Sted: Møtet ble avholdt i SSBs lokaler, Akersveien 26
Møtetid: Mandag 13. mai 2024 kl. 11-16

I referatet:
Til stede
Saker
Rådets behandling

Til stede:

Fra rådet:

  • Birger Vikøren
  • Grete Brochmann
  • Wenche Dramstad
  • Jørgen Elmeskov
  • Oddrun Samdal (via Teams)
  • Helge Veum
  • Astrid Undheim

Fra administrasjonen:

  • Geir Axelsen, administrerende direktør
  • Bjørnar Gundersen, administrasjonsdirektør
  • Hege Turnes, kommunikasjonsdirektør
  • Richard Ragnarsøn, internasjonalt sekretariat
  • Marit Hoel (sekretariatet, referent)
  • Åsne Vigran (sekretariatet)

Øvrige deltakere:

  • Per Ola Haugen og Xeni Dimakos (sak 2024/2/2)
  • Linda Nøstbakken og Hanne Marit Dahlen (sak 2024/2/3)
  • Aksel S. Brakestad (sak 2024/2/4)
  • Christian Thindberg, Xeni Dimakos, Inger Harnæs og Lasse Sandberg (sak 2024/2/5)
  • Vidar Lund (sak 2024/2/6)
  • Thorleiv Valen, Xeni Dimakos, Lotte Rustad Thorsen og Kristin Egge-Hoveid (sak 2024/2/7)Xeni Dimakos og Linda Nøstbakken (sak 2024/2/8)
  • Xeni Dimakos og Linda Nøstbakken (sak 2024/2/8)

Saker

Til vurdering

  • 2024/2/1 Godkjenning av innkalling og saksliste
  • 2024/2/2 Rapport om kvalitet i offisiell statistikk
  • 2024/2/3 Årsrapport og planer for forsknings- og analysevirksomheten i SSB
  • 2024/2/4 SSBs overordnede risikovurdering
  • 2024/2/5 SSBs utviklingsarbeid – omlegging til Dapla
    • gevinster og oppfølging
    • kompetanseutvikling og medarbeiderutviklingsprogram

Til orientering

  • 2024/2/6 Oppfølging av tiltaksplanen fra Eurostats peer review
  • 2024/3/7 Status for kvitteringsdata fra dagligvarekjedene
  • 2024/3/8 Veiledningstjeneste for forsøk i forvaltningen

Nytt siden sist – Orientering fra administrerende direktør:

  • Publisering av ny kostholdsstatistikk
  • Budsjett 2025

Eventuelt

Rådets egentid

Rådets behandling

Rådets leder ønsket velkommen til møtet.

Sak 2024/3/1 Godkjennelse av innkalling

Dokument:Sak2024_3_1 Innkalling_møte i Rådet_20240513

Det var ingen merknader til utsendt innkalling med saksliste. Sakslista ble godkjent.

Saker til vurdering:

Sak 2024/3/2 Rapport om kvalitet i offisiell statistikk

Dokument:

Sak2024_3_2 Notat_Rapport om kvalitet i offisiell statistikk
Sak2024_3_2 Vedlegg_Rapport om kvalitet i offisiell statistikk 2024 - høring

Per Ola Haugen fra avdeling for metodeutvikling og datainnsamling orienterte om utkastet til kvalitetsrapport 2024. Hovedkonklusjonen er at produsentene viser en god etterlevelse av mange av kvalitetskravene i den norske statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk. Det er betydelig variasjon mellom produsentene i etterlevelsen av enkelte krav. Det er behov for styrket bevissthet og etterlevelse på områder som statistisk konfidensialitet og måling og formidling av usikkerhet i statistikken. Rapporten inneholder noen nye anbefalinger for forbedring. Produsentene følger opp anbefalinger fra tidligere kvalitetsrapporter, og mange tiltak er allerede gjennomført.

