert kvalitetsforbedringer gjennom første programperiode. Anbefalingene har så langt rettet seg mot produsentene enkeltvis. Rådet mener det også bør legges vekt på anbefalinger som går på tvers av produsentene, som fremmer standardisering, for eksempel bruk av felles klassifikasjoner, og god dataflyt innenfor systemet. SSB bør bidra til at arbeid med offisiell statistikk får god organisering og forankring av statistikkprinsippene i virksomheter som har andre hovedoppgaver og få ressurser til statistikkarbeid.

Rådet støtter behovet for å utvikle SSBs delingstjenester, slik at dataene som SSB samler inn for statistikkformål kommer ulike brukere til nytte. Rådet legger vekt på at bruk av sikre analyserom må bidra til at behovet for fysisk utlevering av data til forskning og analyser bortfaller. SSB bør utrede mulighetene for å utvide brukergruppene i microdata.no, slik at flere kan foreta analyser og beregninger uten å ha direkte tilgang til dataene.

Rådet støtter arbeidet med å rekruttere de beste forskerne til forsknings- og analysevirksomheten som gjøres i SSB. Det er viktig at rekrutteringen har god framdrift. Rådet er opptatt av tydelige prioriteringer og kost-nyttevurderinger av forsknings- og analysevirksomheten og SSBs muligheter for å skaffe eksternfinansiering framover. Samspillet mellom forskningsavdelingen og statistikkvirksomheten, både løpende samarbeid og utviklingsprosjekter, bør fremmes, og forskningsvirksomhetens tilpasning til Dapla bør synliggjøres i veikartet for utvikling i SSB. Rådet er opptatt av at SSB har klare retningslinjer for forskningsformidlingen. Det må gis god informasjon til leserne om statusen for ulike publikasjoner og at forskerne har selvstendig ansvar for konklusjoner og valg av metoder.

3. Rådets saksbehandling 

Rådet hadde fem møter i 2023; 27. januar, 6. mars, 8. mai, 22. september og 7. desember. To møter var fysiske og tre digitale.

Rådet vurderte saker som administrerende direktør la fram underveis i SSBs saksbehandling. Som i tidligere år opplevde rådet at SSBs administrasjon viste åpenhet og ga god informasjon om sakene. Rådet ba også om informasjon om enkelte saker på eget initiativ. Administrasjonen ga uttrykk for at rådets synspunkter og anbefalinger var nyttige i den videre behandlingen av sakene. Rådet ble orientert om flere statistikktemaer og status for pågående prosesser. Et vedlegg bakerst i rapporten gir oversikt over sakene som rådet behandlet i 2023. Fast post på rådets møter er administrerende direktørs korte orientering «Nytt siden sist».

Rådet ga innspill til Finansdepartementets forslag til tildelingsbrev til SSB for 2024. Det var første gang rådet fikk anledning til å kommentere på tildelingsbrevet.

Rådet skal høre de ansatte i saker som berører dem og møter de ansattes fagorganisasjoner og vernetjenesten på et eget årlig møte. Rådet hadde møte med representanter for de ansattes organisasjoner 7. desember 2023. Temaer som ble drøftet var blant annet i) digitalisering og ny dataplattform, ii) nye kontorlokaler i Kongsvinger, iii) hvordan sikre gode endringsprosesser, iv) karriereutvikling og lønn, v) tillitsreformen og v) intervjuernes situasjon.

4. Rådets vurderinger i 2023

4.1. Statistikkloven, nasjonalt statistikkprogram og kvalitet i offisiell statistikk

Rådet behandlet oppfølgingen av det nasjonale statistikkprogrammet, forberedelse av neste statistikkprogram og kvalitetssikring av det norske statistikksystemet gjennom 2023. Statistikkloven gir SSB et overordnet ansvar for det norske statistikksystemet. Systemet omfatter offisiell statistikk fra SSB og en rekke andre offentlige myndigheter. Finansdepartementet understreket i tildelingsbrevet for 2023 at disse oppgavene var særlig viktige for SSB.

