Lave strømpriser dro ned prisveksten i 2020

Årsveksten i KPI endte på 1,3 prosent i 2020. Dette er en klart lavere prisoppgang sammenlignet med foregående år, vi må tilbake til 2012 for å finne en lavere årsvekst. Varer viste samlet en svak prisnedgang i 2020. Prisene på norske og importerte varer trakk i hver sin retning, hvor norske varer viste en prisnedgang på 5,4 prosent mens prisene på importerte varer steg 2,9 prosent. For de norske varene var det i hovedsak energiprisene som bidro til denne nedgangen. Årsveksten til KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer var i 2020 på 3,0 prosent. Dette er den høyeste målte årsveksten i KPI-JAE siden 2016.

Koronapandemien og myndighetenes tiltak for å bremse denne har påvirket både datatilgang og beregning av KPI i store deler av 2020. Hovedårsaken til den lave prisveksten er likevel ikke den pågående pandemien, men skyldes heller elektrisitetsprisene, som var på et klart lavere nivå i 2020 sammenlignet med 2019.

Nedgang i elektrisitetsprisene

Det har vært en fallende trend i elektrisitetsprisene gjennom store deler av 2020. I gjennomsnitt falt prisene for elektrisitet inkludert nettleie med 29,4 prosent. Denne gruppen er en utgiftspost for de aller fleste husholdninger, så det er en viktig komponent for å forklare utviklingen i KPI. Årsaken til prisutviklingen i 2020 er sammensatt. I første kvartal pekte NVE på fulle vannmagasiner, høy vindkraftproduksjon og reduserte gasspriser for å forklare de lave kraftprisene. I andre kvartal førte snøsmeltingen etter rekordmye snø i fjellet til lavere priser. I tillegg var det redusert eksportkapasitet ut av Norge i andre kvartal som følge av vedlikeholdsarbeid. Hovedgrunnen til de lave prisene i tredje og fjerde kvartal var ifølge NVE blant annet mer nedbør og mildere temperaturer enn normalt.

Prisene på drivstoff og smøremidler falt med 6,0 prosent i 2020. Dette er det største prisfallet siden 2001. Det kan være mange ulike grunner til utviklingen i drivstoffprisene . Kronekurs, avgiftsnivåer og de internasjonale drivstoffprisene er viktige komponenter som forklarer utviklingen i drivstoffprisene her til lands.

Høyeste årsvekst i matvareprisene på 11 år

Prisene på matvarer økte mer enn vanlig i 2020 til tross for en fallende trend gjennom 2. halvår 2020 og med et særlig markant prisfall i desember 2020. Samlet steg prisene med 3,7 prosent fra 2019 til 2020, godt over den gjennomsnittlige prisveksten. Det kan være flere årsaker til oppgangen slik som økte priser fra leverandører, effekter fra jordbruksoppgjøret, samt høyere priser på importerte matvarer. Det er usikkert i hvilken grad redusert grensehandel og færre besøk på barer og restauranter som følge av koronakrisen kan ha spilt inn på prisveksten. Om vi ser nærmere på prisforløpet på matvarer gjennom året, ser vi at prisene i 2020, sammenlignet med tidligere år, steg mer i starten av året. Det pleier normalt å være tilbudsaktivitet på en rekke matvarer rundt påsketider, som bidrar til en samlet prisnedgang i påskemåneden. I 2020 derimot ble det målt en økning i prisene ved påske. Dette må trolig ses i sammenheng med pandemien.

Særlig høy prisvekst i 2020 hadde frukt og grønnsaker der prisene steg med henholdsvis 8,1 og 5,5 prosent. Gruppen frukt består i stor grad av importerte varer, så her kan den svekkede kronekursen ha vært med å påvirke prisene. Prisene på grønnsaker steg også mye. Også denne gruppen vil være påvirket av den svake kronen, men ikke i like stor grad som frukt ettersom det produseres en god del grønnsaker i Norge.

Det er også interessant å se på prisutviklingen på jordbruksvarene samlet sett, som består av importerte- og norske jordbruksvarer. Der viser de importerte jordbruksvarene nesten dobbelt så høy vekst som de norske, med prisvekst på henholdsvis 6,0 og 3,2 prosent fra 2019 til 2020.

Importert prisvekst

Om vi utvider vareomfanget og vurderer alle importerte varer, endte prisøkningen samlet for disse på 2,9 prosent i 2020. Prisoppgangen er betydelig sammenlignet med årsvekstratene de tre foregående årene. Priser på importerte varer vil som tidligere nevnt påvirkes av endringer i kronekursen og en svekket krone vil normalt føre til høyere priser over tid. Mange butikker kjøper sine varer fra utlandet som dermed kan føre til høyere kostnader i næringslivet. Da koronakrisen traff Norge i mars førte dette til en kraftig depresiering av kronen mot euro og dollar. En euro kostet på det meste godt over 12 NOK, noe som er tidenes høyeste nivå for kronekursen mot euro. Vareimporten fra EU utgjør cirka 61 prosent av Norges totale vareimport, så valutakursen mot euro er høyst relevant for prisutviklingen på importerte varer i KPI. Uansett er det vanskelig å si noe om i hvor stor grad dette har påvirket prisveksten. I noen tilfeller kan det også ta tid før kronesvekkelsen veltes over i økte priser. Dette avhenger blant annet av hvor store lagerbeholdningene er og hvor hyppig de ulike bedriftene handler med utlandet.

Økte priser på møbler

Det har også vært en kraftig prisstigning på møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler i 2020. Prisene for denne gruppen steg med 6,6 prosent fra 2019 til 2020. Det er fristende å peke på økt etterspørsel etter interiør som følge av et år der vi alle har tilbragt mer tid hjemme og foretatt oppgraderinger i hjemmet. I tillegg er prisene for denne gruppen i stor grad påvirket av valutakursen ettersom møbler, innrednings- og dekorasjonsartikler ofte er importerte varer.