SSB arbeider for å videreutvikle kvalitetssystemet. Det er nødvendig å gjøre kost-nyttevurderinger og prioritere aktiviteter og tiltak innenfor ressursrammene. Det er viktig at alle produsentene bidrar.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av utkastet til rapport om kvalitet i offisiell statistikk 2024. Rådet ble spesielt bedt om å vurdere anbefalingene til forbedring og utvikling av kvalitetssystemet.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • Det er en god rapport, og det er tydelig at kvalitetssystemet har blitt mer modent.
  • Anbefalingene treffer godt. Det kan tydeliggjøres hvilken anbefaling som er viktigst. Det ble spurt om vurderingene av håndteringen av statistisk konfidensialitet bør formuleres mer nyansert. Rapporten bør vise at informasjonsgrunnlaget på enkelte områder ikke er tilstrekkelig til å trekke klare konklusjoner. Variasjonen mellom produsentene gjør det vanskelig å gi en samlet vurdering av etterlevelse av kvalitetskravene. Det er viktig at vurderingene i rapporten ikke hindrer oppfølging av temaer seinere, for eksempel bruk av standard klassifikasjoner og publisering.
  • Rapporten presenterer en indikator for aktualitet som dekker all offisiell statistikk. Det bør gis en klar definisjon av aktualitet, og det er viktig å fjerne unøyaktigheter og mulige feilkilder i beregningen av aktualitet. Finansdepartementets krav til SSBs statistikker kan settes direkte inn i teksten.
  • Det er fornuftig at det gjennomføres kvalitetsgjennomganger hos alle produsentene i løpet av statistikkprogramperioden. En generell utfordring med kvalitetsgjennomganger, også i andre land, er at det er vanskelig å vurdere om tallene er gode eller dårlige. Det er bra at rapporten anbefaler alle produsentene å forbedre beregning, dokumentasjon og formidling av usikkerhet i tallene.
  • En av hovedanbefalingene i fjorårets rapport var å øke bruken av kvalitetsindikatorer, blant annet gjennom utvikling av standardiserte programpakker. Det ble stilt spørsmål om hvor langt dette arbeidet har kommet. Det ble også etterspurt informasjon om logging av kvalitetsavvik i statistikkproduksjonen.
  • Rapporten anbefaler at kvalitetskurs gjøres obligatorisk for alle nyansatte i statistikkproduksjonen og relevante støttefunksjoner. Det ble pekt på at også erfarne medarbeidere har behov for fornyet kompetanse.

SSB erfarer at etablering av kvalitetsindikatorer er krevende for produsentene. SSB sa at omleggingen til ny dataplattform (Dapla) er en god mulighet til å innpasse kvalitetsindikatorer i produksjonssystemet. Det er viktig at strukturer for data, metadata og loggdata standardiseres, og SSB vil utvikle felles pakker for å skape indikatorer som kan brukes på tvers av statistikker og produsenter. SSB har et opplegg for å melde kvalitetsavvik, men det er behov for mer systematikk og klarere gradering av avvik. Opplæring av nyansatte er en byggestein for å heve bevisstheten om kvalitetskravene. SSB har også kurs for alle medarbeiderne, og kursene er åpne for alle produsentene. SSB vil klargjøre definisjonen av måleperiode for å unngå feilkilder i beregninger av aktualitet.

Oppsummering: Rådet støttet utkastet til Rapport om kvalitet i offisiell statistikk 2024 med noen forslag til justeringer.

Sak 2024/3/3 Årsrapport og planer for forsknings- og analysevirksomheten i SSB

Dokument:

Sak2024_3_3 Notat_Årsrapport og planer for forskningsavdelingen
Sak2024_3_3 Vedlegg_Årsrapport Forskningsavdelingen 2023
Sak2024_3_3 Vedlegg_Impact case 1
Sak2024_3_3 Vedlegg_Impact case 2
Sak2024_3_3 Vedlegg_Impact case 3

Linda Nøstbakken fra forskningsavdelingen presenterte utkast til rapport om avdelingens arbeid og utvikling gjennom det foregående året. Rekrutteringen av forskere har vært god etter mye pensjonering, og også andre fagstillinger, blant annet til modellarbeid, har blitt styrket. Modellarbeidet medfører noen ganger at forskningsprosjekter må skyves på. De framlagte «impact cases» dokumenterer nytten av å levere rapporter til Finansdepartementet og gi beslutningsstøtte til sentralforvaltningen. Rapporten viser at forskningsavdelingen samarbeider med statistikkavdelingene på en rekke områder. Også framover er det viktig å levere godt på kjerneoppgavene – langsiktig forskning og de økonomiske modellene. Avdelingen må fortsatt arbeide langsiktig for å rekruttere de beste medarbeiderne og sikre et godt og attraktivt arbeidsmiljø. Forskningsavdelingen skal ta del i omleggingen til Dapla. I første omgang handler det om å få LOTTE-modellen over på Dapla uten at det går ut over leveransene. Deretter er målet å få til en smidig overgang for resten av forskningsvirksomheten.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av utkastet til forskningsavdelingens årsrapport 2023. Rådet ble også bedt om å gi innspill til avdelingens framtidige planer og prioriteringer.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • Det er en god årsrapport, og oversikten over samarbeidsprosjekter med statistikkavdelingene og vedlagte impact cases er svært interessante. Det kan gjerne tydeliggjøres at de utvalgte impact cases representerer en større bredde i arbeidet.
  • Det ville også være relevant å belyse effekter av samfunnsutviklingen på forskningsvirksomheten.
  • Det ble spurt om sammenhenger mellom internasjonal publisering og bidrag til NOU-er og beslutningsstøtte nasjonalt.
  • Det ville være nyttig om rapporten pekte på hvor forskningsavdelingen trenger å forbedre seg.
  • Det er positivt at forskningsavdelingen ivaretar både vitenskapelig og populær formidling parallelt og med betydelig bredde. Det ble spurt om medarbeidernes opplevelse av tid og ressurser til ulike oppgaver.
  • Det ble stilt spørsmål om den geopolitiske situasjonen gir utfordringer i rekrutteringen av utenlandske forskere.