SSB leverte forslag til nasjonalt program for offisiell statistikk 2024–2027 i november 2022, og forslaget ble oppdatert gjennom 2023 etter offentlig høring og departementsforeleggelse. Rådet kommenterte at utviklingsperspektivet var betydelig styrket fra programmet for 2021–2023. Rådet la vekt på at programmet må dekke hele samfunnet. SSB fremmet forslag om ekstra finansiering fra 2025 for satsing på bedre statistikk i henhold til programmet og bedre tjenester for deling av data (se kap. 4.3). Det kan imidlertid bli nødvendig å prioritere mellom utviklingstiltak, hvis ikke tilstrekkelig finansiering kommer på plass i programperioden. Rådet ga uttrykk for at økning i antall produsenter vil ha betydning for oppfølging av formidlingsløsninger og kvalitetskrav.

Kvalitetssikring av statistikksystemet dokumenteres gjennom årlige rapporter om kvalitet i offisiell statistikk til Finansdepartementet. Rapporten som kom i 2023 viste at alle produsentene hadde gjort forbedringer fra den første rapporten i 2022. Særlig den skriftlige dokumentasjonen av statistikkene var blitt forbedret og mer tilgjengelig. Utkastet til ny rapport inneholdt anbefalinger om styrket brukerkontakt, standardisert dokumentasjon, bruk av kvalitetsindikatorer, deltakelse på kurs og samarbeidsavtaler om kvalitet med eiere av administrative kilder. Rådet støttet SSBs forslag til kvalitetsforbedringer. Rådet mente at kvalitetsarbeidet framover bør belyse muligheter for standardisering og samordning på tvers av produsentene og fremme økt bruk av kvalitetsindikatorer. SSBs foreslo å utvide kvalitetsevalueringene til statistikknivå og gjennomføre kvalitetsgjennomganger av enkeltstatistikker hos alle produsentene. Rådet pekte på at det er viktig å følge opp alle produsentene. Kvalitetssystemet er omfattende, og kostnader ved ulike tiltak må veies opp mot nytte.

Utviklingen av det nasjonale statistikksystemet bygger på – i tillegg til statistikkprogrammet og kvalitetsarbeidet – koordinering og samarbeid gjennom Utvalget for offisiell statistikk og nettverk for kompetansebygging og erfaringsutveksling. Representanter for to andre produsenter av offisiell statistikk, NVE og UDI, orienterte om erfaringene med å være del av statistikksystemet. De trakk fram at bevisstheten på faglig uavhengighet og de andre prinsippene for produksjon av offisiell statistikk har økt. For virksomheter med få ressurser til statistikkproduksjon kan arbeid med kvalitetsevalueringer og dokumentasjon være krevende. Det er nødvendig å arbeide skrittvis med forbedringer. Rådet understreket viktigheten av koordinering og harmonisering, både nasjonalt og internasjonalt, samt god organisering og forankring av statistikkprinsippene i virksomhetene.

SSB deltar aktivt i det internasjonale statistikksamarbeidet som bidrar til faglig utvikling og sammenliknbar statistikk mellom land. SSB orienterte om det nordiske statistikksamarbeidet som startet på direktørnivå for over 130 år siden. Norge hadde formannskapet i 2023. Samarbeidet som også omfatter om lag 50 nettverk på ulike statistikkområder og andre deler av virksomheten, er nyttig for Norge, som ikke-medlem i EU.

Rådet fikk innsikt i tre ulike statistikktemaer gjennom 2023. Det gjaldt konsumprisindeksen, arbeid og lønn og nasjonalregnskapet. Formålet var å vise statistikkens hovedinnhold samt viktige brukerbehov, utfordringer og utviklingsoppgaver på området. Rådet mener at nærmere kjennskap til sentrale statistikktemaer er viktig for det arbeidet rådet skal gjøre. Rådet ville gjerne bruke mer tid på å diskutere statistikk- og forskningstemaer framover.

4.2. Datainnsamling og bruk av opplysningsplikt

Rådet behandlet SSBs bruk av opplysningsplikt generelt, og nye datakilder spesielt, samt utvikling i oppgavebyrde og svarprosent på to møter i 2023, samt i januar 2024. Rådet skal ifølge instruksen vurdere SSBs bruk av opplysningsplikt, som har hjemmel i statistikkloven § 10. SSB orienterte om vedtak på to nye områder, og rådet støttet SSBs bruk av opplysningsplikt i 2023.

