Referat fra møte i Rådet 8. mai 2023 (2023/3)

Sted: Møterom Arbeid, SSB
Møtetid: Mandag 8. mai 2023 kl. 11-16

I referatet:
Til stede
Saker
Rådets behandling

Til stede:

Fra rådet:

Birger Vikøren
Claire Armstrong
Grete Brochmann
Marta Ebbing
Jørgen Elmeskov
Astrid Undheim (ikke til stede på sakene 1,2 og 9)
Helge Veum

Fra administrasjonen:

Geir Axelsen, administrerende direktør
Bjørnar Gundersen, administrasjonsdirektør
Kathrine Remers Hanssen, fung. kommunikasjonsdirektør
Marit Hoel (sekretariatet, referent)
Åsne Vigran (sekretariatet)

Øvrige deltakere:

Per Ola Haugen og Xeni Dimakos (sak 2023/3/2)
Linda Nøstbakken og Hanne Marit Dahlen (sak
2023/3/3)
Anne-Marte Krogsrud (sak 2023/3/4)
Aina Silnes (sak 2023/3/5)
Espen Kristiansen (sak 2023/3/6)
Live Rognerud (sak 2023/3/7)
Ann-Kristin Brændvang, Thorleiv Valen, Lotte Thorsen, Kristin Egge-Hoveid og Karianne Thun (sak 2023/3/9)

Saker

Til vurdering

Sak 2023/3/1: Godkjennelse av innkalling
Sak 2023/3/2: Rapport om kvalitet i offisiell statistikk
Sak 2023/3/3: Årsrapport og planer for forsknings- og analysevirksomheten i SSB
Sak 2023/3/4: Status utviklingsarbeid
Sak 2023/3/5: SSBs overordnede risikovurdering
Sak 2023/3/9: Datatilsynets vedtak om forbud mot behandling av bongdata

Til orientering

Sak 2023/3/6: Statistikktema: Konsumprisindeksen
Sak 2023/3/7: Nordisk statistikksamarbeid (Norge har formannskap i 2023)
Sak 2023/3/8: Informasjon om opplysningsplikt

Nytt siden sist – Orientering fra administrerende direktør:

Tiltaksplan peer review – er publisert
Ny kommunikasjonsdirektør
Årsmøte med FIN
SSB blir 150 år i 2026
Europeisk statistikklovgiving – endringer

Eventuelt

Rådets behandling

Rådets leder ønsket velkommen til rådsmøtet.

Sak 2023/3/1 Godkjennelse av innkalling

Dokument:
Innkalling_møte i Rådet_08-05-2023

Det var ingen merknader til utsendt innkalling. Sakslista ble godkjent.

Saker til vurdering:

Sak 2023/3/2 Rapport om kvalitet i offisiell statistikk

Dokumenter:
Sak2023-3-2_Notat_Rapport om kvalitet i offisiell statistikk
Sak2023-3-2_Rapport om kvalitet i offisiell statistikk 2023 utkast

Xeni Dimakos og Per Ola Haugen fra avdeling for metodeutvikling og datainnsamling presenterte utkast til rapport om kvalitet i offisiell statistikk. Det er den andre kvalitetsrapporten som SSB utarbeider. Informasjonsinnhentingen fra produsentene er ressurskrevende, men samarbeidet med de andre produsentene er godt. Alle produsentene har gjort forbedringsarbeid basert på den første rapporten. Kvaliteten på offisiell statistikk er generelt sett god, men det er fortsatt områder som bør forbedres.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av utkastet til Rapport om kvalitet i offisiell statistikk 2023, med de foreslåtte anbefalingene til forbedring av kvalitet i offisiell statistikk og utvikling av kvalitetssystemet.

Rådet hadde følgende synspunkter:

Oppfølgingen av kvalitet i offisiell statistikk er viktig. Det er positivt at rapporten viser forbedringer fra fjorårets rapport. Det kan gjerne forklares tydeligere hvorfor flere sentrale anbefalinger i forrige rapport må videreføres. Det er vanskelig å vurdere nivå på kvalitet, og det kan være grunn til å legge mer vekt på endringene.
Rapporten bør være tydelig på at det så langt ikke er lagt mye vekt på anbefalinger som går på tvers av produsentene. I framtida bør temaer som standardisering, for eksempel ved bruk av felles klassifikasjoner, og dataflyt innenfor systemet belyses.
Kvalitet i de administrative informasjonssystemene er vesentlig. Rapporten kan si litt mer om hva anbefalingen på dette området betyr konkret for de andre produsentene.
Det er viktig å bygge miljø for god kvalitet blant alle produsentene og involvere dem aktivt i arbeidet med å ta i bruk kvalitetsindikatorer. Samarbeid om kvalitetsforbedringer mellom produsentene kan organiseres som små, agile prosjekter, for å få god framdrift og konkrete resultater.
Kvalitetssystemet er omfattende, og det er viktig å være bevisst på forholdet mellom kost og nytte. SSB må bygge kapasitet og innrette systemet for å kunne følge opp alle produsentene. Nye produsenter som skal innlemmes i det etablerte systemet må ivaretas.
Kvalitetssystemet er i stor grad prosessorientert. Kvalitetsgjennomgangene er den aktiviteten som gir mulighet til å vurdere tallene. SSB bør vurdere om ambisjonsnivået for kvalitetsgjennomganger kan heves.

SSB svarte at kvalitetssystemet må baseres på tillit og samarbeid. Man opplever å bli tatt godt imot, og at det er godt samarbeid med de andre produsentene. Noen anbefalinger vil kreve tiltak over en lengre periode, og anbefalinger som videreføres fra forrige rapport er oppdatert og presisert. Produsentene av offisiell statistikk er heterogene, og det kan være utfordrende å finne temaer og møteplasser som er relevante for alle. En må være bevisst på at noen tiltak kan være krevende for de minste produsentene. Arbeid med standardisering, metodikk og liknende må arbeides med over tid.

Oppsummering: Rådet støttet utkastet til Rapport om kvalitet i offisiell statistikk 2023 med noen forslag til justeringer.

Sak 2023/3/3 Rådets årsrapport

Dokumenter:
Sak2023-3-3_Notat_Årsrapport og planer for forskningsvirksomheten
Sak2023-3-3_Årsrapport for Forskningsavdelingen 2022
Sak2023-3-3_Vedlegg_1_NOT2022-15
Sak2023-3-3_Vedlegg_2_NOT2022-28
Sak2023-2-3_Vedlegg_3_NOT2023-02

Linda Nøstbakken la fram utkast til årsrapport for forskningsavdelingen 2022. Det har pågått et generasjonsskifte, og flere nye medarbeidere er ansatt, men så langt har det vært en nedgang i årsverk. SSB har også ansatt noen medarbeidere i andre stillinger enn forskerstillinger for å arbeide med modellene. SSB har igangsatt et kvalitetssikringssystem for de økonomiske modellene. Modellarbeidet ligger nå i statsoppdraget. Det var nedgang i oppdragsinntektene fra Forskningsrådet i 2022. Øvrige oppdragsinntekter var omtrent på samme nivå som tidligere. SSB vil ha forskere som publiserer. Utviklingen i publikasjonspoeng per forskerårsverk er stabil. Kvinneandelen blant forskerne er 30 prosent.

Faste oppgaver for forskningsavdelingen er de økonomiske modellene og befolkningsframskrivingene. Planene framover legger vekt på å levere godt på disse oppgavene. SSB vil arbeide langsiktig for å rekruttere de beste forskerne en kan få, og målet er å få litt flere forskere i avdelingen. Viktige fagområder skal ivaretas, og den enkelte skal ha tid til forskning. Alle forskerne skal også arbeide noe med de faste oppgavene. Forholdet mellom oppdrag og langsiktig forskning må balanseres.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av utkast til forskningsårsrapport for 2022, samt vurderinger knyttet til forskerrekruttering og eksternfinansiering.

Rådet hadde følgende synspunkter:

Rapporten gir et godt bilde av forsknings- og analysevirksomheten i SSB, og dens bidrag til statistikkproduksjonen belyses bedre enn tidligere. «Impact cases» er interessante. Det ville være nyttig å få flere kvalitative vurderinger av hvilken påvirkning SSBs forskning og analyse har hatt og evaluere hva som virket godt og mindre godt i forbindelse med de enkelte prosjekter og kommunikasjonen omkring disse.
SSB kan tydeliggjøre hvordan man arbeider med prioriteringer og kost-nyttevurderinger av forsknings- og analysevirksomheten, og hvordan den vil påvirkes av den nye dataplattformen (Dapla).
Omtalen av ulike kommunikasjonskanaler, for eksempel bruk av kronikker, og effekten av disse kan gjerne utdypes i rapporten.
Det er positivt at rapporten gir informasjon om forskningsavdelingens bidrag til statistikkvirksomheten. Det er primært utviklingsprosjekter som omtales, og det kan skrives mer om det løpende samarbeidet.
SSB bør tydeliggjøre sin rekrutteringsstrategi for forskere. Det bør vurderes om et høyere tempo for å rekruttere forskere som dekker SSBs behov er mulig.
Hva er konsekvensene for SSB hvis konkurransen om midler fra Forskningsrådet fortsetter like sterkt framover? Hvordan arbeider SSB opp mot EU-finansiering av forskning og analyse?