SSB sa at forskningsavdelingen er i en god situasjon nå, og at utviklingen er positiv. Formålet med avdelingen er avklart. Utvalget av impact cases svarer på retningslinjene fra Finansdepartementet, men det er ikke bestillinger. SSB velger impact cases blant mange mulige saker og vil få fram bredden over tid. Det er ikke så lett å utnytte bidrag til NOU-er og andre analyseoppdrag i den vitenskapelige forskningen. Alle i avdelingen har forståelse for at de skal bidra i modell- og beslutningsstøttearbeidet, og det skaper et fellesskap. Oppfatningen generelt er at de gis nok tid til langsiktig forskningsarbeid. Forskerne må kunne norsk og være interessert i norske forhold. SSB stiller krav om sikkerhetsklarering når det anses nødvendig.

Oppsummering: Rådet anerkjente forsknings- og analysearbeidet som gjøres i SSB, og støttet planene for virksomheten framover. Rådet etterlyste mer informasjon om forbedringsområder.

Sak 2024/3/4 SSBs overordnede risikovurdering

Dokument:

Sak2024_3_4 Notat_SSBs overordnede risikovurdering
Sak2024_3_4 Vedlegg_Utkast til overordnet risikovurdering 2024

Bjørnar Gundersen og Aksel S. Brakestad fra administrasjonsavdelingen orienterte om prosessen og metodikken for overordnede risikovurderinger. Man bruker DFØs anbefalte metode for økonomiforvaltning i staten, og risiko er sannsynlighet for og konsekvens av uønskede hendelser. Vurderingen er mer spisset mot konkrete hendelser enn tidligere, og man står igjen med et mindre antall kritiske områder. Omleggingen til Dapla ligger bak flere av disse. Risikovurderingene er ikke ferdige, og SSB arbeider med å utforme tiltak for å redusere risikoene.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av den overordnede risikovurderingen og om det er elementer som bør justeres.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • Når risikovurderingen er mer spisset mot konkrete hendelser, er det en fare for at hendelser som skjer sjeldent, men som kan ha stor konsekvens, blir oversett. Risikoområdene må ses i sammenheng med planlagte tiltak. Det er mindre viktig å skille mellom hendelser og mer løpende situasjoner.
  • Risikoer ved den store omleggingen til Dapla bør synliggjøres eksplisitt.
  • Risikoen for nedetid på ssb.no er viktig for markedssensitive statistikker.
  • Risikovurderingen inneholder ikke hendelser som løsepengeangrep og avanserte vedvarende trusler.
  • SSB bør øke bruken av risikovurderinger i alle deler av virksomheten, som et verktøy for å sikre måloppnåelse og redusere risikofaktorer

SSB sa at det er viktig å avgrense risikovurderingen for å gjøre det håndterbart. Andre prosesser, som ledelsens planer og den årlig risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS), supplerer den overordnede risikovurderingen. SSB vil vurdere de valgte risikoene opp mot forslag til tiltak fra avdelingene før det konkluderes. Man vil spesielt se på hvordan omleggingen til Dapla skal dekkes i denne risikovurderingen.

Oppsummering: Rådet la vekt på at risikoområdene må ses i sammenheng med planlagte tiltak og understreket at risikoer ved omleggingen til Dapla bør synliggjøres eksplisitt.

Sak 2024/3/5 SSBs utviklingsarbeid – omlegging til Dapla

  • gevinster og oppfølging​​​​​​​

  • kompetanseutvikling og medarbeiderutviklingsprogram

Dokument 

Sak2024_3_5 Notat_SSBs utviklingsarbeid – omlegging til Dapla – gevinster, oppfølging og kompetanseutvikling
Sak2024_3_5 Vedlegg 1_Gevinster og oppfølging
Sak2024_3_5 Vedlegg 2_Kompetanseutvikling og medarbeiderutviklingsprogram

Christian Thindberg fra avdeling for IT orienterte om forventede gevinster ved omleggingen til Dapla og viste eksempler på pågående innovasjonsarbeid i statistikkavdelingene. Det ble redegjort for hvordan utviklingsarbeidet og gevinstrealiseringen følges opp. Utviklingsmøtet koordinerer og støtter overgangen til Dapla. Direktørmøtet arbeider med å redusere driftsbudsjettet for å ha midler som settes av til utviklingsarbeidet.