Datatilsynet vedtok i mai 2023 forbud mot at SSB kan behandle kvitteringsdata fra dagligvarekjedene slik det var lagt til opp til i vedtakene om opplysningsplikt. Datatilsynet mente at SSBs behandling av personopplysninger ville være for inngripende. SSB ba rådet vurdere hva som ville være hensiktsmessig prosess etter Datatilsynets beslutning. Rådet var opptatt av at SSBs handlingsrom for innsamling og behandling av nye datakilder måtte avklares, og at SSB burde prioritere å få i gang dialog med Datatilsynet raskt. Rådet pekte på at det kunne være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i nye saker og understreket at det var viktig å forberede disse grundig og konsultere Datatilsynet.

SSB informerte om at det ved inngangen til 2024 pågår vurderinger av flere mulige nye datakilder, og at disse vil bli lagt fram for rådet. Rådet ba om å få vurdere sakene så tidlig som mulig. Det er viktig at rådet får tilstrekkelig informasjon til å vurdere SSBs planer og praksis for bruk av opplysningsplikt, i henhold til instruksen. Rådet anbefalte SSB å vurdere om kost-nyttevurderingene kan systematiseres mer.

Rådet har tidligere understreket at allmennheten må få god og lett tilgjengelig informasjon om hvilke opplysninger SSB behandler og lovgrunnlaget innsamlingen bygger på. SSB informerte om at det var gjort arbeid gjennom 2023 med å forbedre informasjonen til allmennheten og dataleverandørene.

SSB opplyste at oppgavebyrden for næringslivet var 64 årsverk i 2023, uendret fra 2022. Svarprosenten for undersøkelser med opplysningsplikt var ekstra høy i 2022 og kom tilbake til normalt nivå på 96 prosent i 2023. Omleggingen til Altinn 3 vil gi oppgavegiverne mer brukervennlige skjemagrensesnitt som også tilfredsstiller kravene til universell utforming, inkludert et design som dynamisk tilpasser seg nettleserens størrelse.

SSB orienterte om utviklingen i svarprosent på frivillige spørreundersøkelser. Svarprosenten på personundersøkelser har gått ned over tid. Den samme trenden registreres internasjonalt. Rådet kommenterte at antallet aktører som gjennomfører personundersøkelser, med ulike belønningssystemer, øker. Det kan innebære konkurranse om respondentenes tid. SSB bruker belønningssystemer noe, men i liten grad til offisiell statistikk.

4.3. Forskningsvirksomhet og tilgjengeliggjøring av data

Rådet behandlet årsrapport for forskningsavdelingen for 2022 og planer for virksomheten framover. Rådet mente at rapporten ga et godt bilde av forsknings- og analysevirksomheten i SSB, og at dens bidrag til statistikkproduksjonen ble belyst i større grad enn tidligere. SSB hadde tre konkrete eksempler (impact cases) på hvordan SSBs forskningsvirksomhet har innflytelse på politikk og samfunn. Rådet ga uttrykk for at det ville være nyttig at SSB utarbeidet flere slike kvalitative vurderinger og evalueringer av forskningsprosjekter. Rådet anbefalte at SSB beskrev tydeligere hvordan man arbeider med prioriteringer og kost-nyttevurderinger av forsknings- og analysevirksomheten. Strategien for rekruttering av forskere burde også tydeliggjøres. Rådet støttet SSBs planer for forsknings- og analysevirksomheten og var spesielt opptatt av framdriften i forskerrekrutteringen, samt mulighetene for eksternfinansiering framover.

SSB orienterte om rutinene for diskusjonsnotater. Et notat som ble publisert på ssb.no høsten 2023 skapte mye diskusjon i media. SSB så behov for å gi bedre leseveiledning om at et diskusjonsnotat er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatteren ønsker innspill på. Rådet var opptatt av at det må være tydelig for leserne at konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.

SSB presenterte den gjeldende modellen for framskriving av befolkningen og en alternativ modell med dynamisk mikrosimulering, der forskerne har testet bruk av Dapla. Mikrosimulering stiller store krav til datakraft, mens Dapla i første omgang har blitt etablert for lagring av data og produksjon av statistikk. Det er nødvendig å utvikle Dapla og mikrosimuleringsmodellen videre. Det var interessant for rådet å få innblikk i utviklingsarbeidet som også viser samarbeid mellom forskningsavdelingen og IT-avdelingen.