SSB svarte at man må tilpasse seg den langsiktige trenden med økt konkurranse om oppdragsmidler. Målet er at SSB skal hevde seg med gode forskere og gode prosjekter. SSB deltar i EU-prosjekter og vil øke slik deltakelse, men man ønsker ikke å lede store EU-konsortier. Rekrutteringsprosessen pågår hele tida ved at man ser etter aktuelle forskere, både i Norge og utlandet. Utenlandske forskere som ansettes må lære seg norsk, men allmøter foregår stort sett på engelsk. I omleggingen til Dapla prioriteres statistikkproduksjonen. Forsknings- og analysevirksomheten påvirkes også, i første omgang mest indirekte. SSB vil vurdere muligheter på Dapla, men må også ta hensyn til at forskningsmiljøer i noen sammenhenger bruker andre verktøy.

Oppsummering: Rådet ga sin tilslutning til utkastet til forskningsårsrapport for 2022, med ønsker om tydeliggjøring av enkelte temaer. Rådet støttet SSBs planer for forsknings- og analysevirksomheten og var spesielt opptatt av strategien og framdriften i forskerrekrutteringen, samt mulighetene for eksternfinansiering framover.

Sak 2023/3/4 Status utviklingsarbeid

Dokumenter:
Sak2023-3-4_Notat_Utviklingsarbeid i SSB

Bjørnar Gundersen fra avdeling for administrasjon og Anne-Marte Krogsrud fra avdeling for IT la fram status for arbeidet med omlegging til Dapla, herunder teknisk tilrettelegging, flytting av statistikker og organisatoriske tiltak. Arbeidet med å utvide funksjonaliteten pågår kontinuerlig. Flere statistikker er under omlegging med forventet ferdig flytting i 2023. Det er utarbeidet veikart for utvikling av plattformen og flytting av flere statistikker. Sentralt nå står arbeidet med fellesfunksjoner, det vil si støttesystemer som brukes for flere statistikker. Folkeregisteret er etablert på Dapla. Det pågår arbeid med ny løsning for pseudonymisering av datasett som kan brukes på alle kildedata. Behovet for felles editeringsløsninger skal utredes. Utviklingsmøtet, der alle avdelinger er representert, prioriterer og styrer større utviklingsaktiviteter.

Produksjon på gamle systemer parallelt med utvikling av nye løsninger er utfordrende. Gevinstene for hele virksomheten kommer seinere. SSB har over tid arbeidet med ulike initiativ for å styrke organisasjonen i omleggingen av dataplattformen og moderniseringen av statistikkproduksjonen. Disse tiltakene handler spesielt om strategisk kompetansestyring, faglige karriereutviklingsløp, medarbeider- og lederutvikling, samt en dynamisk læreplan for Dapla.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av utviklingsarbeidets framdrift, og eventuelt råd om hvordan utviklingsarbeidet kan forbedres.

Rådet hadde følgende synspunkter:

Denne saken er svært viktig og gjennomgripende for hele organisasjonen. Rådet har behov for hyppige oppdateringer om status for arbeidet for å få et klart bilde av framdriften. Rådet ønsker også informasjon om gevinstplaner og gevinstrealisering. Det er behov for informasjon om annet utviklingsarbeid og hvilken kapasitet SSB har på ulike områder. Blant interessante temaer er maskinlæring, modernisering av prosesser og metoder for innsamling av data.
Felles editeringsløsninger på Dapla kan gi effektiviseringsgevinster. Det er viktig å ha en klar forståelse av hvilke tjenester og områder løsningene skal dekke. Denne typen fellesfunksjoner bør forberedes og utvikles i god tid, så de kan implementeres så snart de tekniske mulighetene foreligger.
Omleggingen til Dapla strekker seg over lang tid. Utviklingsarbeidet må være framoverskuende og justeres i lys av endringer som skjer i omgivelsene. Det øker kompleksiteten i arbeidet.
Det er viktig at statistikk og forskning arbeider på samme plattform. Forskerne bør også involveres, og det bør legges til rette for relevante verktøy på Dapla.

SSB svarte at statistikkproduksjonen prioriteres først i omleggingen til Dapla, men at forskning også skal over etter hvert. SSB vil komme tilbake til rådet med oppdateringer om utviklingsarbeidet og gevinstrealisering mv.