Inger Harnæs fra administrasjonsavdelingen orienterte om kompetansearbeidet knyttet til overgangen til Dapla. Opplæring skjer gjennom kurs, workshops og støtteteam. Det er gjennomført et medarbeiderutviklingsprogram som har bidratt til større åpenhet mellom fagmiljøer og økt forståelse for viktigheten av samhandling og medvirkning. Den største utfordringen for medarbeiderne er krysspresset mellom å arbeide med dagens løsninger og utvikle de nye.

Administrerende direktør ba om at rådet vurderte SSBs planer for gevinstrealisering og oppfølgingen av disse. Rådet ble også bedt om å vurdere SSBs arbeid med kompetanse- og medarbeiderutvikling, særlig med tanke på presset som oppstår i organisasjonen som parallelt skal løse utviklingsoppgaver knyttet til overgang til Dapla og publisere på eksisterende bakkesystemer.

Rådet hadde følgende synspunkter:

  • Det er behov for å være tydeligere på hva som er de viktigste målsettingene med Dapla for SSB. Det vil bidra til større eierskap til prosessen.
  • Utviklingsarbeidet bør være så tillitsbasert som mulig, men siden omleggingen til Dapla er kritisk for SSB, må det også være betydelig sentral oppfølging. Det ble spurt om rapporteringen til direktørmøtet er tilstrekkelig.
  • Gevinstmålene og ambisjonene for den enkelte statistikk bør konkretiseres. Kvalitative gevinstmål må begrunnes godt. Risikometodikk bør brukes i større grad.
  • Det bør vurderes om det skal være en mer sentralisert tilnærming til hvordan frigjorte ressurser som følge av gevinstrealisering skal brukes i SSB.
  • Prosjektstyringskompetanse er fortsatt viktig selv om arbeidet er desentralisert. Det er viktig at medarbeiderne får tilstrekkelig prosjektstyringsstøtte.
  • Standardiserte løsninger gir bedre muligheter for jobbrotasjon og jobbmobilitet. Hvis fellesløsninger kommer seint på plass, øker risikoen for at produksjonsløpene som er lagt om, må modifiseres i etterkant. Det ble spurt om risikoen for manglende funksjonalitet i Dapla og hvilke planer SSB har for å håndtere slike situasjoner.
  • Det er viktig å styrke medarbeidernes kompetanse for omlegging til Dapla. I tillegg må noe antakeligvis dekkes i det eksterne arbeidsmarkedet. Det er viktig å ha et løpende fagfellesskap for å styrke og kvalitetssikre utviklingsarbeidet og fange opp utfordringer og eventuell mistrivsel.

SSB sa at arbeidet baseres på smidig utviklingsmetodikk og har en desentralisert tilnærming. Statistikkmiljøene er opptatt av å fornye og forbedre statistikken, og det er viktig å stimulere og ivareta dette engasjementet. Det har vært en holdningsendring, og det er et driv for utviklingsarbeidet i organisasjonen. Det foreligger planer for å legge om 40-50 statistikker i år. Beslutningen om å legge om til Dapla er tatt, og det viktigste nå er å oppnå gevinstmålene, som å møte økende brukerforventninger, styrke informasjonssikkerheten, øke skalerbarheten for behandling og lagring av data, utvikle felles infrastruktur, sikre gjenbruk, fremme innovasjon og produsere statistikk med mindre ressurser. Utviklingsarbeidet følges opp ukentlig i statistikkavdelingenes ledermøter og hvert tertial i direktørmøtet, i tillegg til hyppige saker som gjelder Dapla på ulike måter. Utviklingsmøtet rapporterer hvert halvår til DM. Statistikkavdelingenes rapportering til Utviklingsmøtet er nylig utvidet og forsterket. Utviklingsmøtet vil vurdere hvordan dette fungerer, og om det er behov for å supplere eller endre rapporteringen. Hver seksjon må ha et aktivt forhold til gevinster, og for de statistikkene som har blitt lagt over på Dapla fram til nå er det i de fleste tilfeller identifisert flere gevinster, uten at disse gevinstene er blitt detaljert og systematisk beskrevet på forhånd. Hittil har det ikke vært stilt krav om egen gevinstplan for hver statistikk, men det vil bli vurdert om en mer systematisk og spesifikk gevinstoppfølging bør etableres også på statistikknivå.

