Resultatene fra kvalitetsevalueringen viser at etterlevelsen av kvalitetskravene i den norske statistikkloven og Retningslinjer for europeisk statistikk i stor grad oppfylles. For noen av kvalitetskravene er imidlertid etterlevelsen ikke god nok. Det er betydelig variasjon mellom produsentene i etterlevelsen av enkelte krav.

Kvalitetsevalueringen på statistikknivå har, gjennom å involvere statistikkansvarlige, bidratt til økt bevissthet om kvalitetskravene hos de som produserer statistikkene. Det er en viktig og positiv effekt av kvalitetsevalueringen. For å øke bevisstheten mer systematisk, anbefales det at kvalitetskurs gjøres obligatorisk for alle nyansatte.

Før første gang presenteres en indikator for aktualitet som dekker all offisiell statistikk. I gjennom­snitt er aktualiteten for all offisiell statistikk noe bedre enn kravet som Finansdepartementet har til SSB, se vedlegg D. Det er stor variasjon i statistikkenes aktualitet. Statistikkprodusentene egen vurdering er at brukernes krav og forventning til aktualitet i all hovedsak oppfylles. For å unngå at indikatoren gir et upresist bilde, anbefales det å vurdere hvordan referanseperiode defineres og aktualitet beregnes.

Kvalitetsevalueringen viser at flere statistikkansvarlige ønsker seg bedre verktøy og tydeligere retningslinjer for visualisering av statistikken. Bruk av visuelle virkemidler i statistikkpublisering, bidrar til at statistikken blir enklere å forstå og bruke.

I kvalitetsevalueringen kartlegges bruken av SSBs system for kodeverk, Klass. I SSB er bruken av Klass relativt stor, men det er fortsatt statistikker som av ulike årsaker ikke bruker systemet. Produsenter utenfor SSB kan ikke legge inn sine egne kodeverk i Klass, men de kan benytte kodeverk som SSB har lagt inn. Det er et betydelig potensial knyttet til standardisering og effektivisering ved økt bruk av Klass. Klass bør derfor videreutvikles slik at flere kan ta løsningen i bruk, både i SSB og blant andre produsenter.

Kvalitetsevalueringen kartlegger omfanget av beregning, vurdering, dokumentasjon og formidling av statistisk usikkerhet. Det er kun 23 prosent som beregner statistikkens usikkerhet. En god del vurderer usikkerhet uten å gjøre konkrete beregninger. Halvparten av statistikkene blir formidlet med mulige grunner til usikkerhet i omtalen av tallene. Bevisstheten knyttet til formidling av usikkerhet kan økes, og alle produsenter bør vurdere hvordan beregning, dokumentasjon og formidling av usikkerhet kan forbedres.

For omtrent to tredjedeler av all offisiell statistikk har produsentene svart at de er av en slik type at det er behov for å ivareta statistisk konfidensialitet for å ikke avsløre informasjon om enkelt­personer eller selskaper når statistikken publiseres. For å minske risikoen for at informasjon avsløres, er det viktig at anerkjente metoder og programvare benyttes for å håndtere avslørings­kontroll. Kvalitetsevalueringen viser at for omtrent 20 prosent av statistikkene er det usikkert om statistisk konfidensialitet har vært godt nok ivaretatt ved publisering av statistikken. Dette viser at det er behov for å øke både bevisstheten og kompetansen om statistisk konfidensialitet.

Resultatene fra kvalitetsevalueringen viser at bruk av kvalitetsindikatorer, for å måle kvalitet i statistiske prosesser eller produkter, er relativt lite utbredt i produksjon av offisiell statistikk. Dette bekrefter funn fra tidligere kvalitetsevalueringer på institusjonsnivå.

I 2022 var det planlagt 113 kvalitetsforbedrende tiltak basert på anbefalinger gitt i tidligere kvalitetsrapporter, og allerede høsten 2022 var en fjerdedel av disse tiltakene gjennomført. Ved rapportering av status for til sammen 161 tiltak i januar 2024, var 42 prosent av tiltakene gjennomført.