Oppsummering: Rådet mente at utviklingsarbeidet er essensielt for SSBs virksomhet framover. Rådet ønsket en bred presentasjon av alt utviklingsarbeid, herunder forklaring av veikartet for Dapla, på et seinere møte.

Sak 2023/3/5 SSBs overordnede risikovurdering

Dokumenter:
Sak2023-3-5_Notat_SSBs overordnede risikovurdering
Sak2023-3-5_Vedlegg 1 – Vurdering av gjenværende risiko fra 2022
Sak2023-3-5_Vedlegg 2 Overordnet risikovurdering 2023 - utkast

Bjørnar Gundersen og Aina Silnes fra avdeling for administrasjon presenterte utkast til overordnet risikovurdering 2023. SSB har valgt å trekke fram sju risikoer som er på aggregert nivå. Vurderingene skal sendes til Finansdepartementet 1. juni. Omverdenen er i stadig endring, og det eksterne trusselbildet er forverret. Sannsynligheten for hendelser som fører til at data og informasjon kommer på avveie, blir kompromittert eller utilgjengelig har økt. Det er også risiko for at SSB ikke rekker å legge om fra Altinn2 til Altinn3 innen fristen. SSB har bedre kontroll på overgangen til Dapla, men framdriften framover avhenger av kompetansesituasjonen. SSB er i prosess med å identifisere tiltak på de identifiserte risikoene.

Administrerende direktør ba om rådets vurdering av om risikovurderingen gir et dekkende bilde av SSBs risikoer, og om det er elementer i vurderingen som bør justeres.

Rådet hadde følgende synspunkter:

Det er hensiktsmessig å angi aggregerte risikoer, da de går på tvers og angår mange deler av SSBs virksomhet.
Det er viktig å ha et dynamisk system for risikovurdering og følge opp kontinuerlig.
Det er bra at SSB legger vekt på informasjonssikkerhet og risiko forbundet med at data kommer på avveie.
Det vil være nyttig å klargjøre hva utfordringene med omlegging til Altinn3 består i.
SSB bør vurdere om pseudonymiseringsløsningen og samling av alle data på Dapla er tilstrekkelig sikker.

SSB svarte at risikovurderingene er en integrert del av virksomhetsstyringen. Man trekker fram hendelsene med størst sannsynlighet og konsekvens for samfunnet. Når det gjelder omleggingen til Altinn3, påvirkes SSB av at fristen har blitt framskyndet underveis av Digitaliseringsdirektoratet. SSB må enten sette inn mer ressurser og gjennomføre utviklingen raskere eller få til en forskyvning av tidsplanen. SSB mener at sannsynligheten for at data kommer på avveie er lav, men hvis det skjer, vil det ha stor konsekvens.

Oppsummering: Rådet mente at risikovurderingene og oppfølgingen av de viktigste risikoene er svært viktig for SSBs virksomhet.

Sak 2023/3/9 Datatilsynets vedtak om forbud mot behandling av bongdata

Dokumenter:
Sak2023-3-9_Notat_Datatilsynets vedtak om forbud mot behandling av bongdata
Sak2023-3-9_Datatilsynets vedtak

Thorleiv Valen fra avdeling for administrasjon og Ann-Kristin Brændvang fra avdeling for person- og sosialstatistikk orienterte om Datatilsynets vedtak om forbud mot å behandle bongdata fra dagligvarekjedene, på grunnlag av vedtak om opplysningsplikt fattet av SSB.

Innholdet i vedtaket er det samme som Datatilsynet varslet i november. SSB har mulighet for anke vedtaket til Personvernnemnda, og fristen er 19. mai. SSB er som tidligere angitt uenig i vedtaket og Datatilsynets premisser og vurderinger. Saksgangen har medført at SSB ikke rekker å nyttiggjøre seg bongdataene for den kommende publiseringen av forbruksstatistikken for 2022. Vedtaket har også konsekvenser for den varslede kostholdsstatistikken. Det prinsipielle spørsmålet er hvilke konsekvenser Datatilsynets vedtak har for SSBs handlingsrom for innsamling og behandling av nye datakilder. SSB vil vurdere hva som er den mest hensiktsmessige prosessen for å få avklart dette. SSB ønsker snarlig dialog med Datatilsynet om mulige løsninger.

Administrerende direktør ba rådet vurdere SSBs ulike handlingsalternativer.