Dapla gir statistikkteamene en standardisert sikker infrastruktur og et miljø for å bearbeide data med Python og R. Gjenbruk i form av kode, biblioteker og API-styrte tjenester er viktig. Et eksempel er editeringsløsningen utviklet for skattestatistikk for personer og som andre statistikkteam nå gjenbruker og tilpasser sine data. Standardutvalget setter felles rammer på viktige områder. Det er etablert Dapla-støtteteam i hver statistikkavdeling og i IT-avdelingen for å sikre kvalitet i kode og koding og bidra til å bygge fagfellesskap på tvers av avdelinger og seksjoner. Det foregår mange fellesaktiviteter.

Oppsummering: Rådet anbefalte SSB å tydeliggjøre hva som er det viktigste målet med Dapla. Rådet understreket at SSB bør styrke den sentrale oppfølgingen av framdrift og gevinstoppnåelse.

Saker til orientering:

Sak 2024/3/6 Oppfølging av tiltaksplanen fra Eurostats peer review

Dokument:
Sak2024_3_6 Notat_Oppfølging av tiltaksplanen fra Eurostats peer review
Sak2024_3_6 Vedlegg_Status for gjennomføring av peer review-tiltak

Richard Ragnarsøn fra internasjonalt sekretariat orienterte om status for oppfølging av tiltaksplanen fra den europeiske fagfellevurderingen (peer review) av statistikkproduksjonen i Norge i 2021–2022. Det skal rapporteres om status til Eurostat årlig fra utgangen av 2024 til utgangen av 2027. Oppfølging av tiltakene er innarbeidet i SSBs styringssystem. SSB har gjennomført en nasjonal rapporteringsrunde ved utgangen av 2023. Inntrykket fra rapporteringsrunden er at gjennomføringen av tiltakene i all hovedsak går som planlagt.

Rådet kommenterte at SSB, i arbeidet med å utvikle nytt søknadsskjema for mikrodata, muligens kan dra nytte av en løsning som Danmarks Statistik har laget.

Sak 2024/3/8 Veiledningstjeneste for forsøk i forvaltningen

Dokument:                   
Sak2024_3_8 Notat_Veiledningstjeneste for forsøk i forvaltningen
Sak2024_3_8 Vedlegg 1_Oppdragsbrev - veiledningstjeneste for forsøk i forvaltningen
Sak2024_3_8 Vedlegg 2_Veiledningstjeneste for forsøk i forvaltningen

Xeni Dimakos fra avdeling for metodeutvikling og datainnsamling orienterte om oppdraget SSB har fått fra Finansdepartementet om å vurdere om en veiledningstjeneste for forsøk i forvaltningen kan organiseres av SSB. Forslaget springer ut fra kjernegruppa for et bedre kunnskapssystem for håndtering av kriser. Utkastet til svar var ennå ikke behandlet av direktørmøtet. Vurderingen er at SSB besitter relevant kompetanse og kan bidra til forvaltningen. En tjeneste avgrenset til veiledning omkring metoder for forsøk vil ligge innenfor SSBs oppdrag som definert i statistikkloven. Tjenesten bør begrenses til bistand knyttet til metodevalg og praktisk gjennomføring av forsøk. Veiledning om det juridiske og etiske faller utenfor SSBs oppgaver. Det foreslås å dele veiledningstjenesten i moduler, hvor temaer som innebærer at man tar del i gjennomføringen av forsøket, skilles fra generell veiledning og forberedelser. Kostnadsanslaget baseres på brukerfinansiering i et moderat omfang.

Rådet kommenterte at koblingen til kunnskapsbehov i krisesituasjoner ikke er tydelig omtalt i notatet. SSB vil vurdere å ta inn noe om dette.

Nytt siden sist – orientering fra administrerende direktør

Publisering av ny kostholdsstatistikk

SSB publiserer ny statistikk over kostholdet i den norske befolkningen om noen uker. Datakilden er skannerdata som brukes i konsumprisindeksen.

Budsjett 2025

SSB informerte om budsjettprosessen for 2025.

Eventuelt

Ingen saker

Oslo, 4. mars 2024

Birger Vikøren
leder (sign.)

Jørgen Elmeskov
nestleder (sign.)

Grete Brochmann
(sign.) 

Wenche Dramstad
(sign.)

Oddrun Samdal
(sign.)

Astrid Undheim
(sign.) 

Helge Veum
(sign.)