SSB orienterte om utviklingen i SSBs tjenester for tilgjengeliggjøring av data i 2023. Saksbehandlings-tidene for tilgjengeliggjøring etter søknad gikk ned i 2023. Det var en lavere vekst i antall registrerte brukere av microdata.no, men brukerne var mer aktive enn tidligere. Over 200 ulike brukere benyttet løsningen hver måned, og det har vokst fram brukermiljøer som deler eksempler på analyser og script mv. Microdata.no inneholder mer enn 470 datasett om personer og husholdninger fra de fleste emneområder. SSB understreket at det er viktig å få flere data inn i løsningen, og data om foretak og virksomheter er på vei inn. Det innføres brukerbetaling fra 2024 for å sikre nødvendig finansiering av driften utover grunnbevilgningen. Brukerbetalingen holdes på et lavt nivå for ikke å støte bort brukerne. Videreutviklingsprosjektet som har pågått siden 2020 ble avsluttet innenfor tidsfrist og budsjett. SSB informerte om at ny søknad er sendt til Forskningsrådet for å kunne gjennomføre nye utviklingsbehov, blant annet avsløringskontroller ved kobling av data og selvbetjent dataadministrasjon. Brukerne har stort behov for å sammenstille SSBs data med data fra andre, spesielt helsedata. SSB samarbeider med FHI og Helsedirektoratet, og det arbeides med å få inn data fra Kreftregisteret.

SSB må utvikle sine delingstjenester og har levert satsingsforslag til Finansdepartementet om budsjettmidler i 2025. Forslaget omfatter tiltak innen alle delingstjenestene, inkludert planer for utvikling av løsninger for sømløs overgang fra microdata.no til sikre analyserom og utvikling av Statistikkbanken som en fellestjeneste for offisiell statistikk fra alle produsentene. Rådet anerkjente den positive utviklingen i delingstjenestene. Rådet støttet behovet for å videreutvikle løsningene for å tilgjengeliggjøre statistikk og data. Omfanget av den tradisjonelle tilgjengeliggjøringen er stort, og det innebærer betydelig risiko for at data kommer på avveie. Rådet la vekt på at bruk av sikre analyserom må bidra til at behovet for fysisk utlevering av data til forskning og analyser bortfaller. Rådet oppfordret SSB til å se på mulighetene for å åpne microdata.no for flere brukergrupper.

4.4. Informasjonssikkerhet, personvern og utviklingsarbeid

SSB la fram overordnet risikovurdering før oversendelse til Finansdepartementet i juni 2023.  SSB trakk fram sju risikoer på aggregert nivå. Vurderingen var preget av at det eksterne trusselbildet var forverret. Risikoer var også knyttet til omlegging til Altinn 3 og Dapla. Rådet understreket at risikovurderingene og oppfølgingen av de viktigste sårbarhetene er svært viktig for SSBs virksomhet. I september presenterte SSB rapporter fra personvernombudet og informasjonssikkerhetslederen. Rapportene var behandlet av SSBs ledelse. Personvernrapporten viste at det er god forståelse for personvern i SSB, spesielt knyttet til enkeltstatistikker, men det er noen mangler i den systematiske og helhetlige tilnærmingen. Basert på resultatene i rapportene ville SSB gjennomføre flere tiltak, blant annet årlig kulturmåling og tydeliggjøring av ansvarsfordelingen på informasjonssikkerhet og personvern. Rapporten om informasjonssikkerhet viste at SSB arbeider mer strukturert og risikostyrt enn tidligere. SSB tar utgangspunkt i tilgjengelige ressurser og gjeldende modenhet i arbeidet med å bli enda bedre. Kartlegging av risiko på alle systemer tar tid. Det er viktig å ivareta informasjonssikkerheten i utviklingen av Dapla. Rådet la vekt på at arbeidet med personvern og informasjonssikkerhet må styrkes ytterligere og utvikles kontinuerlig. Det er viktig å ha handlingsevne til å håndtere uventede hendelser og overvåke systemene for å hindre angrep eller ta dem ned tidligst mulig. Rådet understreket at disse områdene må løftes fram i budsjettsammenheng.