Rådet hadde følgende synspunkter:

Det er viktig å ta vare på den høye tilliten som SSB har i befolkningen. Risikoen forbundet med å redusere tilliten bør veie tungt, også selv om SSB er uenig i den juridiske vurderingen fra Datatilsynet.
SSB bør være tydelig på at det er behov for juridiske avklaringer om handlingsrommet for virksomheten. Man må også få klart fram hva som er konsekvensene av at SSB ikke får tilgang til spesifikke data. Nødvendighetsvurderingen skal gjøres separat for hvert statistikkbehov. Det kan være hensiktsmessig å vurdere nye saker som grunnlag for den videre dialogen med Datatilsynet. Det bør være en åpen og konsulterende prosess før vedtak i saker som kan være inngripende. Rådet mente at SSB framover heller bør prioritere dialog med Datatilsynet enn å anke tilsynets vedtak.

SSB sa at statistikkloven gir et viktig grunnlag for virksomheten. Det må sikres at vurderinger av handlingsrommet bygger på riktige premisser. SSB tar med seg innspillene fra rådet når spørsmål om anke og videre prosess skal vurderes. Finansdepartementet vil også involveres i drøftinger framover.

Oppsummering: Rådet mente at SSB bør prioritere å få i gang dialogen med Datatilsynet raskt. Det kan være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i nye saker, og det er viktig å forberede disse grundig og ha en konsulterende prosess. Rådet la vekt på behovet for juridiske avklaringer om handlingsrommet for SSBs virksomhet.

Saker til orientering:

Sak 2023/3/6 Statistikktema: Konsumprisindeksen

Espen Kristiansen fra avdeling for økonomisk statistikk orienterte om konsumprisindeksen (KPI). Formålet med norsk KPI er å måle utviklingen i levekostnadene til husholdningene, og statistikken er en tilnærming til det teoretiske konseptet. Espen Kristiansen presenterte kort metoder, konsepter og pågående utviklingstiltak. Han snakket også om utfordringene i 2022 med sterkt økende prisvekst, uvanlig raske og sterke skifter i strømmarkedet og økte brukerhenvendelser og medieoppmerksomhet. Til slutt sa han litt om underliggende prisvekst, såkalt kjerneinflasjon.

Rådet takket for orienteringen og kommenterte at denne statistikken er svært viktig for myndigheter og andre samfunnsaktører.

Sak 2023/3/7 Nordisk statistikksamarbeid

Dokumenter: Sak2023-3-7_Notat_Nordisk statistikksamarbeid

Live Rognerud fra internasjonalt sekretariat orienterte om at det nordiske statistikksamarbeidet startet på direktørnivå for over 130 år siden. Det var initiert av SSBs direktør Anders Nicolai Kjær i 1889. I dag er det om lag 50 nettverk på ulike statistikkområder og andre deler av virksomheten. Norge har formannskapet i 2023. Samarbeidet gir et viktig kollegialt fellesskap, og det er nyttig for SSB på alle nivåer, som ikke-medlem i EU.

Sak 2023/3/8 Informasjon om opplysningsplikt

Saken utgikk.

Nytt siden sist – orientering fra administrerende direktør:

Tiltaksplan peer review

Tiltaksplanen er nå godkjent av Eurostat, og den er publisert både på SSBs sider og hos Eurostat.

Ny kommunikasjonsdirektør

SSB har ansatt Hege Turnes som ny kommunikasjonsdirektør. Hun kommer fra NAV og har erfaring som kommunikasjonsleder fra flere offentlige virksomheter. Hun begynner 24. mai.

Årsmøte med FIN

Administrasjonen redegjorde for tilbakemeldingene fra departementet. Et tema som ble berørt var feil i noen statistikker i 2022. Feilene er knyttet til endringer i kilder eller strukturelle endringer, men det ser ikke ut til å være noen sammenheng ellers.

SSB blir 150 år i 2026

SSB har begynt å planlegge hvordan jubileet skal markeres.

Europeisk statistikklovgiving – endringer

Foreslåtte endringer handler blant annet om tilgang på privateide data. Det er uenighet mellom en del land og Eurostat på noen punkter. SSB ønsker ikke at loven skal være en minimumslov og vil heller ikke åpne for betaling for data.

Eventuelt

Ingen saker.

Møtet ble avsluttet med rådets egentid.

Oslo, 8. mai 2023

Birger Vikøren
rådets leder (sign.)

Jørgen Elmeskov
(sign.)

Claire Armstrong
(sign.)

Grete Brochmann
(sign.)

Marta Ebbing
(sign.)

Astrid Undheim
(sign.)

Helge Veum
(sign.)