SSB orienterte om et avvik i systemet for tilgangsstyring. Fra februar til oktober 2023 hadde alle brukere av intern sikker sone mulighet for tilgang til filer opprettet fra høsten 2020, uavhengig av emnekatalog. Det var mulig for ansatte å skaffe seg tilgang til personidentifiserbare data utenfor den enkeltes tjenstlige behov. Gjennomgang av logger viste ingen indikasjoner på at noen, tilsiktet eller utilsiktet, hadde åpnet filer uten tjenstlig behov. Feilen ble rettet så snart den ble oppdaget. SSB holdt på å kartlegge flere detaljer omkring avviket og ville legge fram evaluering, læringspunkter og oppfølgingsplaner for rådet på nyåret. Rådet poengterte at SSB må ha kontroll på tilgangsstyringen, og at pseudonymisering av data må prioriteres. Rådet ville bistå SSB i videre oppfølging av denne saken og vurdere evaluering og planer for tiltak og oppdatering av risikostyring.

SSB la fram status for arbeidet med omlegging til Dapla i mai 2023. Arbeidet med å utvide funksjonaliteten pågikk kontinuerlig, og flere statistikker var forventet flyttet i løpet av året. SSB hadde utarbeidet veikart for videre utvikling av plattformen og flytting av flere statistikker. Det ble framhevet at produksjon på gamle systemer parallelt med utvikling av nye løsninger var utfordrende. SSB arbeidet med å styrke organisasjonen gjennom strategisk kompetansestyring, faglige karriereutviklingsløp, medarbeider- og lederutvikling, samt en dynamisk læreplan for Dapla. Rådet understreket at utviklingsarbeidet er essensielt for SSBs virksomhet. Rådet ville følge opp dette temaet framover og ønsket bred og regelmessig orientering om alt utviklingsarbeid, herunder hvordan veikartet for Dapla blir brukt, hvilken kapasitet SSB har på ulike områder og hvordan det arbeides for å realisere gevinster.

Administrative prosesser i SSB

SSB orienterte om at det ble lagt opp til en oppdatering av den gjeldende strategien og en forenkling av styringsdokumentene. Det dreide seg blant annet om å ta ut de tidsavgrensede satsingsområdene og innarbeide slike temaer i langtidsplanen fra 2024. Rådet støttet SSBs planer om å forenkle styringsdokumentene. Rådet trakk fram at det kan være endringer i omverdenen, blant annet knyttet til ny teknologi, skybasert dataplattform og bruk av kunstig intelligens, som bør reflekteres i den oppdaterte strategien.

Rådet behandlet SSBs satsingsforslag for 2025. SSB ville følge sporet fra 2024 og fremme satsingsforslag for utviklingsdelen av nasjonalt statistikkprogram, bedre deling av data og styrking av arbeidet med informasjonssikkerhet. I tillegg ble det arbeidet med et satsingsforslag for modernisering av Altinn i samarbeid med flere andre etater. Rådet støttet at de foreslåtte satsingsforslagene er viktige utviklingsområder for SSB. Rådet anbefalte SSB å vurdere om styrket informasjonssikkerhet burde løftes fram i et eget forslag.

SSB orienterte om resultatene fra den siste medarbeiderundersøkelsen, der SSB for første gang brukte STAMIs undersøkelse Medarbeiderundersøkelsen i staten (MUST). Undersøkelsen ga overveiende positive resultater. Noen felles temaer som ble fulgt opp i avdelingene var oppgavefordeling, kunnskapsdeling, synliggjøring av gode eksempler og opplæringstilbud i forbindelse med overgang til Dapla.

5. Prioriterte saker for rådet i 2024

Rådet legger stor vekt på SSBs arbeid med personvern og informasjonssikkerhet. Kapasiteten må økes, og det må arbeides systematisk og helhetlig i alle deler av virksomheten.  Rådet vil følge opp SSBs planer om bruk av nye datakilder og vurdere SSBs bruk av opplysningsplikt. Rådet vil også ha oppmerksomhet på framdriften og resultatene fra omleggingen til Dapla. For å kunne gi strategiske råd om statistikk- og forskningsvirksomheten ønsker rådet å supplere de ordinære møtene med et fagseminar der man kan få mer innsikt i aktuelle temaer. Rådet vil følge opp arbeidet med å forbedre statistikk og delingstjenester. SSB må effektivisere virksomheten, prioritere strengt og arbeide for å sikre tilstrekkelig finansiering av nødvendig utviklingsarbeid. Rådet vil følge opp disse prosessene.

Oversikt over saker i 2023